(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Faget er kjemi og emnet er farmakologi. Professoren skriver på tavlen mens han uttaler – med autoritet og sterk overbevisning:
«Cryonite is the most relaxing substance in the world. In fact, it gives a whole new meaning to the concept relaxation.»
Det var den samme professoren som i en tidligere drøm foreleste om metallet «Equilibrium».
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Vi var samlet ca 20 elever rundt en morsom og inspirerende lærer som underviste oss om Brahms og Beethoven. Vi gjennomgikk de siste strykekvartettene til Beethoven, kalt «de gale strykekvartettene», blant annet opus 133 – «Grosse fuge». Som kjent var Beethoven døv da han komponerte disse, så han kunne ikke høre sin egen musikk annet enn i tankene. På slutten av sitt liv sprengte han noen grenser for hva musikk kunne være. Han ble mer og mer eksperimentell i sitt uttrykk, og voldsomt kraftfull. –
Det viste seg at Brahms også hadde slike sider. Vi ble presentert for noen av Brahms sine aller seneste verker.
Læreren (eller professoren om man vil) hadde hele tiden noen overraskelser på lur, noen gaver han ville dele ut til elevene. Han var så populær og så interessert selv, at undervisningen kunne foregå flere døgn i strekk. Når man ble for trett, sov man bare, det var helt greit det, mens undervisingen fortsatte. Noen ganger sov professoren, mens studentene diskuterte det de hadde lært. –
Det var en fin drøm. Tusen takk for inspirerende undervisning, sier jeg.
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Faget var historie og temaet var Egypt.
Det ble undervist om Egypt i tiden da pyramidene i Giza ble bygd. Undervisningen foregikk på engelsk. Professoren brakte oss med sine ord tilbake til Egypt, der vi fikk stifte bekjentskap med en helt spesiell yrkesgruppe, noen høyt respekterte spesialister.
Spesialistene, som ble kalt «kongemakere», hadde et godt utvalg av teknikker for å bygge opp et menneske på det åndelige plan. En av teknikkene de brukte ble kalt «fifty jars of light».
Det ble brukt tekniske hjelpemidler. Vi ble fortalt om hva det var, om fremstillings-prosessen, og om hvordan det ble brukt. Etter at jeg våknet husket jeg ikke i detalj noe særlig om denne teknikken, men jeg har en følelse av at jeg har lært noe likevel.
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Faget var uorganisk kjemi og temaet var metaller.
Professoren skrev på tavlen mens han sa:
«Equilibrium is the strongest metal in the world. – It has the power to restore truth».
Han snakket engelsk med tysk aksent. Det finnes ikke noe slikt metall i våkenland, men det finnes altså i drømmeland. Så i drømmeland kan man bruke dette metallet til å gjenopprette sannheten. – Kjekt å vite.
(Equilibrium er forøvrig et latinsk ord som betyr «likevekt» / «balanse»).
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Faget var kunsthistorie. Emnet var Chagalls akvareller.
Professoren spurte retorisk: Hva er hemmeligheten bak den spesielle glød man finner i Chagalls akvareller? – Jo det skal jeg fortelle dere nå, og dere er de første som får vite. –
Chagall samlet sine tårer på flaske og brukte tårevann når han malte. Penselen var alltid fyllt med tårer når den strøk over de tørre blokkene med vannfarge. Dette er den egentlige bakgrunnen til at Chagalls akvareller blant innvidde kalles for «gråtens barn». For uten tårer kunne han ikke male. Tårene var kilden til hans kunst.
(Rapport fra drømmeland)
(Ubiversity of the Night)
Da jeg bestemte meg for å skrive ned denne drømmen, som jeg hadde inatt, så jeg på klokken, og merket meg at den var 11:11. Det må vel bety at det er viktig å få den skrevet ned.
Vel det var en av disse universitetsdrømmene igjen (Université de la Nuït). Professoren viste oss en plansje lignenede bildet nedenfor, en syvarmet lysestake. Så spurte han oss om hva en slik lysestake ble kalt. Jeg sa at den kalles «Menorah» og er et hellig symbol i den jødiske religion. Originalen skal ha stått i Salomos tempel.
Professoren korrigerte meg. «Nei», sa han, «en slik lysestake kalles simpelthen «en syvarmet lysestake». «Hmm», tenkte jeg. «Det var et svært så «matter og fact svar». Meningen må nok være: «Ikke gjør ting mer kompliserte enn de er».
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Yippi. Tilbake i seriedrømmene jeg kaller Nattuniversitetet. Denne gang var faget Skandinaviske Språk og temaet var Dimininutiv (kjælenavnsformen av personnavn).
Professoren brukte pekestokken der han pekte mot tavla og forklarte.
«I de skandinaviske språk», sa han, «forekom diminutiv mer i det svenske enn i det norske språk. Det er også verdt å merke seg, at det er en form som utelukkende viser seg i forbindelse med guttenavn, mannsnavn. Her ser dere noen eksempler på svensk bruk av diminutiv.» Han pekte på en tabell på tavlen:
Nils – Nisse
Michael – Micke
Lars – Lasse
Bo – Bosse
Per – Pelle
Karl – Kalle.
Norsk diminutiv er fattigere, da det ikke kan brukes på så mange av den totale mengden navn. Det kjennetegnes ved en tilføyelse av -mann eller -emann til stammen.
Eksemler: (han pekte)
Jens – Jensemann
Hans – Hansemann
Per – Peremann
En digresjon: «Noen navn blir oversatt fra et Skandinavisk land til et annet», forklarte professoren. «Det norske navnet Øystein blir til navnet Östen i Sverige. I den svenske formen kan enkelte adjektiv føyd til navnet skape misforståelser. Man kan si «snälla Östen», «goda Östen», men ikke «fjärran Östen».
(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)
Faget var engelsk historie, og emnet var kong Arthur og hans riddere. Blant studentene var også Sean Connery. Han var svært populær både blant professorer og studenter på grunn av sin skøyeraktige humor og sin oppfinnsomhet.
Ett av hans påfunn var å ri gjennom universitetsområdet maskert som ridder. Maskert som ridder og til hest var han høy som et hus. Jeg ropte opp til ham noen rosende ord om hans utkledning.
Professoren tok hans påfunn som et tegn på stor innlevelse i historien om kong Artur og hans riddere, så han smigret Sean Connery med betegnelsen «my most live listener».
(Rapport fra drømmeland)
Dette var en drøm i serien «University of the Night». I drømmen støtte jeg på en av mine professorer ute i en søylegang. Han stoppet opp og gav meg nytting veiledning. – Han sier til meg: «Jasså. Jeg har hørt at du vil studere drømmene dine. Da skal du få et råd av meg: Det nytter ikke å studere drømmene etter at de er drømt. Du er nødt til å studere dem mens du drømmer dem, hvis du skal få noe ut av dine undersøkelser.»
Ja, det er jo det som er så viktig. Det er derfor jeg over lang tid har trent på å drømme bevisst, være klar over at jeg drømmer når jeg drømmer, slik at jeg kan studere min egen drøm mens jeg drømmer den.
(Rapport fra drømmeland)
Det var arrangert kliniske studier over tid av en sykdom kalt Sacrébleu-syndromet. Vi befant oss i en fransk småby. Jeg visste ikke helt hva det skulle dreie seg om inntil jeg så en kvinne kom syklende gatelangs i høy fart BAKLENGS. Selve sykkelen var konstruert slik at den var til å sykle baklengs på. Det som overrasket meg mest, var at sykkelen ikke engang var utstyrt med speil. Så hun kunne jo ikke se hvor hun syklet, om det var noen hindringer i veien, tenkte jeg.
Professoren forklarte oss studenter hvordan denne sykdommen egentlig artet seg, og ga oss en forklaring på hvorfor speil på denne personens sykkel ikke var nødvendig. – «Sacrebleu-syndromet», sa professoren, «er definert ved at sjelen er 180 grader feilplassert i legemet. Dette impliserer at det vi ser på som baksiden av et menneske, egentlig er forsiden, sett fra dette menneskets eget perspektiv.»
Jeg fikk anledning til å omgås en del mennesker som var merket av syndromet. De satt eller sto alltid med ryggen til meg mens vi snakket sammen, men jeg oppdaget at de skilte seg ut på andre måter enn bare det mest påfallende. De var enestående hyggelige og kloke, og det føltes som om de så dypt inn i sjelen min, selv om de vendte ryggen til meg mens vi snakket sammen.
Odins Runer 