Ja, i fantasien er alt mulig. Men jeg tar fantasi alvorlig. Fantasien er en åpning mot en utvidet virkelighet. – For litt siden inviterte jeg en ikke ukjent galileer, Jesus, til kaffe. Vi nøt kaffen sammen og hadde en hyggelig prat. Da kunne jeg vel også invitere Lucifer til kaffe, for å skape litt balanse, tenkte jeg. – Jo, Lucifer tok glad imot invitasjonen, og her sitter vi. Lucifer foretrakk vanlig kaffe, krydret med littegrann kardemomme, bare litt. Jeg bød på konjakk, men Lucifer takket høflig nei. «Jeg er ikke puritaner», sa han, «men jeg drikker ikke så mye, foretrekker å holde hodet klart. Dessuten synes jeg livet er berusende nok som det er, og en kopp kaffe er jo så smakfull at det holder for en kveld. Sanselighet er jo en av mine sterkeste sider, som du kanskje vet. – Takk for invitasjonen, forresten. Det var meget vennlig av deg. Jeg setter stor pris på litt vennlighet. Det er jo ikke alle jeg kan snakke med. Det er jo så mange som mistror meg og mener jeg opererer med en skjult agenda hele tiden.»
«Ja, hvordan går det for tiden, da?», spurte jeg, «Hva holder du på med?» «Vel, det går jo så mange rykter, men det jeg alltid har vært opptatt av, er jo å bringe lys til verden. Og med det mener jeg erkjennelse blant mennesker om at de er guddommelige vesener, og at fremtiden for menneskeheten vil være lys. Jeg står på menneskets side og vil gjerne hjelpe mennesker med å utvikle sine evner og ferdigheter. Det er jo derfor jeg kalles Lucifer, Lysbringeren.»
«Hvordan er forholdet til Jahweh og til Jesus for tiden, da?», spurte jeg nysgjerrig. «Vel, som du vet har jeg aldri kommet særlig godt overens med gamle Jahweh. Jeg synes han var for humørsyk og voldelig, for å si det rett ut. Men Jesus har jeg alltid hatt stor sympati med, selv om vi er uenige på noen punkter. Jeg har forsøkt å overbevise ham, og andre for den saks skyld, om at en kjærlighetens gud aldri ville kreve noen offer, men gavmildt overøser alle med kjærlighet enten de ber om det eller ei. Men Jesus og de kristne har vært vanskelige å overbevise om dette. Det ligger mye frykt i kristendommen, frykt som jeg gjerne skulle befridd folk fra, men den sitter hardt. Og det grusomste av alt er at de skremmer med at det er meg som er ute etter å ta dem. De påstår at jeg er ondskapen selv. Men det er naturligvis bare ondsinnede rykter satt ut av gamle Jahweh. – Men la oss snakke om hyggeligere ting. Hvordan går det med deg? – Du stråler jo som en sol, og jeg ser du har gått ned i vekt i det siste. Fortell!»
Ja, praten gikk. Vi hadde jo mye interessant å snakke om. Men etter et par timer begynte jeg å bli sliten, slik jeg ofte blir, i forhold til hvem det så skal være, som er på besøk. Lucifer skjønte jo dette, takket for hyggelig samvær og dro av sted. Ja, det er jo alltid trivelig med besøk. Hvem skal jeg invitere neste gang, mon tro? – Tjahh – jeg får tenke over det. – Kanskje jeg skulle invitere selveste Jahweh? Det er jo så mange spennede muligheter, dersom man tar fantasien til hjelp
Odins Runer 