University of the Night – Gjensyn med urbygningen

Det er lenge siden jeg har hatt underlige drømmer å skrive ned. Igår kveld sendte jeg en bønn til nattbibliotekaren: Gi meg noe å lese i natt, noe jeg kan ha glede av å skrive ned.

Så , i nattens mulm og mørke, i drømmens vidunderlige verden dro jeg langs Karl Johan ned til Urbygningen på det gamle universitetet (Kong Fredriks) for å gjenoppleve minner fra den gang jeg leste jus der.

Jeg kjente jo Urbygningen ganske godt. Opp trappen og inn til venstre lå studentkontoret, der man fikk studiekort og leverte fra seg oppgaver. Jeg gikk inn dit og ble overrasket over hvor forskjellig alt var.

Innenfor døren til kontoret var det en smal passasje til høyre og til venstre, såpass trang at det var vanskelig å passere hverandre. Langs denne smale passasjen ruvet høye skranker som en vegg. På toppen av skrankene tronet kontorets funksjonærer. Disse hadde så mye å gjøre at de sjelden så ned i passasjen for å ta imot eventuelle henvendelser.

Det var en litt trykkende atmosfære der, så jeg returnerte til hallen, som var åpen og luftig som den alltid hadde vært. På den andre siden av hallen lå fakultetskontoret, som var mer for ansatte enn for studenter. Der inne var passasjen til begge sider enda trangere, men jeg var den eneste i passasjen, så det fikk vel gå. Det var de samme høye skrankene, men på toppen av disse satt dommere i sorte kapper og parykker. Alle sammen så forundret ned på meg. De lurte nok på hva jeg hadde der å gjøre.

Ja, det var godt å komme ut i friluft igjen. Jeg satte meg på universitetstrappen og tenkte: Du verden så stor forskjell det var mellom dagens fakultet og det fakultet der jeg engang fulgte forelesninger og deltok i kollokviegrupper. Jeg hadde store problemer med å forestille meg hvordan de nye ordningene kunne fungere.

Terje Odin Mykkeltveit sitt bilde.
LikerVis flere reaksjoner

Kommenter

Reklamer

Nattens drøm – Esoterisk geografi

I natt var det nytt semester i drømmeland (University of the Night), med nye fag. Nattens tema var esoterisk geografi, og det konkrete objekt for våre studier var Oslo-området.

Jeg hadde en studievenninne, som jeg kjente godt, uten å skjønne helt hvem hun var. Hun ga meg noe programvare, som jeg skulle installere på min Windows PC, og hun viste meg, gjennom syner, hva jeg måtte gjøre, og hvordan programvaren virket.

Som en forutsetning, måtte jeg plassere ut et sett merkelapper i terrenget. Jeg valgte meg ut noen steder, og plasserte merkelappene, antakelig ved hjelp av programvaren. Deretter måte jeg via en krystall koble meg til et fyrtårn, som sto oppe på et fjell. Oppe i dette fyrtårnet var en roterende mekanisme, som sendte usynlige stråler sveipende over terrenget.

Når jeg satte dette igang, la jeg merke til, fra vårt høye utsiktspunkt, at stedene i terrenget, der jeg hadde plassert merkelappene, lyste opp i sterke primær-farger. Hun fortalte meg, at hva som videre skulle skje, det kunne ikke hun fortelle meg, det måtte jeg selv få erfare, Så dro hun av gårde, og jeg sto alene igjen.

PBHun hadde etterlatt sin PC. Den sorte PC-vesken hennes var merket med en stor, rød silkesløyfe på hanken, slik at hun lett kunne finne den igjen.

Det viste seg at den programvaren jeg hadde installert, ikke var installert på min PC, men på hennes. Så jeg lurte på: Var det meningen at jeg skulle låne hennes PC, og bruke den? – Jeg følte meg litt usikker, men antok at så var tilfelle, så jeg lot min egen PC stå igjen, mens jeg dro videre med hennes, spent på hva som videre skulle skje.

Equilibrium

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var uorganisk kjemi og temaet var metaller.
Professoren skrev på tavlen mens han sa:

«Equilibrium is the strongest metal in the world. – It has the power to restore truth».

Han snakket engelsk med tysk aksent. Det finnes ikke noe slikt metall i våkenland, men det finnes altså i drømmeland. Så i drømmeland kan man bruke dette metallet til å gjenopprette sannheten. – Kjekt å vite.

(Equilibrium er forøvrig et latinsk ord som betyr «likevekt» / «balanse»).

prof

 

 

Elevers potensiale

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Jeg er ikke lenger bare student ved University of The Night – jeg har fått jobb der. Hipp Hurra. Riktignok bare en assistent-jobb, kanskje bare en sommerjobb, men likevel. Jeg syntes det var stas å få jobbe ved slik en ærverdig institusjon.

prof

Faget var pedagogikk og emnet var viktigheten av å se elevers potensial. Jeg var sammen med endel skolelærere som fikk videreutdanning ved institusjonen. Min oppgave var todelt. For det første skulle jeg å ta meg av lærerstudentene på et mer privat og personlig plan, være med dem ut i pausene, prate med dem både gruppevis og enkeltvis, for å finne ut hvordan de selv hadde det og hva de fikk ut av undervisningen. For det annet skulle jeg ha samtaler med professorene, for å komme med innspill om hvordan undervisningen kunne forbedres og tilpasses studentene slik at disse fikk mer ut av undervisningen.

Det viste seg etterhvert at hovedblokkeringen for en god og effektiv undervisning var noen professorers manglende evne til å se sine elevers potensiale, hvilke muligheter som lå latent i deres sinn. Noen professorer syntes elevene var kjedelige og uinteressante. Selv hadde jeg opplevd det totalt motsatte i min omgang med dem, hvilket jeg forsøkte å formidle. Elevene var ofte usikre og plaget av manglende selvsikkerhet, men de var som dype brønner og deres potensiale skinte igjennom. Man kunne se det på dem, hvor vakre mennesker de var og hvor vidunderlig det ville være å se dem blomstre.

Ved min gjennomgang håpet jeg at samtlige professorer også ville kunne se dette potensiale i sine elever og bli inspirert av det. Da ville deres undervisning ikke bare bli teori, men i tillegg et levende eksempel på hva god undervisning kunne være. Jeg var hundre prosent overbevist om at de ville forstå dette, alle sammen, og at kvaliteten på professorenes undervisning ville heve seg noen hakk. Ved eksempelets makt ville da også lærerstudentene heves noen hakk med hensyn til deres egen undervisning når de etterhvert returnerte til deres egne undervisningsinstituasjoner.

 

Tre konger

(Rapport fra drømmeland)

Jeg holdt på med et kjemisk eksperiment i kjelleren på universitetet, Blindern. Noe kokte i en kolbe over en bunsenbrenner. Målsetningen var å skape liv av livløst stoff. Jeg ble distrahert, måtte dra. –

Da jeg kom tilbake var innholdet i kolben forkullet og eksperimentet mislykket. Men det sto tre høye herrer der og tittet interesserte på kolben. Det var kong Olav og Kong Harald, samt den gamle svenskekongen, men alle sammen var på alder med kong Harald der de sto. De snudde seg mot meg med spørrende blikk.

 

Gråtens barn

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var kunsthistorie. Emnet var Chagalls akvareller.

Professoren spurte retorisk: Hva er hemmeligheten bak den spesielle glød man finner i Chagalls akvareller? – Jo det skal jeg fortelle dere nå, og dere er de første som får vite. –

Chagall samlet sine tårer på flaske og brukte tårevann når han malte. Penselen var alltid fyllt med tårer når den strøk over de tørre blokkene med vannfarge. Dette er den egentlige bakgrunnen til at Chagalls akvareller blant innvidde kalles for «gråtens barn». For uten tårer kunne han ikke male. Tårene var kilden til hans kunst.

10205027981439532

Diminutiv

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Yippi. Tilbake i seriedrømmene jeg kaller Nattuniversitetet. Denne gang var faget Skandinaviske Språk og temaet var Dimininutiv (kjælenavnsformen av personnavn).

Professoren brukte pekestokken der han pekte mot tavla og forklarte.

«I de skandinaviske språk», sa han, «forekom diminutiv mer i det svenske enn i det norske språk. Det er også verdt å merke seg, at det er en form som utelukkende viser seg i forbindelse med guttenavn, mannsnavn. Her ser dere noen eksempler på svensk bruk av diminutiv.» Han pekte på en tabell på tavlen:

Nils – Nisse
Michael – Micke
Lars – Lasse
Bo – Bosse
Per – Pelle
Karl – Kalle.

Norsk diminutiv er fattigere, da det ikke kan brukes på så mange av den totale mengden navn. Det kjennetegnes ved en tilføyelse av -mann eller -emann til stammen.

Eksemler: (han pekte)

Jens – Jensemann
Hans – Hansemann
Per – Peremann

En digresjon: «Noen navn blir oversatt fra et Skandinavisk land til et annet», forklarte professoren. «Det norske navnet Øystein blir til navnet Östen i Sverige. I den svenske formen kan enkelte adjektiv føyd til navnet skape misforståelser. Man kan si «snälla Östen», «goda Östen», men ikke «fjärran Östen».