Selv-plagiat – en underlig forbrytelse

Selvplagiat er definert ved at man i forbrytersk hensikt utgir seg for å være seg selv for ved dette å tilrane seg rettigheter som man allerede har.

Definisjonen dukket opp i en av mine drømmer. Du verden så festlige de kan være av og til.

Akkurat nå kom jeg til å tolke litt, hvilket jeg sjelden gjør. Ved å være seg selv, ved å være sitt dypere selv, ved å kjenne seg selv i dybden, vil man kunne avdekke skjulte evner, som bare har ligget der latent, for å vekke dem til live og derved utvide sitt eget kompetanse- og myndighets-område. Om det er tillatt nå, var det kanskje en forbrytelse i middelalderen. Man risikerte forskjellige former for straff.

Åndelig abnorme piker

Hmm – det fantes engang en institusjon beliggende på Torshov ved navn «Anstalten for aandelig abnorme piker». Det mentes kanskje «psykisk utviklingshemmede piker», men med «åndelig abnorm» får jeg helt andre assosiasjoner, mer i retning av «kvinner med åndelige evner utenom det vanlige», noe jeg setter pris på. Abnorm betyr vel «utenom det normale». Jeg er jo selv gift med en kvinne som jeg betrakter som «åndelig abnorm» i betydningen «særs åndelig begavet», og jeg setter jo stor pris på det

De tre verdener

(Rapport fra drømmeland)

Jeg hadde noen kompliserte oppgaver å jobbe med. For å utføre disse, måtte jeg bevege meg mellom tre verdener, fordi jeg hadde forskjellige evner i hver verden, og jeg trengte alle disse evnene. En verden var komfortabel og god – én verden var full av smerte, og den tredje var full av frykt. Jeg kunne bevege meg fra én verden til en annen ved å løpe den i møte med hjertekraft og fokus.

Om drømmeland

Drømmeland forbindes oftest med en virkelighet der man har null kontroll, der man bare trekkes med av begivenheter man ikke kan påvirke. Helt annerledes blir det hvis man ha lært seg å være ved full bevissthet mens man drømmer. Hva er det som endrer seg da? –

Jo, det viktigste, synes jeg, er at man kan bestemme seg for å våkne hvis det er noe i drømmen man ønsker å skrive ned. Da kan man bringe frem i lyset drømmer som ellers ville vært skjult. Tror nok ikke jeg hadde klart å fange poesi-drømmene mine uten å ha trent meg opp. – Man får også handlefrihet og innflytelse i drømmens virkelighet, mer og mer ettersom man lærer «naturlovene» i drømmeland å kjenne.

Etterhvert lærer man seg hva som faktisk er mulig, og denne kunnskapen vil utvide handlefriheten. Rom og tid fungerer annerledes, og dette kan man benytte seg av. Og enhver «kommando» (intensjon / noe man bestemmer seg for) vil bli effektuert umiddelbart. Slik kan man jo oppleve magiske evner som langt overgår noe av det man har opplevd i våkenland.

Det er skrevet endel bøker om det å drømme ved full bevissthet, det meste på engelsk. Det kalles da for «lucid dreaming». Å trene opp evnen er ikke vanskelig, men det kreves disiplin og tålmodighet. Selv om det krever iherdig innsats, er anstrengelsen vel verdt det, synes nå jeg.