Stikkord: blomster
Det er noen som sender oss blomster
Med «oss» mener jeg menneskeheten, med blomster tenker jeg på kornsirklene, som er så vakre. Kanskje skjønnheten er det essensielle i budskapet. – Men skjønnhet er jo så banalt, er det kanskje noen som tenker.
Selv mener jeg at evnen til å oppfatte skjønnhet er en like stor gave som evnen til å regne ut planetenes baner. Følelse for matematikk ligger innebygd i skjønnhetssansen. Det finnes en matematisk formel for universell skjønnhet i proposjoner, kalt det gyldne snitt. Folk flest kjenner ikke formelen tankemessig, men de har den likevel dypt rotfestet i sine hjerter. Når man ser kornsirkler, hva skal man tenke? spør folk seg gjerne. Kanskje det er nok å si: «Det er noen som sender oss blomster. Tusen takk. Det må bety at noen er glad i oss, har sympati med oss.»
Photo: Wikimedia Commons. Jabberocky
Drømmer i verseform
(Rapport fra drømmeland)
Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:
Kong Sigismund
Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.
En enkel hest
En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.
Steintrapp
Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.
Sverdfugl
En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.
Sovesofa
En sovesofa er grei å ha,
men hva skal du gjøre
når den en vakker dag våkner?
Slange fra paradis
Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !
Musvåk
Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!
Knuste sjelers natt
Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.
Frihet
Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.
Hvite slange
Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !
Gravemaskin
Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.
Månen
Stenen du kastet i brønnen –
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.
Neptun
Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.
Orgel
Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.
Teoretikere
Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg –
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !
Enhet
Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne
Min dobbeltgjenger
(Rapport fra drømmeland)
Min dobbeltgjenger hadde funnet rett vei hjem – og det skulle feires med middag på en eksklusiv restaurant. Maten var servert. En servitrise sto til venstre for meg, avventende, for å høre hvordan maten smakte. Alt var lekkert servert – dekketøy og dekor var fantastisk, men maten, det var jo bare kjøttkaker, poteter, brokkoli og brun saus, velsmakende nok, men ikke særlig spennende, syntes jeg, til en slik eksklusiv restaurant å være.
Vel, foran meg, og litt til høyre, bak en blomsteroppsats, satt min dobbeltgjenger. Han lignet nok meg på en prikk, men han var litt mer røff av personlighet. Han var opptatt av damene på kjøkkenet. Heller ei stor, tjukk og sur svenske, sa han, enn tjue små «søtnosar». Jeg skjønte ikke riktig hva han mente med det, men det hørtes festlig ut. Min dobbeltgjenger var en merkelig fyr. Det var nok et lykketreff at han fant veien hjem. Og det var så absolutt en feiring verdt.
Pythagoras sin mysterieskole
På sine eldre dager startet den greske matematikeren og filosofen Pythagoras en mysterieskole for dem som ønsket å innvies i universets hemmeligheter og nå en høyere åndelig utvikling.
Etter å ha ventet i lang tid, mottok aspirantene sin første innvielse, som var hemmelig, og kun ment for dem som skulle innvies. Men vi lever jo i en tid da alt som har vært hemmelig, skal frem i lyset. Så man kjenner nå til hva Pythagoras sin innvielse til mysteriene besto av.
Og det var slik:
Pythagoras hvisket inn i aspirantens øre følgende ord:
«Vær din egen far. Vær din egen mor. Elsk deg selv med maskulin kjærlighet. Elsk deg selv med feminin kjærlighet.»
Jeg ser for meg feminin kjærlighet som omsorg. Pass på å kle deg godt mot kulden. Sørg for at du får den næring du trenger for å ha det godt. Sørg for å ha et rent og komfortabelt hjem, som du kan trives i. Fremhev det vakre i tilværelsen, ha det vakkert omkring deg, pynt med blomster.
Jeg ser for meg maskulin kjærlighet som støtte. Stå på. Kjemp for alt du har kjært. Jeg skal støtte deg og sørge for at det går bra. Jeg skal snakke med folk og tale din sak. Jeg skal sørge for at du lykkes i alt du bestemmer deg for å gjøre.
Summa summarum: Still opp for deg selv. Elsk deg selv på alle tenkelige vis. Så vil du også bli istand til å elske andre – for du kommer til å vite hva kjærlighet er.
Tenk, noe så vakkert. Det blir å erkjenne at vi er skapt i Guds bilde. Det blir å vekke til live det guddommelige i seg selv. Det blir å gå over fra å være et menneske til å være en guddommelig skikkelse.
Detail of Pythagoras with a tablet of ratios, numbers sacred to the Pythagoreans, from The School of Athens by Raphael. Vatican Palace, Rome, 1509.
Fru Pedersen i første
Husker ikke hvor gammel jeg var, bare en liten pjokk, men jeg hadde da lært å snakke, og en viss dametekke var jeg visst født med. Vi bodde i annen etasje, Antenneveien 6 på Lambertseter. I første bodde Charles Pedersen med kone (husker ikke hva hun hette til fornavn). Fru Pedersen var glad i blomster, så hun hadde plantet et praktfullt blomsterbed foran sin balkong, ut mot plenen foran huset.
En dag hun sto der og stelte med blomstene, stoppet jeg opp for å se på.
«Hva er det du gjør da, fru Pedersen?» spurte jeg interessert. –
«Jeg steller med blomstene mine, jeg», svarte hun blidt.
Jeg sto og betraktet situasjonen meget nøye, la merke til at fru Pedersen hadde på seg en blomstret kjole, og ville bemerke det. Så jeg sa:
«Jeg synes du ser ut som en blomst selv, jeg, fru Pedersen.»
Fru Pedersen smilte som en sol, smålo litt og sa noe slikt som
«tusen takk for komplimenten, du. Det var da hyggelig sagt.»
Jeg skjønte ikke helt hva hun mente med det. Jeg hadde jo bare konstatert et faktum (kjolens blomstermønster) – men uansett var det jo alltid hyggelig med blide folk.