Hos César i Bergen

(Rapport fra drømmeland)

Bistro-verten César fra Marseilles, kjent fra Pagnol’s trilogi Marius-César-Fanny, hadde startet en kunstkafé som var populær blant kultur-eliten. Den lå i Bergen. César selv var den vanlige joviale og temperamentsfulle typen som i bøkene. Det var Isdalskvinnen som hadde tatt meg med dit og introdusert meg for César, som jeg etterhvert ble godt kjent med. Over et stativ med antikviteter hang undertøyet mitt, som var vasket, klart til å foldes sammen og legges i skap hjemme. Jeg beklaget at jeg hadde glemt det hos ham, men César bare lo, klappet meg på skulderen og sa, at det var helt i orden. Mitt undertøy var like kulturelt som alt annet han hadde liggende.

Fatigue

(Rapport fra drømmeland)

Siden årtusenskiftet har jeg vært plaget av kronisk utmattelse med typisk ME-lignende symtomer. En ekspert sa engang at jeg ikke hadde ME men Fatigue, Det kalles Fatigue dersom det er fysiske faktorer som kan være medvirkende årsaker. Jeg er egentlig lut lei av å forklare meg overfor folk som likevel ikke forstår, for deretter å få en rekke velmente råd som det er umulig for meg å følge. Derfor snakker jeg mist mulig om det.

Men i natt drømte jeg at min kjære, Vibeke, hadde lagd en sang med tittelen «Fatigue», som hun fremførte på en kultur-workshop av privat art (bare for venner og kjente). Melodien var stille og rolig. Det var stemmen hennes, hjerte-klangen som gjorde den bra. Neste dag så vi et underholdningsprogram på fjernsynet, og plutselig dukket Vibeke opp med denne sangen, Noen måtte ha tatt opp en video uten vår viten. «jøss – nå er du blitt pop-stjerne», sa jeg, «nå er det bare å vente litt, så begynner pengene å strømme inn».

Spirituell forfengelighet

Spirituell gradering og forfengelighet; (Vi er mer åndelige enn de der / jeg er frommere enn deg), hvor kommer det fra? Har det sine røtter i noen spesiell kultur? – eller er det bare et produkt av alminnelig menneskelig forfengelighet? –

 

En stund tenkte jeg det kanskje var knyttet til indisk spirituell kultur, som det siste århunderet har hatt sterk påvirkning på vår vestlige. Jeg hadde jo selv et bein innenfor i 70-årene, men jeg ble etterhvert temmelig lei av guru-dyrkelsen. – Men nei. Jeg holder heller en knapp på alminnelig forfengelighet, som også i høy grad gjør seg gjeldende hva angår forskjellige former for spiritualitet.

Det er gøy å være forfengelig, hyggelig å kunne se litt ned på andre. Da føler man seg sååå bra. Men en ting man skal være klar over, er at det da også er svært lett for forkjellige typer ledere å få makten over en. Da selger man gjerne sjelen sin for noen klapp på skulderen fra noen man ser opp til. Og man kryper gjerne ned i gjørmen hvis det vanker en høytidelig tittel i det fjerne. Man går kanskje til og med i døden for en dårlig sak hvis man kan bli beundret for det og oppnå en høy status post mortem.

Skal man være et fritt og selvstendig menneske bør man gjennomskue seg selv og kvitte seg med den type forfengelighet der man søker andre menneskers anerkjennelse og ros. Men for å klare det, må man venne seg til å motta anerkjennelse og ros fra seg selv. Og det klarer man alltid dersom man vier seg selv tilstrekkelig oppmerksomhet og interesse. Parolen «kjenn deg selv» er nøkkelen. Kjenn dine gode sider og dine mindre gode sider. Ta så ansvaret og styringen.

Å velge virkelighet

Det finnes så mange virkeligheter, men jeg tror det er lurt, å la livet på jorden være et bevisst valg, å se på det som et privilegium. Det er nok ikke alle unnt, å oppleve dette.

Helt fra jeg var ganske liten, lengtet jeg etter å reise langt, for å oppleve fremmede planeter, for å kunne møte fremmede livsformer og kulturer, drevet av nysgjerrighet og forskertrang.

Men så plutselig innså jeg, at mine lengsler jo var gått i oppfyllelse. Jeg var jo ankommet her, på planeten vi kaller jorden, fri til å se meg om og registrere inntrykk så mye jeg ville, og til å bli kjent med andre som var innom, utveksle tanker og erfaringer. Føler meg takknemlig.