Et ryddig alter – et ryddig sinn

Jeg har vært ekstremt sliten i en periode, og det har vært mye rot omkring meg. Men jeg husker jo, jeg vet jo så godt, at mitt alter gjenspeiler mitt sinn, at et ryddig alter gir ro i sinnet. Så jeg jobber med meg selv ved å jobbe med mitt alter. Et ryddig alter gir ro, balanse og orden i sinnet.

Kanskje jeg kan inspirere andre til en lignende praksis. Bygg et alter omkring ditt hjerte, omkring det du skatter høyest i ditt liv og i ditt univers. På den måten får du muligheten til å nærme deg det, til å influere det og til å samstemme deg med dine høyeste idealer, slik at ditt hjerte slår i takt med jordens, og universets hjerte.

alter.jpg

Reklamer

Complexio oppositorum

Motsetningenes forening – det er også en del av meningen med livet, i hvert fall for meg. Når jeg tenker over hva som er mine hjertesaker, hva jeg elsker å beskjeftige meg med, har det med slikt å gjøre – det å bringe himmelen ned på jorden, det å forene det rasjonelle og det irrasjonelle, virkeligheten og fantasien, det å skape en syntese mellom våkenland og drømmeland. Det er derfor jeg arbeider med å erobre drømmeland, forsøke å finne ut av hvordan naturlovene der fungerer, for å kunne dra nytte av det. Og det er derfor jeg ser etter det magiske i tilværelsen. Når jeg tenker tilbake, har det alltid vært slik for min del. Og jeg trenger ikke nødvendigvis å oppnå noe. Å arbeide med det er mål nok i seg selv.

Et ryddig alter – et ryddig sinn

Jeg har vært ekstremt sliten i en periode, og det har vært mye rot omkring meg. Men jeg husker jo, jeg vet jo så godt, at mitt alter gjenspeiler mitt sinn, at et ryddig alter gir ro i sinnet. Så jeg jobber med meg selv ved å jobbe med mitt alter. Et ryddig alter gir ro, balanse og orden i sinnet.

Kanskje jeg kan inspirere andre til en lignende praksis. Bygg et alter omkring ditt hjerte, omkring det du skatter høyest i ditt liv og i ditt univers. På den måten får du muligheten til å nærme deg det, til å influere det og til å samstemme deg med dine høyeste idealer, slik at ditt hjerte slår i takt med jordens, og universets hjerte.

alter.jpg

Underjordisk tilværelse

(Rapport fra drømmeland)

I denne drømmen befant jeg meg dypt under jordens overflate. Jeg beveget meg langs korridorer, med tapet på veggene og med grønnmalte dørstokker i grovt treverk, Dørene var av tre, som på gamle gårdsbruk. Men korridor-systemet var oppstykket og isolert. Så det var egentlig ingen vei ut.

Men det gjorde ingen ting, for jeg hadde evnen til å bevege meg gjennom fjell. Og jeg kunne sveve fritt opp og ned langs dype sjakter. Jeg gikk langs disse korridorene og imellom dem, og etter hvert kom jeg ut i en sal der jeg møtte en gruppe ungdommer, hyggelige, litt hippie-aktige og på min alder (ca. 30 år gamle i drømmen). Det var planlagt en ekspedisjon, som jeg gjerne ville delta på. Vi vandret langs underjordiske stier, og kom etterhvert frem til en grotte der vi skulle overnatte.

abub

Det var endel telt der allerede, hvor det oppholdt seg endel utenomjordiske vesener. Inne i teltene sov de utenomjordiske i uthulte steiner. De hadde menneskekropper, men deres ansikter var hunde-ansikter. De var alle ikledd en slags romdrakter for å beskytte seg mot vår atmosfære som var svært fremmedartet for dem. Selv om de sov hadde de øynene åpne og kunne se oss. Deres øyne var vennlige og kloke, slik at man umiddelbart kunne føle vennskap og sympati. Vi forlot de utenomjordiske og fortsatte vandringen langs de underjordiske stier.

Så så vi til sist en lysning. Vi kom ut og beveget oss langs en trang og dyp grøft i en åker og ut til en bebyggelse av hvite hus med røde teglsteintak i et fjell-landskap med utsikt til havet langt der nede. Det minnet meg litt om Lambertseter, drabantbyen til Oslo der jeg vokste opp. Slik sluttet drømmen. Jeg satte igjen med følelsen av at alle mine problemer var løst, at alle mine sorger var forbi, og at fra nå av kom alt til å gå bra.

Lofotens natur

Jeg møtte i drømme en venninne fra tiden i Rondane, Anne-Karin, som bor i Lofoten.

Hun sa til meg: Jeg skulle gjerne fortalt om den vakre naturen i Lofoten, men jeg kan ikke.Naturen der er så mye mer enn bare natur. Hvis jeg fortalte, ville den bli bare natur igjen. Det er som en vidunderlig bestevenninne-hemmelighet mellom meg og moder jord. Jeg kan ikke fortelle den til noen, for da ville det ikke være noen vidunderlig hemmelighet lenger.

 

Mellom aktene

En kopp kaffe mellom aktene – å nyte livet mellom livene – å se ting i perspektiv. Noen tanker på sengekanten en fredagskveld.

Dengang jeg var student i Oslo gikk jeg mye på Operaen. Vi var en liten gjeng. En av oss var lys-tekniker der, så vi hadde gleden av å se noen forestillinger oppe fra lys-broen, der vi lå på maven og så forestillingen rett ovenfra – et guddommelig perspektiv kan man kanskje kalle det.

Og i pausen ble vi ledet langs stål-trapper og trange korridorer ned i skuespiller-kantinen, der vi drakk kaffe sammen med opera-sangere i full mundur. Der var fiender plutselig venner igjen, som smilte og lo, komplimenterte hverandre med roller godt spilt. –

Av og til tenker jeg på livet her på jorden som et teaterstykke, en gigantisk såpeopera, der man spiller sine roller etter beste evne. Noen spiller skurker, noen spiller helter, men de fleste spiller småroller.

Uansett, i livet mellom livene tror jeg man kan møtes på samme måte som opera-sangerne i kantinen, være venner og komplimentere hverandre med roller godt spilt.

 

Å velge virkelighet

Det finnes så mange virkeligheter, men jeg tror det er lurt, å la livet på jorden være et bevisst valg, å se på det som et privilegium. Det er nok ikke alle unnt, å oppleve dette.

Helt fra jeg var ganske liten, lengtet jeg etter å reise langt, for å oppleve fremmede planeter, for å kunne møte fremmede livsformer og kulturer, drevet av nysgjerrighet og forskertrang.

Men så plutselig innså jeg, at mine lengsler jo var gått i oppfyllelse. Jeg var jo ankommet her, på planeten vi kaller jorden, fri til å se meg om og registrere inntrykk så mye jeg ville, og til å bli kjent med andre som var innom, utveksle tanker og erfaringer. Føler meg takknemlig.

10204970504082634