Hvordan står det til med Gud?

Vi har en religiøs høytid bak oss, og det kan jo være naturlig å stille seg det spørsmålet. Jeg har mine tanker om dette:

Min oppfatning er at gudsbildet utvikler seg og modnes over tid. Det feminine aspekt er på vei inn. Det vil nok dukke opp helt nye gudsbilder etterhvert, tilpasset dagens spirituelle følsomhet.

Jeg tror at underkastelse tilhører en forgangen tid. Man vil se på guder og gudinner som venner og hjelpere, som man er fortrolige med, fordi de representerer de dypere lag av oss selv, og guden, gudene vil kunne hjelpe oss å vinne nye innsikter.

Det er fint å drømme om hvordan en god gud, gudinne skal være, men det ligger i guders natur å overgå alt vi kan forestille oss, men slik er det jo også med menneskets dypere lag. Men nettopp ved å gå dypere enn tankene kan, vil vi kunne komme videre.

Det vil være viktig at religionen er levende, dynamisk og personlig, og at den ikke stivner i dogmatiske bøker og fastfrosne oppfatninger.

Jeg håper og tror at religion kan spille en positiv og inspirende rolle i tiden som kommer

Tør du stå naken på torget?

Å stå naken på torget, tør du det? – Det er ikke kroppslig nakenhet jeg tenker på, men eksistensiell nakenhet, den man står igjen med når man kler av seg seg alle roller, hele sin personlige historie, alle spesielle evner og spesiell kunnskap man har tilegnet seg, alt som kan minne om tro eller overbevisning, livssyn og holdninger, all sminke eller fine klær hvis man har noen, alt som gjør deg spesiell.

Jeg har stilt spørsmålet til meg selv: Tør jeg stå naken på torget, prisgitt universet, prisgitt alle og enhver?

Det er ikke så lett å svare på det. Det ville kreve en total og uforbeholden tillit, en tillit man kun kan ha overfor noen som elsker en helt betingelsesløst. Finnes det slik kjærlighet noe sted? – Ja, jeg tror det. Mange ser et speilbilde av den i forhold til sin partner, overfor hvem man gjerne kan være naken.

Uansett om man er mann eller kvinne tror jeg man finner en slik betingelsesløs kjærlighet i det feminine aspekt av altet, hos gudinnen. Men det er vanskelig, om ikke umulig å finne noe som helst når man er avkledd enhver overbevisning eller livsholdning. Ut fra seg selv kan man kanskje aldri finne gudinnen. Men gudinnen kan alltid finne deg, gi seg til kjenne for deg, og fortelle deg, at i hennes øyne er du perfekt. Dette vil alltid være hennes brennende ønske, og med hennes styrke og kjærlighets-evner kan ingen kraft i verden hindre henne. Hun er heltinnen, den alltid seirende heltinne.

Til slutt deler hun med deg en hemmelighet, slik bestevenner deler sine hemmeligheter, og hennes hemmelighet, det er at du og hun alltid har vært ett, men at det kanskje var nødvendig for deg å stå naken på torget, for å kunne se det

———————

Noen sier altet, noen sier universet, andre sier Gud, i en eller annen variant. Kjært barn har mange navn. Selv har jeg et personlig forhold til det meste, og forholder meg helst til kreftene i personifisert form. Men det er meg. Andre foretrekker kanskje andre tilnærminger. Men jo dypere man går jo mer nærmer man seg kanskje den samme sannhet, bak alle ordene, bak alle forklaringsmodeller.

Tror jeg på Gud(er)?

Hmm – merkelig spørsmål. Jeg omgås dem såpass ofte og såpass nært at spørsmålet blir litt kunstig. Terry Pratchett uttrykker det så godt. Det er sjelden jeg deler «plakater», men nå gjør jeg det. Den fortjener å deles, synes jeg.

Pythagoras sin mysterieskole

På sine eldre dager startet den greske matematikeren og filosofen Pythagoras en mysterieskole for dem som ønsket å innvies i universets hemmeligheter og nå en høyere åndelig utvikling.

Etter å ha ventet i lang tid, mottok aspirantene sin første innvielse, som var hemmelig, og kun ment for dem som skulle innvies. Men vi lever jo i en tid da alt som har vært hemmelig, skal frem i lyset. Så man kjenner nå til hva Pythagoras sin innvielse til mysteriene besto av.

Og det var slik:
Pythagoras hvisket inn i aspirantens øre følgende ord:

«Vær din egen far. Vær din egen mor. Elsk deg selv med maskulin kjærlighet. Elsk deg selv med feminin kjærlighet.»

Jeg ser for meg feminin kjærlighet som omsorg. Pass på å kle deg godt mot kulden. Sørg for at du får den næring du trenger for å ha det godt. Sørg for å ha et rent og komfortabelt hjem, som du kan trives i. Fremhev det vakre i tilværelsen, ha det vakkert omkring deg, pynt med blomster.

Jeg ser for meg maskulin kjærlighet som støtte. Stå på. Kjemp for alt du har kjært. Jeg skal støtte deg og sørge for at det går bra. Jeg skal snakke med folk og tale din sak. Jeg skal sørge for at du lykkes i alt du bestemmer deg for å gjøre.

Summa summarum: Still opp for deg selv. Elsk deg selv på alle tenkelige vis. Så vil du også bli istand til å elske andre – for du kommer til å vite hva kjærlighet er.

Tenk, noe så vakkert. Det blir å erkjenne at vi er skapt i Guds bilde. Det blir å vekke til live det guddommelige i seg selv. Det blir å gå over fra å være et menneske til å være en guddommelig skikkelse.

 

Detail of Pythagoras with a tablet of ratios, numbers sacred to the Pythagoreans, from The School of Athens by Raphael. Vatican Palace, Rome, 1509.

Jaap, ostehandleren

(Rapport fra drømmeland)

Jeg erobret nytt terreng i natt – livet er fullt av overraskelser.

Gamle Jaap, ostehandleren, var en misantrop, trodde man. Men det var å dømme for hardt. Han var riktignok vrien og vanskelig, behersket ikke konversasjonens kunst, var ikke flink med mennesker, kunne virke sur og gretten, hadde alltid noen spydigheter på lur, men han var ikke direkte ond. –

Første gang jeg var innom var jeg ute etter en gammel Amsterdamer, en ost jeg ikke kjente, men hadde hørt så mye bra om. Vel. Jeg ble ekspedert temmelig raskt og uhøflig. Fem minutter senere sto jeg på gaten med et innpakket stykke ost og et dusin spydigheter som jeg fikk på kjøpet. –

Men jeg kom da tilbake, litt fascinert av alle de typer ost han hadde i sine hyller. Jeg bestemte meg for å smake meg gjennom hele hans utvalg. Vi kom i prat og fikk etterhvert svært god kontakt. Han skjønte at jeg var seriøs.

Jaap betrodde meg sine dypeste ostehandler-hemmelighter. I lagringstid lå nøkkelen, sa Jaap. La bare osten ligge. Den begynner å stinke. Den er kanskje bare å kaste, tenker man. Men så, på et bestemt tidspunkt, mykner osten, våkner til liv. Den nesten reiser seg for å gå. Den er blitt et levende vesen. Da, akkurat da, er osten god, like verdifull som diamanter, sjelfull, i stand til å endre ditt liv. –

Jeg fant ut etterhvert at Jaap ikke bare var en alminnelig handelsmann, men nærmest som en gud å regne hva angår utforskning av universet gjennom smak, og hvert møte, all tid jeg hadde sammen med Jaap i oste-butikken, var som en reise til fremmede planeter, en vill og spennende oppdagelsesferd innover i det ukjente.

 

Ateist, jeg?

Jeg ble stilt et interessant spørsmål – om jeg var ateist. Dette fikk meg til å reflektere litt over hvor jeg står nå for tiden med hensyn til religioner. Svaret mitt var vel at jeg holdt meg til det som kunne erfares, men at det var mulig å erfare religiøs / spirituell virkelighet hvis man bare tok seg litt til til å trene opp evnene.

En grunnleggende / gjennomgripende følelse (erfaring) jeg har, er at alt er i gode hender, og at alt bygger på kjærlighet. – Jeg kan lett se for meg en gud, hvis jeg unngår å konkretisere, men jeg tenker da på en kjærlighetens gud.

Jeg har ikke noe forhold til begrepet «frelse» da jeg i utgangspunktet ikke tror på noen fordømmelse. En dømmende gud er ikke kompatibel med mitt gudsbilde. En vred og hevngjerrig gud, slik man leser om i bibelen, virker på meg snarere som et noe demonisk vesen, som man helst bør holde seg borte fra.

 

Hva hadde vi snakket om?

Hva hadde vi snakket om, hvis jeg hadde truffet Jesus – eller Buddha – eller Odin?

Tja – jeg tror ikke våre samtaler ville blitt stort annerledes enn de samtaler jeg har daglig, med mine venner. Gudene ligger skjult hos hver enkelt av dere. Hvis man kan se sine venners guddommelige sider, vil man nok også få øye på sine egne. Kan man ikke se sine venners guddommelige sider, vil man nok heller ikke kunne merke noe dersom man traff «de anerkjente guder».

Men det er nok ikke i ordene først og fremt man merker det, mener jeg. Det er i stillheten mellom ordene, der er i det som ligger bakenfor. En tenkt samtale mellom meg og Jesus: (Kunne like gjerne vært Buddha eller Odin):

Terje: Hei – hvordan har du det?
Jesus: Jo takk, strålende.
Terje: Jeg også. Vil du ha en kopp te?
Jesus: Ja, tusen takk. Det kunne smake.
Terje: Alltid så hyggelig å møte slike som deg.
Jesus: Takk i like måte. Vennskap betyr så mye.
Terje: Kunne ha lyst til å stikke innom snart.
Jesus: Hyggelig det. Bare kom innom når som helst, du
Terje: Takk for besøket. Kom snart igjen.
Jesus: Takk for meg. Ha det bra så lenge.

«Det var et salig møte», som man pleier å si.

 

Amenhotep

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var teologi og emnet var Jesu bønn, Fader Vår.

Bønnen avsluttes med ordet Amen, sa professoren, og Amen oversettes med ‘sannelig’, men hvis man undersøker originalskriftene med ultrafiolett lys finner man ut at fem bokstaver er radert bort. Det har opprinnelig stått Amenhotep. Så hos Matteus sluttet bønnen opprinnelig slik: «For riket er ditt, makten og æren i evighet, Amenhotep».

Dette beviser at den person Jesus kalte for Faderen, nærmere bestemt var Amenhotep, sannsynligvis farao Amenhotep som levde lang tid før Jesu tidsalder. Studier av det tidlige Egypt viser at farao Amenhotep var gjenstand for dyrkelse allerede på hans egen tid.

Vi står altså overfor en religiøs historieforfalskning av dimensjoner, og at sentrale sider av den kristne religion bygger på falske premisser. Man det er vanskelig å forestille seg at de kristne vil kunne tilpasse seg den nye virkelighet – til det vil nok dyrking av en egyptisk farao bli for eksotisk – konkluderte professoren.

Pa Dieu

(Rapport fra drømmeland)

Jeg hadde en jobb med stort ansvar – men jeg kunne komme og gå som jeg ville. Noe opptok meg sterkt, så jeg hadde ikke vært innom jobben på flere dager. Jeg var egentlig så oppslukt av noe annet at jeg hadde glemt jobben fullstendig. Så ringte telefonen. Det var Ellen fra jobben. Hun snakket så diffust og gåtefullt at jeg tilslutt bestemte meg for å stikke nedom jobben for å finne ut av hva som egentlig sto på.

På tampen av samtalen flettet hun inn: «For resten, Pa Dieu ringte. Han sa at han gjerne ville tilgi deg alt du har gjort mot ham.» – «Pa Dieu? Tenkte jeg. Hvem kan nå det være?» Vel etter at jeg våknet kom jeg på at «Papa Dieu» måtte være fransk for «Fader Gud» eller «Gud Fader». Vel – skulle jeg gitt Pa Dieu et godt råd, måtte det være: «Slutt å bære nag til folk – så vil du få det så mye bedre.»

Lucifer – skurk eller helt?

 

Tja, sannheten er subjektiv, så spørsmålet bør vel snarere bli: Hvilken rolle spiller Lucifer i ditt livsdrama? – Lucifer er et latinsk ord som betyr «lysbærer». – I romersk mytologi ble guddommen Lucifer ofte framstilt som en ung gutt eller morgenstjerna som kan sees før daggry. I kristen mytologi blir Lucifer ensbetydende med Satan, den onde, en fallen engel som opprinnelig var nærmest Gud (Jahweh). Et interressant faktum: I de kristne skrifter Peters brev og Johannes’ åpenbaring brukes også ordet Lucifer om Kristus, Vera lucifer, den sanne morgenstjerne. Hva er så min personlige tolkning av Lucifer-skikkelsen? –

Hvilken rolle spiller han i mitt livs-drama? – Jeg tar utgangspunkt i selve navnet, lysbæreren. Lys har opp gjennom tidene alltid vært et synonym for kunnskap (opplysning). Vanligvis sees dette som noe positivt, men i gammeltestamentets mytologi var det allt annet enn positivt. Gud (Jahweh) forbød menneskene å spise av «kunnskapens tre», og når de så gjorde ble det kalt for «syndefallet» og ble ensbetydende med selve bruddet mellom mennesker og Jahweh. Når den kristne kirke så dagens lys var heller ikke den så velvillig innstilt i forhold til kunnskap og opplysning, da det ble sett på som en trussel mot troen. Så kunnskap, det var egentlig noe som var reservert Gud, men som menneskene urettmessig hadde forsynt seg av.

Det matcher fullt ut den greske legenden om Prometheus. Han hadde en forkjærlighet for menneskene og tok deres parti mot gudene, så derfor stjal han ilden (lyset, kunnskapen, opplysningen) fra gudene og ga den til menneskene. Livet har lært meg at man ikke må la seg holde nede av frykt og ikke la seg dirigere av trusler, om evig fortapelse eller annet.

Min livsoppgave er å vokse i kunnskap og innsikt, slik at jeg kan utvikle meg mot menneskenes endelige mål – å bli som Guder. Og hvem, i mytologiens verden, står nærmest til å støtte meg i mitt arbeid? . Gamle Jahweh? – Eller unge Lucifer? – Jeg tror nesten jeg holder en knapp på sistnevnte. Man må gjerne kalle meg for luciferianer hvis man vil. Selv nøyer jeg meg med å kalle meg Terje Odin. Det holder i lange baner, det