Gaver fra mumie og tiger

(Rapport fra drømmeland)

En natt befant jeg meg på et overbefolket konferansehotell. Det var såpass fullt at folk satt på stoler og hørte forelesninger til og med i korridorene. Så det var vanskelig å komme seg frem og å finne ut hvor man skulle.

Men jeg hadde med meg en tjener, som fikset alt for meg, så da gikk alt som smurt. – Men denne tjeneren var en slags mumie, nesen var borte, og det venstre øyet likeså. Under løsnede bandasjer kunne jeg se deler av hodeskallen – men det gjorde ingenting. Han var så blid, sympatisk, vennlig og grei at man knapt la merke til det – dessuten var han svært elegant kledt, i en kaftan med fint snitt – stoffet var brodert av silke og gull – og så rent og nystrøket ut. Så flotte klær har jeg aldri sett.

Plutselig dukket han opp med en svært spesiell flaske vin. Flasken så ut som et overflødighetshorn. Det var en personlig gave fra ham til meg. –

Litt senere kom et bud med en tilsvarende flaske. Denne gang fikk jeg beskjed om at den var sendt meg som en gave fra en Facebook-venninne som pleide å kalle seg for Tiger.

 

Odin treffer Hekate

(Rapport fra drømmeland)

Når jeg er helt utslitt og og det ikke er filla igjen av meg, kommer det ofte trøstende og oppmuntrende drømmer, som får meg til å føle meg bedre.

I natt drømte jeg om gudinnen Hekate. Hun kom til meg i sin jomfru-skikkelse og ga meg en hemmelig gave. Jeg betalte henne 15 kroner. Hun ble rørt og glad.

Så fortalte hun meg: «De sier jeg kommer i tre skikkelser – jomfru, mor, og gammel vis kvinne. Men dette er bare en del av sannheten. Jeg viser meg i tusen skikkelser, min venn, Jeg er i hemmelighet tilstede i enhver kvinne du møter – bare se nøye etter, så ser du meg.» Og tusen takk sier jeg, for fine drømmer. Føler meg bedre nå.

Ja det stemmer nok, det. Jeg har alltid sett etter gudinner, og finner dem ofte i kvinner jeg møter. Men det er ikke alltid disse kvinner ser gudinnen i seg selv. Og selv er jeg ofte for sjenert til å gjøre oppmerksom på den. Men jeg er alltid glad for at den er der.

 

Jeg var på gudinne-jakt da jeg innledet forholdet til Vibeke. I kontakt-forumet kalte hun seg til og med «Gudinnen», og det passet jo bra. Jeg lever med en gudinne, og trives så godt med det.

Operasjon Hjertrun

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var teknolog, systemutvikler, men såpass selvstendig at jeg sjelden var innom jobben. Tror ikke de likte meg noe særlig der, men jeg leverte resultater, så de var avhengige av meg.

Da jeg en dag stakk innom jobben (gamle menn med dress), ble jeg mottatt av en meget ivrig og entusiastisk personalsjef. Jeg hadde fått en svært betydningsfull gave, sa han. Gaven inngikk i en operasjon kalt Hjertrun. Den var ikke kommet ennå, men det var svært viktig å få registrert mine preferanser, da det kunne ta flere år å få byttet den etter at den var levert.

Operasjon Hjertrun var knyttet til innføring av en helt ny type teknologi, der analytisk, kreativ intelligens ble kombinert med emosjonell, spirituell intelligens. Det eneste problemet som gjensto var databasemessig inkompatibilitet. Mens databasestrukturer inntil nå hadde vært ganske rigide, ville de nye strukturer være nærmest organiske i sin fleksibilitet.

Men jeg forsto umiddelbart hvordan jeg skulle løse dette. Jeg ville legge ved et notat.

 

Barmhjertighets-drap

(Rapport fra drømmeland)

Jeg lå i en sykeseng. En søt og hyggelig kvinne kom inn for å gi meg noe å drikke, satte glasset på nattbordet mitt. På grunn av mine synske evner visste jeg det var gift, og jeg kom ikke til å drikke det. Men jeg forundret meg over situasjonen, og lot som ingenting, bare observerte, interessert.

Kvinnen smilte søtt og så på meg med et dvelende blikk, som om hun var fornøyd over å ha gitt meg en gave, og frydet seg hjertelig over hvilken glede jeg ville ha av den. Hun så vel på det som en gave å skjenke meg døden. Det var tydeligvis godt ment. – Ja, hun er vel litt gal, da, tenkte jeg. Men det var jo intet problem. Jeg hadde jo gjennomskuet henne.