Døden på Mykkeltveit

(Rapport fra drømmeland)

I forbindelse med mine første steg på den vakre veien – prosesser knyttet til shamanistisk trening i Rondane, fikk jeg endret mitt forhold til døden – og døden ble min venn, min kjære søster som vil komme og hjelpe meg videre når tiden kommer. At så var skjedd fikk jeg bekreftet for noen år siden, da jeg opplevde et personlig møte med døden på fjellgården vår, Mykkeltveit.

Slik var det: Det var en fin sommerdag. Av en eller annen grunn gikk jeg omkring og tenkte på døden, men skjønte ikke hvorfor. Jeg pleide jo ikke å tenke på døden, og syntes det var noe underlig. Men følgende natt opplevde jeg i drømme et møte med døden, og det var en vakker drøm.

Slik var den: Jeg møtte døden i skikkelse av en vakker, ung kvinne, kledt i hvitt, med langt, gyllent hår. Hun var min søster og beste venn. Vi gikk inn i et langstrakt rom i lyst treverk og satt ovenfor hverandre i lotus-stilling og mediterte sammen – vendt mot hverandre.

 

Vi kommuniserte telepatisk, men uten ord, bare gjennom ordløse innsikter. Aha, er det slik det er, tenkte jeg, aha. Vi betrodde hverandre våre dypeste hemmeligheter, slik bestevenner deler hemmeligheter.

Plutselig ble alt lys omkring oss, og følgende ord formet seg i mitt indre:

De sa at du var mørk – men hyllet i lys fant jeg deg,
du skjønne kvinne på himmelen.

De sa at du var hård,
men full av kjærlighet og omsorg for hver sjel fant jeg deg.

De sa at du var slutten,
men begynnelsen var du,
en inngang til nytt liv, nye eventyr.

Følelsen av glede og fred ble såpass sterk at jeg våknet av den. Men jeg husket drømmen, og skrev den ned. Det merkelige er at den finnes der ennå, i mitt indre, og at jeg kan gå tilbake til den når jeg vil, for å møte min søster og venn, døden – og motta ny styrke og innsikt når jeg trenger det

Odin treffer Hekate

(Rapport fra drømmeland)

Når jeg er helt utslitt og og det ikke er filla igjen av meg, kommer det ofte trøstende og oppmuntrende drømmer, som får meg til å føle meg bedre.

I natt drømte jeg om gudinnen Hekate. Hun kom til meg i sin jomfru-skikkelse og ga meg en hemmelig gave. Jeg betalte henne 15 kroner. Hun ble rørt og glad.

Så fortalte hun meg: «De sier jeg kommer i tre skikkelser – jomfru, mor, og gammel vis kvinne. Men dette er bare en del av sannheten. Jeg viser meg i tusen skikkelser, min venn, Jeg er i hemmelighet tilstede i enhver kvinne du møter – bare se nøye etter, så ser du meg.» Og tusen takk sier jeg, for fine drømmer. Føler meg bedre nå.

Ja det stemmer nok, det. Jeg har alltid sett etter gudinner, og finner dem ofte i kvinner jeg møter. Men det er ikke alltid disse kvinner ser gudinnen i seg selv. Og selv er jeg ofte for sjenert til å gjøre oppmerksom på den. Men jeg er alltid glad for at den er der.

 

Jeg var på gudinne-jakt da jeg innledet forholdet til Vibeke. I kontakt-forumet kalte hun seg til og med «Gudinnen», og det passet jo bra. Jeg lever med en gudinne, og trives så godt med det.

Moderne kunst

Har alltid likt moderne kunst – jo snålere, jo bedre – litt humoristisk, det er bra. Var på en liten kunstutstilling langs en smal gang på Escuela del Sol i Finestrat. Vi måtte gå forsiktig gjennom gangen for å ikke ødelegge eller rote til kunstverkene. Det første hinder vi måtte forsere forsiktig var en blomster-ampel i flettet tau som lå henslengt på gulvet – deretter noe sukker og sukkerbiter som tilfeldig dandert – så ut som noen hadde mistet sukkerkoppen, deretter en liten bokhylle, der to hvite underbukser, en liten og en litt større lå til tørk på nest øverste hylle (reolen var ellers tom) – så et stativ med en papplate på limt med limbånd noe som så ut som brukte kondomer.

Etterpå fortalte kunsterinnen på spansk hva som lå bak kunsten som var utstilt. «Det hadde å gjøre med hvordan det var å være kvinne i samfunnet, med de mange roller man da hadde fått tildelt, og om forholdet mellom kvinne og mann.» –

«Tja», tenkte jeg, «kvinner har jo ofte mye strev med å rydde opp etter sine menn, dessuten inngår sex som en del av det hele» (dypsindig, personlig tolkning). – I alle fall ble jeg høyligen inspirerert. Sukkerbiter har vi ikke, men jeg har da noen gamle underbukser liggende. Neste gang Vibeke finner et par underbukser henslengt på gulvet, vil jeg si: «ikke rør, la det ligge der, det er kunst!»

 

Hmmm – interessant – dypsindig. En grensesprengende symbolsk uttrykksform.
Men hvor skal vi sitte? – Tja enten får vi kjøpe en sofa til å sette ved siden av, eller vi får sitte på gulvet.

Barmhjertighets-drap

(Rapport fra drømmeland)

Jeg lå i en sykeseng. En søt og hyggelig kvinne kom inn for å gi meg noe å drikke, satte glasset på nattbordet mitt. På grunn av mine synske evner visste jeg det var gift, og jeg kom ikke til å drikke det. Men jeg forundret meg over situasjonen, og lot som ingenting, bare observerte, interessert.

Kvinnen smilte søtt og så på meg med et dvelende blikk, som om hun var fornøyd over å ha gitt meg en gave, og frydet seg hjertelig over hvilken glede jeg ville ha av den. Hun så vel på det som en gave å skjenke meg døden. Det var tydeligvis godt ment. – Ja, hun er vel litt gal, da, tenkte jeg. Men det var jo intet problem. Jeg hadde jo gjennomskuet henne.