Drømmer i verseform

(Rapport fra drømmeland)

Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:

Kong Sigismund

Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.

En enkel hest

En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.

Steintrapp

Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.

Sverdfugl

En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.

Sovesofa

En sovesofa er grei å ha, 
men hva skal du gjøre 
når den en vakker dag våkner?

Slange fra paradis

Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !

Musvåk

Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!

Knuste sjelers natt

Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden 
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.

Frihet

Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.

Hvite slange

Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !

Gravemaskin

Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.

Månen

Stenen du kastet i brønnen – 
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.

Neptun

Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.

Orgel

Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.

Teoretikere

Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg – 
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !

Enhet

Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne

Et godt råd fra drømmeland

(Rapport fra drømmeland)

I drømmeland fikk jeg noen gode råd for å få mere energi.

Alt jeg gjerne skulle fått orden på, og som jeg skammet meg over, alt rotet, det skulle jeg bare kvitte meg med. Deretter skulle jeg anskaffe én ting av gangen, bare det jeg virkelig trengte.

Dessuten var et nytt operativsystem, Linux Honkytonk rett rundt hjørnet, GRATIS til og med. Linux Honkytonk ville gjøre tilværelsen mye enklere.

Jeg våknet opp i god stemning og med et smil om munnen

Himmel? – eller helvete?

Himmelen er kanskje ikke det beste stedet å være? Husker jeg så en episode av Sorte Orm med Rowan Atkinson i hovedrollen. En biskop lå på dødsleiet og Sorte Orm sto ved sengekanten.

«Du skal vel til himmelen nå?» sa han til biskopen, «sitte på skyer og spille harpe i tusenvis av år, i en hel evighet. Du vil ikke heller ned dit da?» spurte han og pekte nedover. «Der drikker de øl og bedriver hor hele tiden.»

Biskopen fikk noe å tenke på da. «Jo, du sier noe der», sa han, «jeg ville vel igrunnen foretrekke det.» Og med et smil om munnen sovnet han inn.

 

Fru Pedersen i første

Husker ikke hvor gammel jeg var, bare en liten pjokk, men jeg hadde da lært å snakke, og en viss dametekke var jeg visst født med. Vi bodde i annen etasje, Antenneveien 6 på Lambertseter. I første bodde Charles Pedersen med kone (husker ikke hva hun hette til fornavn). Fru Pedersen var glad i blomster, så hun hadde plantet et praktfullt blomsterbed foran sin balkong, ut mot plenen foran huset.

En dag hun sto der og stelte med blomstene, stoppet jeg opp for å se på.

«Hva er det du gjør da, fru Pedersen?» spurte jeg interessert. –

«Jeg steller med blomstene mine, jeg», svarte hun blidt.

Jeg sto og betraktet situasjonen meget nøye, la merke til at fru Pedersen hadde på seg en blomstret kjole, og ville bemerke det. Så jeg sa:

«Jeg synes du ser ut som en blomst selv, jeg, fru Pedersen.»

Fru Pedersen smilte som en sol, smålo litt og sa noe slikt som

«tusen takk for komplimenten, du. Det var da hyggelig sagt.»

Jeg skjønte ikke helt hva hun mente med det. Jeg hadde jo bare konstatert et faktum (kjolens blomstermønster) – men uansett var det jo alltid hyggelig med blide folk.

 

 

Odin tar av seg masken

Ja, når jeg tar masken av andre ved å fange det magiske øyeblikk i et foto, må jeg jo også kunne blotte mitt eget indre, ihvertfall for meg selv. Men nå trår jeg til og tar av meg masken for dere alle. – Vel, når man betrakter hvordan jeg ser ut bak masken, legger man nok merke til at smilet alltid er der, det indre smil. Det er så rart med det: I det indre smiler man alltid.