Gode forklaringer

Rett som det er, skjer det ting som vi har behov for å forklare. Jeg tenker nå spesielt på naturfenomener, gjerne dramatiske sådanne. Hvilke forklaringer som blir brukt har variert opp gjennom tidene avhengig av kunnskap og virkelighetssyn. I vår tid er det den naturvitenskapelige forklaringsmodell som dominerer. I vikingtiden så man kanskje dine guders lynne og aktiviteter som en forklaring.

Det som kjennetegner vår tid, slik jeg ser det, er at virkelighetsforståelsen blant folk er blitt mye mer rikholdig og variert. Man omfavner gjerne naturvitenskapen, men har ikke lenger noen klokkertro på at den kan forklare alt. Man antar nok, og det med rette, at vitenskapen om noen år vil vite adskillig mer enn idag, og at dagens vitenskapelige skråsikkerhet, i fremtiden kanskje vil møte noen overbærende smil. – Dermed står man fritt til å velge andre forklaringsmodeller, enten som et supplement, eller som et alternativ.

Det som er fascinerende, synes jeg, er at forskjellige forklaringsmodeller godt kan stilles ved siden av hverandre uten å være i opposisjon, men snarere som forskjellige vinklinger på et fenomen. Et typisk eksempel på dette er bibelens skapelsesberetning stilt opp mot Darwins teorier om menneskehetens tilblivelse. I en periode ble dette sett på som en konflikt der man måtte velge enten / eller. Men i dagens samfunn kan disse synsmåter leve godt sammen selv hos et enkeltindivid.

Det er fullt mulig å betrakte Darwins teorier som viktige og sikkert riktige samtidig som man synes det samme om bibelens beretninger. Det er mulig dersom man ser på Darwins forklaring som en biologisk forklaringsmodell, mens bibelens forklaring ses på som en spirituell / religiøs forklaringsmodell der en skapers rolle i dette legges vekt på. Det kan være to sider av samme sak.

Men en forklaringsmodell er kun en forklaringsmodell. Selv tviholder jeg ikke på noen av dem, men stiller meg åpen. Jeg kan godt leke med forskjellige forklaringsmodeller, men det forblir en lek.

Ateist, jeg?

Jeg ble stilt et interessant spørsmål – om jeg var ateist. Dette fikk meg til å reflektere litt over hvor jeg står nå for tiden med hensyn til religioner. Svaret mitt var vel at jeg holdt meg til det som kunne erfares, men at det var mulig å erfare religiøs / spirituell virkelighet hvis man bare tok seg litt til til å trene opp evnene.

En grunnleggende / gjennomgripende følelse (erfaring) jeg har, er at alt er i gode hender, og at alt bygger på kjærlighet. – Jeg kan lett se for meg en gud, hvis jeg unngår å konkretisere, men jeg tenker da på en kjærlighetens gud.

Jeg har ikke noe forhold til begrepet «frelse» da jeg i utgangspunktet ikke tror på noen fordømmelse. En dømmende gud er ikke kompatibel med mitt gudsbilde. En vred og hevngjerrig gud, slik man leser om i bibelen, virker på meg snarere som et noe demonisk vesen, som man helst bør holde seg borte fra.

 

Kyndelsmesse

(Rapport fra drømmeland)

Det skulle feires lysmesse for første gang på det lille stedet ute i havgapet. Det var min oppgave å hente lyset, installere det og vise hvordan det skulle brukes, Vibeke og jeg hadde forsert vilt og farlig terreng for å hente det ned, og for å bringe det inn. Et lite lys ble fastmontert og forankret i en benkeplate inne i kirkerommet. Et annet, gigantisk lys (stort som et fyrtårn) ble forankret og fastmontert ute på selve eiendommen. Begge ville bli tent i seremoniens løp.

 

Ikledd tunge ornater, og med røkelse og orgelklang i luften, skred biskopen og jeg oppover midtgangen, med ministranter og korsbærer foran oss. Kirken var mørklagt, men ville ganske snart bli fyllt opp av et tiltagende, til sist nesten blendende lys. Mange var rørt over å se meg der, da de så dette som en gammel hednings tilbakevenden til kristendommen. Men jeg visste bedre.

Ved å introdusere lyset, innførte jeg noe nytt som ville komme til å forandre kirken innenifra, slik at det til sist ikke ville bli noen skygge igjen. Jeg var i denne forstand lysbringeren – en luciferullus (liten Lucifer). Men jeg holdt det skjult, for ikke å skremme.

Fakta-opplysninger: Kyndelsmesse (lysmesse) er (fra gammelt av) festen for Jesusbarnets fremstilling i tempelet i Jerusalem 40 dager etter fødselen. Feires 2. februar. Navnet Lucifer betyr lysbæreren / lysbringeren og stammer fra bibelens ord der djevelen assosieres med morgenstjernen (antakelig planeten Venus). – «Å, som du er falt fra himmelen, du skjønne morgenstjerne!» – (Jes 14: 12)

Humor-engelen Leseghiel

De fire erkeengler og deres egenart er godt kjent for de fleste, men det finnes også en egen engel for humor, som er mindre kjent. Og navnet er Leseghiel. Får man kontakt med denne er det fare for at man kan le seg ihjel, men det er jo ikke den værste måten å dø på. Det er ikke uten grunn at bibelen er så og si fri for humor, og det er ikke uten grunn at Leseghiel er en hemmeligholdt erke-engel – for humor er livsfarlig – men likevel – jeg bare elsker det – så jeg drister meg til å påkalle Leseghiel både titt og ofte – men jeg lever da fortsatt – til tross for mye latter.