Døden på Mykkeltveit

(Rapport fra drømmeland)

I forbindelse med mine første steg på den vakre veien – prosesser knyttet til shamanistisk trening i Rondane, fikk jeg endret mitt forhold til døden – og døden ble min venn, min kjære søster som vil komme og hjelpe meg videre når tiden kommer. At så var skjedd fikk jeg bekreftet for noen år siden, da jeg opplevde et personlig møte med døden på fjellgården vår, Mykkeltveit.

Slik var det: Det var en fin sommerdag. Av en eller annen grunn gikk jeg omkring og tenkte på døden, men skjønte ikke hvorfor. Jeg pleide jo ikke å tenke på døden, og syntes det var noe underlig. Men følgende natt opplevde jeg i drømme et møte med døden, og det var en vakker drøm.

Slik var den: Jeg møtte døden i skikkelse av en vakker, ung kvinne, kledt i hvitt, med langt, gyllent hår. Hun var min søster og beste venn. Vi gikk inn i et langstrakt rom i lyst treverk og satt ovenfor hverandre i lotus-stilling og mediterte sammen – vendt mot hverandre.

 

Vi kommuniserte telepatisk, men uten ord, bare gjennom ordløse innsikter. Aha, er det slik det er, tenkte jeg, aha. Vi betrodde hverandre våre dypeste hemmeligheter, slik bestevenner deler hemmeligheter.

Plutselig ble alt lys omkring oss, og følgende ord formet seg i mitt indre:

De sa at du var mørk – men hyllet i lys fant jeg deg,
du skjønne kvinne på himmelen.

De sa at du var hård,
men full av kjærlighet og omsorg for hver sjel fant jeg deg.

De sa at du var slutten,
men begynnelsen var du,
en inngang til nytt liv, nye eventyr.

Følelsen av glede og fred ble såpass sterk at jeg våknet av den. Men jeg husket drømmen, og skrev den ned. Det merkelige er at den finnes der ennå, i mitt indre, og at jeg kan gå tilbake til den når jeg vil, for å møte min søster og venn, døden – og motta ny styrke og innsikt når jeg trenger det

Reklamer

Kontroll-sentralen

(Rapport fra drømmeland)

Jeg klatrer i en bratt fjellside sammen med forskjellige folk fra Hotel Cesar. Farlige stup omgir oss. Men jeg opplever at fjellet er vennlig, strekker ut kanter jeg kan gripe / få fotfeste i på veien opp. Jeg når toppen og takker fjellet for hjelpen. Jeg treffer Eva Rosenkrans. Sammen går vi ned på et platå og går inn i hva vi kaller kontroll-sentralen. Derfra kan vi styre hele verden.

Vi fordeler rollene oss imellom slik at hun tar seg av politikk og diplomati mens jeg tar meg av kommunikasjon, infrastruktur og militærstrategi. Hun er kledd som forretningskvinne. Selv er jeg kledd i blå admiral-uniform. Så er vi klare til å ta over styringen.


Denne drømmen er vel en oppfølging av admiral-drømmene, som lett finnes ved å søke på «admiral» i søkefeltet øverst til venstre.

St Dominikus og medhjelper

dominic(Rapport fra drømmeland)

Våknet en morgen med denne drømmen: Jeg var innom Unity for å oppleve litt åndelighet. Der traff jeg helgenen St Dominikus, som var på norgesbesøk. Jeg var overrasket over klesdrakten hans – hadde forventet 1200-tall europeisk stil – men han var kledd som enslags indianer i mørke farger, dekorert med gull-border.

Han kom bort for å hilse, og jeg fikk et godt inntrykk av ham. Han hadde så gode øyne, men han snakket ikke noe språk jeg kunne forstå, så kommunikasjonen ble ikke så god. Etter en stund stusset jeg litt på denne gode utstrålingen han omga seg med. På en eller annen måte virket den «for profesjonell» / påtatt. Siden vi ikke kunne få kommunisert med annet enn blikk, ble jeg henvist videre til hans kvinnelige medhjelper.

Jeg møtte henne med en positiv innstilling, men stusset litt da hun brukte en aggressiv tilnærming til «mine problemer». Jeg opplevde at hun benyttet seg av hersketeknikker og manipulasjon, og tenkte: Ønsker jeg egentlig å snakke med denne personen? – Nei, jeg tror ikke det. – Så jeg sa ifra, betalte det hun skulle ha og tok farvel. Fikk vel slengt etter meg at jeg flyktet fra problemer etc, men det var jo igjen bare hersketeknikker hun brukte, så jeg forlot stedet ganske fornøyd med meg selv – glad for at jeg kunne takle situasjoner som denne på en god måte.