Båndkutting-ritualet

Båndkuttings-ritualet – hva er det?

Båndkutting er et lite rituale, en guidet meditasjon, der man nyttiggjør seg det faktum at kroppen ikke vet forskjellen mellom fantasi og virkelighet. For de som stusser på dette, er det nok å minne om hva man kjenner i spyttkjertlene hvis man i fantasien tar en solid jafs av en sitron. Man kan kalle det anvendt psykologi hvis man vil, eller man kan kalle det for heksekunst. Det spiller i grunnen ingen rolle. Hovedsaken er at det virker, og det vil man merke at det gjør. Mange har overvunnet store hindringer i sitt liv ved hjelp av dette.

For hvem kan det brukes?

Båndkutting er et rituale som brukes dersom noen har negative bindinger til et annet menneske, og ønsker å komme fri fra disse bindingene. Problemet kan være at man blir dominert av noen, at det noen man ikke tør å møte, at man konstant synes synd på noen, at man føler seg manipulert av noen, eller at noen man omgås tapper en for krefter uten at man vet hvorfor. Å kutte bånd er ikke det samme som «å ta avstand fra». Ektefeller eller kjærester kan godt gjennomføre et båndkuttings-rituale seg imellom, for ritualet løsner kun de negative, forstyrrende bindinger. Når disse er løsnet, blir samværet mer utvungent og naturlig.

Hvordan gjennomføres det?

Båndkutting er en guidet meditasjon i tre faser – der klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. – Det er viktig at klienten slapper godt av, blir så dypt avspent som mulig. Dyp avslapning grenser inn på tilstanden hypnotisk transe. Det er en tilstand der fantasiens verden blir ganske levende, en tilstand mellom virkelighet og drøm der de indre bilder blir sterke. Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Og det er en tilstand der man er lett å påvirke, hvilket er ønskelig i en situasjon som denne. Foretar man båndkutting på seg selv, blir det som en slags selvhypnose.  Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Derfor er det tilrådelig å bruke den tid som trenges for å komme inn i en dypt avspent tilstand – Så over til selve gjennomføringen.

Første fase er gjensidig tilgivelse.

Klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. Hvis det er du selv som er klienten: Ta det med ro, slapp godt av. Prøv å se for deg vedkommende du skal bryte bånd med. Legg merke til personlighet, utstråling hos vedkommende. – Still så et spørsmål: Alt vondt jeg har gjort deg – jeg kjenner kanskje ikke til alt – men du vet vel hva som har såret deg – kan du tilgi meg det?

Som regel vil vedkommende tilgi. Men dersom det skulle oppstå problemer, kall på vedkommendes høyere selv, be om at han skal forstå hva tilgivelse innebærer. Tilgivelse er å sette seg selv fri. Tilgivelsen kommer, før eller senere. Når du har fått tilgivelse, kan du gå videre.

Forestill deg så at vedkommende spør deg selv om du kan tilgi. Kan du det? Kjenn etter. Har du problemer, så be om en hjertets forståelse av hva tilgivelse egentlig innebærer, hva det vil si å tilgi, hvordan det føles. Når du har gitt tilgivelse, kan du gå videre.

Andre fase er gjensidig tilbakeføring av energier.

I alle relasjoner, så utveksles det energier. Alle kjenner vel uttrykket: «Jeg har gitt hele min sjel». I annen fase forstiller man seg den andre, og ber om å få tilbake den energi, de sjels-biter av deg som sitter hos vedkommende. For vedkommende er det jo bare fremmedelementer, men for deg er det selve livsenergien. Du ser vedkommende samtykke og du ser for deg strømmer av energi som flyter fra ham renses i lyset og går tilbake til deg. Ta deg god tid. Føl hvordan energien og velværet vokser.

Så forestiller man seg at den andre ber deg om å gi tilbake den energi du bærer på, som ikke egentlig er din, for bare er fremmedelementer hos deg, men som for vedkommende er selve livsenergien. Du sier gladelig takk, slipper energiene fri og ser for deg at de flyter ut av deg og tilbake til vedkommende. Legg merke til hvordan både du selv og den andre fylles med velvære og energi.

Tredje fase er kutting av de usynlige følelsesmessige bånd

som går fra kropp til kropp, fra chakra til chakra. Ta deg god tid til å føle båndene som går mellom dere, fra ditt rot-chakra til vedkommendes, fra ditt hjerte-chakra til vedkommendes, og likedan for alle chakraene.

Forestill deg at du i din høyre hånd har en magisk kniv. Det magiske ved den er at den kan skjære over ethvert bånd, uansett hvor seigt og sterkt det måtte være. Se for deg at du i din venstre hånd holder en strålende, lys og vakker magisk diamant. Det magiske ved den er at den kan lege og forsegle ethvert sår, uansett hvor stort og dypt det måtte være. Med disse (fantasi-)våpen i hende er du klar til å kutte bånd, til å oppløse alle negative bindinger.

Det er klienten som fører kniven. Hvis du selv er klienten, er det du selv som fører kniven, med din høyre hånd, og du selv som fører diamanten, med din venstre. – Begynn med nederste chakra og arbeid deg oppover. Båndet som går inn til ditt rot-chakra, kutt det med kniven helt inntil huden. Se så for deg at båndet løsner, flagrer bort og går i oppløsning. Før så diamanten inn mot kutt-stedet, slik at eventuelt sår leges og forsegles.

Etter å ha arbeidet seg oppover gjennom de syv chakraer, kan klienten tillate seg å puste ut, føle på friheten.

Og hva så?

Man føler kanskje, etter å ha gjennomgått ritualet, en viss frihet. Men det kan hende man likevel tviler på effekten. – For å teste dette, kan man gå inn i fantasien på ny, for å se vedkommende for seg. Føles det ubehagelig nå? – Nei, det gjør antakelig ikke det. – Men den store testen kommer når man skal møte vedkommende i «den virkelige verden». Det er gjerne her man opplever for alvor hvor sterke virkningene av båndkuttings-ritualet har vært. Mange blir ganske forbløffet over hva de da opplever – hvor uanstrengt, sikkert og trygt man kan omgås den andre.

ed-1

Reklamer

Hmmm, interresting

Jeg kom på en morsom episode igjen. Under et seminar som ble holdt på et hotell et eller annet sted i Norge var vi kommet så langt som til middagen. Det var selvbetjenings-buffet, og det var en flytende grense mellom hovedretter og desserter. Jeg ble svært forundret da en amerikaner forsynte seg med noen skiver stekt flesk som han helte vaniljesaus over. Kanskje burde jeg sagt fra, men det var for sent.

Så jeg fulgte spent med da han satte seg og begynte å spise. Etter at han hadde tygget litt, stoppet han opp og stirret forundret og tankefull ut i lufta. Så sa han til sin kone: «Hmm, interresting!» og fortsatte å spise, litt langsomt, vel og merke. Så han trodde nok det var en lokal rett og at andre lands mat kan være uvant for utlendinger. Men han hadde et åpent sinn og var villig til å satse på fremmed gastronomi til tross for at det kunne være uvant.

Å velge virkelighet

Det finnes så mange virkeligheter, men jeg tror det er lurt, å la livet på jorden være et bevisst valg, å se på det som et privilegium. Det er nok ikke alle unnt, å oppleve dette.

Helt fra jeg var ganske liten, lengtet jeg etter å reise langt, for å oppleve fremmede planeter, for å kunne møte fremmede livsformer og kulturer, drevet av nysgjerrighet og forskertrang.

Men så plutselig innså jeg, at mine lengsler jo var gått i oppfyllelse. Jeg var jo ankommet her, på planeten vi kaller jorden, fri til å se meg om og registrere inntrykk så mye jeg ville, og til å bli kjent med andre som var innom, utveksle tanker og erfaringer. Føler meg takknemlig.

10204970504082634

Tror jeg på UFO’er?

Joda, jeg tror at det finnes flyvende objekter, og jeg tror at noen av dem er uidentifiserte. UFO = Uidentifisert flyvende objekt. Ergo tror jeg på UFO’er.

Men spøk til side – finnes det fremmed liv i universet? – Ja det er jeg helt overbevist om. Det finnes fremmed liv helt innpå oss. Igår, da jeg skulle på butikken, møtte jeg en mann som jeg ikke kjente. Han var altså en fremmed – og han var i høyeste grad levende, så levende at han hostet og snøt seg. Så ja – man må vel kunne kalle det et «encounter of first degree». Jeg har møtt fremmed liv ansikt til ansikt, i universet, nærmere bestemt på Hebekk i Ski.

Men spøk til side enda en gang – tror jeg at det kan finnes liv på andre planeter? – Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Det er jo så mange av dem at det ville være ytterst besynderlig / merkverdig om det ikke fantes liv på noen av dem, intellligent liv til og med.

Men skulle de komme på besøk, vil jeg anbefale dem å være meeget forsiktige. Mennesker er jo så redde og aggressive at de besøkende høyst sannsynlig ville bli skutt i filler før de rakk å si «før oss til deres leder» – dessverre. Så tiden er kanskje ikke den beste for å komme på besøk akkurat nå – men om noen år, så kanskje?