Skogen i september er mer dramatisk og kontrastfull. Det blir tidligere mørkt. Man kan gå seg vill i et mørke som plutselig kommer, tidligere enn man trodde. De vakre høstfargene er ennå ikke kommet, men de ligger på lur. Det skal bli herlig å se dem igjen.
Naturens mysterier, ja. – Skogsturer betyr mye for meg. Og det sanselige ved disse turene er vel det viktigste. Luktene, synsinntrykkene, berøring er nøkler til å nærme seg naturens mysterier, men jeg synes også kunnskap om planter, om geometri, om fraktaler har vært gode nøkler for tilnærming. Og idag mottok jeg enda en nøkkel, da jeg så et fascinerende program på fjernsynet om origami, hvordan prinsipper fra origami vant innpass i nyere vitenskap, og hvordan kunnskap om origami også kunne brukes for å bekrive fenomener i naturen, hos insekter og planter. Blomster holder seg ut. Insektvinger folder seg ut, som om de var brettet sammen for dette formålet. Tusen takk for nye nøkler. Jeg skal bruke dem på mine skogsturer – når jeg ser på enkelthetene.
Ja, på tide å komme seg ut av skapet. Jeg må bare innrømme det, at jeg er dendrofil, det vil si at jeg elsker trær. Jeg har alltid hatt et godt øye til skogens kjemper, der de står og vinker forførerisk til meg. Nå er jeg endelig fri til å leve ut mine tilbøyeligheter. Jeg er i skogen hver dag, for å nyte selskap med trærne. Noen trær er jeg rett og slett forelsket i.
De er så vakre, gjennom alle årstider.
Når man skal på skogstur, må man for all del huske på å ta med seg nøklene, nøklene til skogen. For ellers kommer man ikke inn. Mange er det vel, som trodde de var i skogen, mens de i virkeligheten bare passerte rundt den. Det finnes nok av dører, men de viser seg ikke for andre enn de som har nøklene parat. Men hva er dette for slags tullprat? – Det er da ingen dører i skogen? – Den er da fritt tilgjengelig for alle? Joda, det finnes dører, og det finnes nøkler, og nøklene, det er mental stillhet, det er å la alt annet fare, slik at du faktisk kan se og oppleve skogen slik den virkelig er. Mange mennesker ser og opplever bare sine tanker, og melodier som surrer rundt i hodet. Skal man oppfatte alle skogens lyder, må man kvitte seg med indre støy. Så en av nøklene, det er å roe tankene. Den andre nøkkelen, det er å skru av den indre musikken. Først da kan man passere over terskelen, og passere gjennom en dør man ikke ser så klart. Men man merker forskjellen likevel. Man oppdager plutselig at man er i selve skogen. Og man merker på veien ut, at man har forlatt den.
Odins Runer 