Nærhet og verdighet

(Rapport fra drømmeland)

Min guide, Taptapoui, betrodde meg at hun var en gudinne, med alt det innebærer av verdighet, kunnskaper og makt. – «Glem mitt navn. La meg være et mysterium» sa hun til meg, «Jeg er større enn mitt navn. Jeg har mange navn. Jeg er mer enn navn kan romme.»

«Når jeg har fått vite det, betyr ikke det at du bli mer fjern og utilgjengelig for meg?» spurte jeg.

«Neida, min venn, tvert imot. Det betyr at vi kommer hverandre nærmere, for du er også guddommelig, selv om du ikke legger merke til det nå. Min oppgave er å vekke deg fra søvnen, få deg til å huske hvem du er.»

Jeg omfavnet henne og kysset henne på kinn. Hun omfavnet meg og slapp meg ikke.

Odin treffer Hekate

(Rapport fra drømmeland)

Når jeg er helt utslitt og og det ikke er filla igjen av meg, kommer det ofte trøstende og oppmuntrende drømmer, som får meg til å føle meg bedre.

I natt drømte jeg om gudinnen Hekate. Hun kom til meg i sin jomfru-skikkelse og ga meg en hemmelig gave. Jeg betalte henne 15 kroner. Hun ble rørt og glad.

Så fortalte hun meg: «De sier jeg kommer i tre skikkelser – jomfru, mor, og gammel vis kvinne. Men dette er bare en del av sannheten. Jeg viser meg i tusen skikkelser, min venn, Jeg er i hemmelighet tilstede i enhver kvinne du møter – bare se nøye etter, så ser du meg.» Og tusen takk sier jeg, for fine drømmer. Føler meg bedre nå.

Ja det stemmer nok, det. Jeg har alltid sett etter gudinner, og finner dem ofte i kvinner jeg møter. Men det er ikke alltid disse kvinner ser gudinnen i seg selv. Og selv er jeg ofte for sjenert til å gjøre oppmerksom på den. Men jeg er alltid glad for at den er der.

 

Jeg var på gudinne-jakt da jeg innledet forholdet til Vibeke. I kontakt-forumet kalte hun seg til og med «Gudinnen», og det passet jo bra. Jeg lever med en gudinne, og trives så godt med det.

Drømmenes språk

Det finnes en bestemt ordbruk, en spesiell måte å snakke på, som jeg kaller drømmenes språk. Jeg kan ikke definere det, men jeg kjenner det så godt igjen når jeg hører det. Jeg kan møte det i poesiens verden. I perioder har jeg hørt det (sett det skrevet) av venner på Facebook. Jeg lar meg fascinere og sier fra hva jeg opplever.

Etter hva min kjære fru forteller meg hender det jeg kommer i et spesielt modus selv, og snakker drømmenes språk i en periode.

Grunnen til at jeg kaller det drømmenes språk, er at jeg mest støter på det i drømme, der noen jeg møter ofte i drømmeland, snakker til meg på slikt vis.

 

Er sjakk en religion?

Tja, man skulle ikke tro det – men det finnes faktisk en «sjakkens gudinne». Caïssa heter hun. – Caïssa ble først nevnt i et 658-linjers dikt kalt «Scacchia, Ludus», publisert i 1527 av Marco Girolamo Vida. Vida beskriver i et latinsk heksameter et parti sjakk mellom Apollon og Merkur bevitnet av de andre greske gudene. I diktet blir tårnene beskrevet som rustningskledde howdaher på montert på ryggen til elefanter, og løperne ble beskrevet som bueskyttere;

Tum geminae, velut extremis, in cornibus arces hinc atque hinc altis stant propugnacula muris quae dorso immanes gestant in bella elephanti.

(Deretter tvilling, som om ved slutten, festninger i hjørnene, her og der står festnings-voller med høye murer, umåtelige, blir båret i krigen på elefantenes rygger.)

Caïssa gikk også under navnet Scacchia Caïssa blir referert til i sjakkommentarer. Garry Kasparov bruker denne referansen nå og da, særlig i hans episke My Great Predecessors i fem bind. Det har også blitt brukt som et fast uttrykk for å være heldig, «Caïssa var med meg», eller når man vil ønske noen lykke til i et vanskelig sluttspill eller etter et uklart offer, «Caïssa være med deg / stå deg bi». Det første (russiske) sjakkprogrammet som vant verdensmesterskapet for sjakkprogrammer i 1974 het Kaissa.