Urbane filurer

Jeg hadde så mange drømmer i natt, og noen av dem var jo fornøyelige. Urban hipster som jeg var, besøkte jeg en superkul kafé, for å drikke barista-tilberedt latte. Ved et bord like i nærheten satt to andre kule fyrer, kanskje enda mer urbane enn meg. De spurte om å få låne spaserstokken min, da den så så kul ut.

Jeg gikk for å hente meg enda en latte, men da jeg kom tilbake var såvel de kule fyrene, samt spaserstokken min borte. I stedet hadde de lagt igjen to tynne og ødelagte stokker av dårlig kvalitet.

For noen kjeltringer, tenkte jeg. Dette viser at man ikke alltid kan stole på folk, selv om de ser aldri så kule ut. – Men med sterke intensjoner og kraftig virkende magi, reverserte jeg situasjonen, slik at stokken min var hos meg igjen, og de elendige stokkene de hadde etterlatt ville være hos dem. Til pass for dem, tenkte jeg. – Svart magi, kanskje, men rettferdig.

Hos César i Bergen

(Rapport fra drømmeland)

Bistro-verten César fra Marseilles, kjent fra Pagnol’s trilogi Marius-César-Fanny, hadde startet en kunstkafé som var populær blant kultur-eliten. Den lå i Bergen. César selv var den vanlige joviale og temperamentsfulle typen som i bøkene. Det var Isdalskvinnen som hadde tatt meg med dit og introdusert meg for César, som jeg etterhvert ble godt kjent med. Over et stativ med antikviteter hang undertøyet mitt, som var vasket, klart til å foldes sammen og legges i skap hjemme. Jeg beklaget at jeg hadde glemt det hos ham, men César bare lo, klappet meg på skulderen og sa, at det var helt i orden. Mitt undertøy var like kulturelt som alt annet han hadde liggende.

Putin og Keith Richards

(Rapport fra drømmeland)

Jeg har hatt en serie drømmer om Putin. Jeg har også hatt en serie drømmer om Rolling Stones, men her fant jeg en drøm som knytter disse to seriene sammen, da Putin møter Keith i denne drømmen. Jeg hadde faktisk glemt den helt, men var glad for å finne den igjen nettopp. Og drømmen den var slik:

Tilstede rundt kjøkkenbordet, hjemme hos Vibeke og meg, satt Vladimir Putin og bikkja hans, den gule labradoren, den som vi ble kjent med i en tidligere drøm, der Vibeke og jeg traff Putin med hund på kafé i Moskva). Øvrige personer rundt frokostbordet var Keith Richards fra Stones, Vibeke, jeg og katten vår, hennes majestet dronning Sofie. –

Vi skulle diskutere arkitekturen i østblokkland, og spesielt gamlebyen i Sofia, hovedstaden i Bulgaria.

Putin mente de gamle bygningene kunne danne kulisser til en skrekkfilm men at de også kunne danne en fin bakgrunn til romantiske ridder-filmer.

Keith sa noe slikt som: «I just dig those freaky buildings» (med et skøyeraktig glis). –

Putin kommenterte ett eller annet på russisk: «Brasnjiisj njega njetnos !» (eller lignende). – Hennes majestet mjauet samtykkende.

Smaken av Rolls Royce

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var ute og kjørte i en beige taxi, en Mercedes, sammen med noen venner. Det var tett trafikk – rushtid. Vi var like i nærheten av Østbanestasjonen (Oslo S). En stor , grå Rolls Royce Silver Ghost gled frem i filen til venstre for oss. Plutselig svingte den over i vår fil og presset oss ut av veien.

Taxien vår havnet nede i en grøft, men ingen kom til skade. Selv hadde jeg lynkjapt hoppet ut av taxien da det hendte og satt oppe på veikanten. Det ble ringt etter kranbil.

En distre direktør-type i gul frakk steg ut av Rollsen. Han hadde glemt å bruke håndbrekket, slik at Rollsen rullet langsomt mot meg.

 

«Husk bremsen da, mann», ropte jeg til ham. Irritert og sur bøyde han seg inn i bilen og trakk til håndbrekket. Direktøren virket helt sprø – virket som om han hadde sine tanker et annet sted, men han lirte av seg noen fyndord, som f.eks. «problemer egner seg best for komitéer».

Jeg hadde overhode ingen sympati for ham, så før jeg gikk, rappet jeg et ukeblad fra ham og tok meg en jafs av Rollsen – mm det smakte Mars-sjokolade – men jeg fikk nøye meg med én jafs – måtte jo tenke på kaloriene. Så tok jeg med meg ukebladet og gikk inn på jernbanekaféen.

 

Spøkelses-torget og De dødes kafé

(Rapport fra drømmeland)

Jeg la min vei nedom spøkelses-torget der sjelene vandrer i ring
Så slo jeg meg ned på de dødes kafé og så meg forundret omkring
Fra kjelleren kom det et underlig vesen som ville servere meg te.
Men teen var kjølig og jeg ville nødig forbli på så skummelt et sted.

Jeg brøytet meg vei mellom gjenferd og ånder til ute på gaten jeg stod
Så sto jeg en stund der og hev etter pusten før bort i fra torget jeg dro
Snart nøt jeg å vandre i lysere gater enn de jeg var kommet ifra
Med solskinn på hatten og varme i kroppen så syntes jeg livet var bra.

Men etter en stund syntes livet å kreve mer spenning, mystikk og «hallo»
Brått skiftet jeg retning, jeg ville jo leve. Tilbake til torget jeg dro.
Og spenningen grep meg, jeg kunne jo kjenne ar dette var stedet for meg.
Med teen på bordet og mørke omkring meg så hørte jeg noen si «hei»

Så tok jeg en neve og ristet den grundig var pussig å hilse på deg
Jeg var ikke vant til å hilse på gjenferd men følte at fyren var grei
Han himlet med øyne, han stammet og stotret og ga meg en viktig beskjed
Her på kaféen finner du bare de sjeler som ikke har fred

Men fred kan jeg gi deg, jeg svarte tilbake du trenger kun stole på meg
Et lys vil jeg skape, som du kan gå inn i til noen som venter på deg
Og ta med deg flere, det er bedre for dere som lever i skyggene her
å tre inn i lyset, der veien for dere en vei til himmelen er