Båndkutting-ritualet

Båndkuttings-ritualet – hva er det?

Båndkutting er et lite rituale, en guidet meditasjon, der man nyttiggjør seg det faktum at kroppen ikke vet forskjellen mellom fantasi og virkelighet. For de som stusser på dette, er det nok å minne om hva man kjenner i spyttkjertlene hvis man i fantasien tar en solid jafs av en sitron. Man kan kalle det anvendt psykologi hvis man vil, eller man kan kalle det for heksekunst. Det spiller i grunnen ingen rolle. Hovedsaken er at det virker, og det vil man merke at det gjør. Mange har overvunnet store hindringer i sitt liv ved hjelp av dette.

For hvem kan det brukes?

Båndkutting er et rituale som brukes dersom noen har negative bindinger til et annet menneske, og ønsker å komme fri fra disse bindingene. Problemet kan være at man blir dominert av noen, at det noen man ikke tør å møte, at man konstant synes synd på noen, at man føler seg manipulert av noen, eller at noen man omgås tapper en for krefter uten at man vet hvorfor. Å kutte bånd er ikke det samme som «å ta avstand fra». Ektefeller eller kjærester kan godt gjennomføre et båndkuttings-rituale seg imellom, for ritualet løsner kun de negative, forstyrrende bindinger. Når disse er løsnet, blir samværet mer utvungent og naturlig.

Hvordan gjennomføres det?

Båndkutting er en guidet meditasjon i tre faser – der klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. – Det er viktig at klienten slapper godt av, blir så dypt avspent som mulig. Dyp avslapning grenser inn på tilstanden hypnotisk transe. Det er en tilstand der fantasiens verden blir ganske levende, en tilstand mellom virkelighet og drøm der de indre bilder blir sterke. Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Og det er en tilstand der man er lett å påvirke, hvilket er ønskelig i en situasjon som denne. Foretar man båndkutting på seg selv, blir det som en slags selvhypnose.  Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Derfor er det tilrådelig å bruke den tid som trenges for å komme inn i en dypt avspent tilstand – Så over til selve gjennomføringen.

Første fase er gjensidig tilgivelse.

Klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. Hvis det er du selv som er klienten: Ta det med ro, slapp godt av. Prøv å se for deg vedkommende du skal bryte bånd med. Legg merke til personlighet, utstråling hos vedkommende. – Still så et spørsmål: Alt vondt jeg har gjort deg – jeg kjenner kanskje ikke til alt – men du vet vel hva som har såret deg – kan du tilgi meg det?

Som regel vil vedkommende tilgi. Men dersom det skulle oppstå problemer, kall på vedkommendes høyere selv, be om at han skal forstå hva tilgivelse innebærer. Tilgivelse er å sette seg selv fri. Tilgivelsen kommer, før eller senere. Når du har fått tilgivelse, kan du gå videre.

Forestill deg så at vedkommende spør deg selv om du kan tilgi. Kan du det? Kjenn etter. Har du problemer, så be om en hjertets forståelse av hva tilgivelse egentlig innebærer, hva det vil si å tilgi, hvordan det føles. Når du har gitt tilgivelse, kan du gå videre.

Andre fase er gjensidig tilbakeføring av energier.

I alle relasjoner, så utveksles det energier. Alle kjenner vel uttrykket: «Jeg har gitt hele min sjel». I annen fase forstiller man seg den andre, og ber om å få tilbake den energi, de sjels-biter av deg som sitter hos vedkommende. For vedkommende er det jo bare fremmedelementer, men for deg er det selve livsenergien. Du ser vedkommende samtykke og du ser for deg strømmer av energi som flyter fra ham renses i lyset og går tilbake til deg. Ta deg god tid. Føl hvordan energien og velværet vokser.

Så forestiller man seg at den andre ber deg om å gi tilbake den energi du bærer på, som ikke egentlig er din, for bare er fremmedelementer hos deg, men som for vedkommende er selve livsenergien. Du sier gladelig takk, slipper energiene fri og ser for deg at de flyter ut av deg og tilbake til vedkommende. Legg merke til hvordan både du selv og den andre fylles med velvære og energi.

Tredje fase er kutting av de usynlige følelsesmessige bånd

som går fra kropp til kropp, fra chakra til chakra. Ta deg god tid til å føle båndene som går mellom dere, fra ditt rot-chakra til vedkommendes, fra ditt hjerte-chakra til vedkommendes, og likedan for alle chakraene.

Forestill deg at du i din høyre hånd har en magisk kniv. Det magiske ved den er at den kan skjære over ethvert bånd, uansett hvor seigt og sterkt det måtte være. Se for deg at du i din venstre hånd holder en strålende, lys og vakker magisk diamant. Det magiske ved den er at den kan lege og forsegle ethvert sår, uansett hvor stort og dypt det måtte være. Med disse (fantasi-)våpen i hende er du klar til å kutte bånd, til å oppløse alle negative bindinger.

Det er klienten som fører kniven. Hvis du selv er klienten, er det du selv som fører kniven, med din høyre hånd, og du selv som fører diamanten, med din venstre. – Begynn med nederste chakra og arbeid deg oppover. Båndet som går inn til ditt rot-chakra, kutt det med kniven helt inntil huden. Se så for deg at båndet løsner, flagrer bort og går i oppløsning. Før så diamanten inn mot kutt-stedet, slik at eventuelt sår leges og forsegles.

Etter å ha arbeidet seg oppover gjennom de syv chakraer, kan klienten tillate seg å puste ut, føle på friheten.

Og hva så?

Man føler kanskje, etter å ha gjennomgått ritualet, en viss frihet. Men det kan hende man likevel tviler på effekten. – For å teste dette, kan man gå inn i fantasien på ny, for å se vedkommende for seg. Føles det ubehagelig nå? – Nei, det gjør antakelig ikke det. – Men den store testen kommer når man skal møte vedkommende i «den virkelige verden». Det er gjerne her man opplever for alvor hvor sterke virkningene av båndkuttings-ritualet har vært. Mange blir ganske forbløffet over hva de da opplever – hvor uanstrengt, sikkert og trygt man kan omgås den andre.

Chakra-drøm

(Rapport fra drømmeland)

Denne drømmen hadde et hinduistisk tilsnitt. Denne gang var jeg på et marked nede i bygda. Så var det noen som hadde bygd om Evanger kirke til et slags spirituelt museum. Der var 7 etasjer, en etasje for hver av chakraene. Jeg tok trappa i tårnet opp til 6. etasje, ajna chakra. Hadde lyst til å lære mer om det som kalles «det tredje øye».

Man ville bli møtt av en prest som forklarte ting, ble det sagt. Men jeg kom inn i et nakent rom, med stående panel malt i antikkhvitt. Hmm, så kjedelig, tenkte jeg. Det var ingen prest der heller. Men så oppdaget jeg at den ene veggen egentlig var en gardin, som jeg kunne løfte til side og passere gjennom. Da kom jeg inn i et ytterst fredfullt rom, med røkelsesduft og herlige farger. På veggen bak så jeg et såkalt «yantra» en geometrisk figur bestående av sammenvevde opp-ned trekanter, som brukes til meditasjon innen hinduismen og buddhismen.

Jeg bestemte meg for å bli der en stund for bare å nyte atmosfæren. Rundt omkring i krokene sto det lenestoler som man kunne slappe av i. Jeg satte meg ned i en av dem. Men ved siden av meg satt en dame (jeg skal ikke nevne navn) som alltid er temmelig skravlete. Mens jeg forsøkte å slappe av og nyte stedet, skravlet hun meg huden full om vær og vind. Men tilslutt klarte jeg å bare koble henne ut, slik at hennes stemme ble en slags beroligende bakgrunnslyd og ikke forstyrret meg lenger. Så var det bare fred og nytelse igjen.

Gjensyn med Rune Heivang

(Rapport fra drømmeland)

Var en tur nedover i Europa sammen med Vibeke for å oppleve hva Rune Heivang holdt på med for tiden. Det var mye folk der. Vi holdt til et slags buddhistisk tempel. Det var røde søyler over alt. Vi satt benket i en «ventekorridor». Munker kom forbi og serverte potetgull, store og runde. Jeg ville egentlig ikke ha, men det ble presset på meg.

Fra noen store pappesker ble det trukket opp noen røde plast-ting. Det var bare å forsyne seg. Jeg tok en og undersøkte den interressert. På den ene siden var noen fordypninger der man kunne trekke ut to typer fløyter (også i rød plast). Midt i var det en spalte der man fant en liten trykksak, der Rune hadde skrevet om øyeblikket, om nået. Brosjyren var på mange språk. På baksiden var en slags «scene», med tak, og jeg forsto at denne kunne brukes som et slags alter – der man kunne pynte med blomster og små figuriner hvis man ville.

En av Runes medhjelpere kom forbi, og han forklarte oss: «Nei, det mediteres ikke på mantraer lenger. Den tiden er over.» – «Å jasså, sier du det?», svarte jeg og understreket derpå at jeg mediterte på hva som helst jeg ville meditere på, uavhengig av hva andre mente.

Gjensyn med Jernkongen

Under en meditasjon over solar plexus åpnet jeg en massiv og tung dør og visste at det var døren inn til mitt solar plexus. Der inne møtte jeg en grusomt utseende konge men en tung krone av jern. Hans venstre øye var revet ut, og hans ansikt var merket av blodige arr som fra sverdkamp. Ingen konge var noen sinne så grusom som ham. Alt hatet hadde satt sine spor. – Men han hadde med tiden – gjennom tusener av år – fått transformert sin livsarv. Nå kunne man se at bak preget av grusomhet strømmet det kjærlighet og visdom ut fra øyet som var igjen. Så jeg våget å nærme meg, for å høre hva han kunne fortelle, for å kunne høste fra hans erfaringer og dyrekjøpte visdom.

 

Mens jeg satt på en benk i Ski sentrum og døset tenkte jeg: «Jeg lurer på hvordan det står til med Jernkongen.» Et lite dykk ned, så var han der, men han var forandret. Han var en ung og elegant skikkelse, kledd i en blå kappe med stjerner på, og med en krone av gull, skinnende som solen. Alle gamle sår var leget. Man kunne knapt skimte et arr. Hans ene øye, det han hadde igjen, var lukket, og han smilte fornøyd, som om han drømte vakre drømmer. Jeg kunne vekket ham hvis jeg ville, men jeg lot ham drømme videre.

En pussig betraktning: Når jeg leser, eller skriver, gjør jeg det alltid med venstre øye lukket. Jeg har tenkt det er for å fokusere bedre. Men det er kanskje også en påvirkning fra Jernkongen, den enøyde, som lever i mitt indre. Jeg tenker også på min navnebror i gudenes verden. Kanskje han liker å lese det jeg leser, og å ha en hånd på pennen, når jeg skriver? – Det er i tilfelle bare hyggelig. Han er min venn og støttespiller.