Si det med blomster – lønnruner

De fleste har vel et forhold til blomster-språket. Når man gir blomster, har typen blomster og deres farge en symbolsk betydning. Mange bruker dette for å gi uttrykk for gavens mening. – Men det fantes blomster-språk også i vikingtiden. Jeg tenker på et spesiell type lønn-runer (hemmelige runer).

Viking-alfabetet (den eldre futhark) hadde 24 tegn. Disse var inndelt i 3 familier, hver familie på 8 tegn. Disse kunne skrives om til blomster-bilder. Hvor mange blomster en plante hadde, fra 1 til 3, viste hvilken familie, og antall blader på planten viste hvilket tegn i familien. Slik kunne en rekke planter, billedlig fremstilt, stå for en rekke tegn i rune-alfabetet.

Og takk til gamle Odin

(Rapport fra drømmeland)

Jeg drømte altså at jeg skrev en slags «party-sang» til Tove, en venninne fra Bergen. En slik en som folk synger i selskaper. Vers etter vers. Plundret litt, men ble ferdig etterhvert. Men da jeg var ferdig kom det plutselig et vers til, som ikke jeg hadde pønsket ut, men i samme uhøytidelige stil. – Og det lød slik:

Og takk til gamle Odin
som henger på et tre.
For straks han finner runene,
så kommer han jo ned.

Ble så forbauset over dette siste verset, at jeg glemte alle de andre versene dessverre. Kanskje det skal bety at skal takke min berømte navnebror for inspirasjonen til å skrive? – Ja, det gjør jeg så gjerne. Et lite Odin-alter er kanskje ikke då dumt. Vil være glad for å ha en så gjev inspirator.

Håvamål uttrykker seg så mye bedre, og adskillig mer dramatisk.

Fra Håvamål («Runatal») – Odin sier:

Eg veit eg hekk på vindalt tre næter heile nie,
med geir-odd såra og gjeven Odin,
gjeven sjølv til meg sjølv
oppå det treet som ingen veit
kvar det av rotom renn.

Ikkje braud dei bar meg, og brygg ikkje;
ned eg nidstirde, to upp runer,
ropande tok dei, ned att der frå eg fall.

Men på tross av alvoret og dramatikken, kan det jo hende at også Gamleodin har sans for humor og en god posjon selvironi. Føler meg igrunnen overbevist om det. Man kan ane et glimt av underfundig humor i øyet som er igjen.

En liten runedrøm

(Rapport fra drømmeland)

Jeg fikk vite at det på høyeste hold var vedtatt at runene Od og Jar skulle slås sammen, så de ble til én rune. Jeg ble bedt om å bringe videre / gjøre kjent at vedtaket var fattet. Ja dette var drømmen. Har brukt hele dagen på å fordøye den – har tegnet litt til og med.

Tankene gikk jo til konstruksjon av bindruner – en kjent form for runemagi der man lager seg figurer bestående av to eller flere runer sammensatt for å fremkalle en bestemt type energi. – I denne drømmen blir runene Odal (arv, eiendom) og Jara (år, avling) slått sammen til en bindrune.

Som man ser av figuren dukker da en tredje rune opp, nemlig Ing i sin angelsaksiske form. Og Ing står for kjærlighet og harmoni. Jeg er ikke sikker på om jeg forstår drømmen, men det spiller egentlig ingen rolle. Slike drømmer lever sitt eget liv og har sine virkninger i våre liv uansett om vi skjønner dem eller ikke. – Å drømme eller å bli drømt – det er jo to sider av samme sak, det.

Runen Is i mitt liv

Runen Is kom til meg på slutten av 1999. Alt stanset opp, jeg kunne ikke lenger fungere skikkelig i min jobb. Jeg klarte ikke alt det jeg hadde klart tidligere, Det begynte med en autoimmun sykdom og endte etterhvert opp i en slags kronisk utmattelsestilstand.

Men jeg skjønte etterhvert (etter noen år), at for meg var runen Is en healing-rune, en bærer av transformasjon og en læremester. Den tvang meg til å stanse opp, til å se på mitt liv, og til å ta noen valg. Når noen dører lukker seg, åpner seg andre, som kan gi ny retning og nye perpektiver. –

Av og til må man stanse opp for å kunne komme videre. Av og til må man lukke øynene for å se klart. Tilsist lærte runen meg å stanse tiden, slik at jeg til enhver tid skulle ha evigheten i eie og fri adgang til gleden.

Med lukkede øyne ser jeg på runen Is og føler meg takknemlig. – «Du kom når jeg trengte deg mest. Men nå skilles våre veier for en stund inntil vi ser hverandre igjen når vi skal»

Naudr – nøkkelen til visdom

Runen Naudr handler om nød og mangel, men også om å bli fri fra det. Naudr handler om store prøvelser, men også om å mestre prøvelsene. Det er så rart med prøvelser. Man får ingen visdom uten. Odin fant ikke runene uten å henge i noen tid på et tre.

Så naudr står for meg som nøkkelen til visdom. Naudr er en sterk rune, og en spesielt vakker rune, en rune som betyr svært mye for meg. Å møte Naudr i sitt liv kan være et kall til visdom. Det er ikke lett å se stien. Det blir som å føres gjennom mørket av noen som vil en vel. Men man stritter imot og sier: «Det skulle ikke vært slik.» –

Det er nok først når man overgir seg, at man kan ane konturen av stien og vite at man er i gode hender. Tilsist kommer frihet fra nød og visdom vunnet i prosessen. Men friheten kan av og til være svært overraskende. Det har det vært for meg ihvertfall. Jeg tenker på alle de som sliter med store prøvelser i julen og ønsker dem alt godt på ferden – håper disse ordene kan gi litt trøst og styrke

Å plukke opp runene

Det er bare én måte å gjøre det på. Man må leve dem. Og så må man se dem, finne dem, kjenne dem igjen i sitt liv. Da blir det ikke bare boklig kunnskap, men levende visdom. Da er det dine egne runer, som du har et personlig forhold til.

Selv har jeg plukket opp to runer, som jeg har et sterkt og personlig forhold til. Det er runene Is og Naudr, kanskje ikke de vakreste runene, vil noen si. Men for meg er de vakre, og de har åpnet opp for meg veien inn til alle tjuefire.