På vandring i København

(Rapport fra drømmeland)

Denne gangen var jeg en nattevandrer langs gatene i utkanten av København. Jeg møtte, én etter én, tre personer. Blikk-kontakt, nysgjerrighet og gjenkjennelse. Det var forbindelser fra tidligere, og vi trodde vi hadde mistet kontakten, men nå traff vi hverandre endelig igjen, én etter én. –

Og vi hadde mye å snakke om, veldig mye. Gode minner, gammelt samarbeid, kompaniskap. Hjertemøter. Jeg gjennopplevde gamle tider, gamle steder og følte meg varm om hjertet. Vi gjorde avtaler. Stemningen var helt spesiell, kan ikke så lett beskrives

Reklamer

En hemmelig form for yoga

(Rapport fra drømmeland)

I drømmen var jeg på kurs, denne gang et kurs i en hemmelig form for yoga som hadde som mål å utvikle evnen til å beherske de fire elementer, – vind, vann, ild og jord – ved bruk av stemmen.

Lærerens navn var Adamiel Moronen. Jeg forlot kurset i lys og lett stemning sammen med noen andre, blant annet et elegant eldre par fra Albir, Ben og Mimi Dix. Vi skiltes og skulle hjem, hver til vårt.

Selv fulgte jeg en naturvei nedover en åsrygg. Naturen var overnaturlig vakker. Nedover i lia satt det ørner over alt, vakre ørner av alle slag.

 

Et godt råd fra drømmeland

(Rapport fra drømmeland)

I drømmeland fikk jeg noen gode råd for å få mere energi.

Alt jeg gjerne skulle fått orden på, og som jeg skammet meg over, alt rotet, det skulle jeg bare kvitte meg med. Deretter skulle jeg anskaffe én ting av gangen, bare det jeg virkelig trengte.

Dessuten var et nytt operativsystem, Linux Honkytonk rett rundt hjørnet, GRATIS til og med. Linux Honkytonk ville gjøre tilværelsen mye enklere.

Jeg våknet opp i god stemning og med et smil om munnen

lin

Stjernemannen

(Rapport fra drømmeland)

Av og til drømmer jeg at ord blir lest opp for meg. Dette var en slik drøm, stemningen var «himmelsk», og slik var ordene:

Denne mann tilhører stjernene
og stjernene tilhører ham
For han har ridd på lysets stråler
og favnet de store dyp

Denne mann tilhører tid
og evigheten tilhører ham
For han har krysset universets grenser
Han kjenner dimensjonene
og kaller dem ved navn

Han er den som synger sangene fra gammelt av
tonene som styrer stjerners og planeters gang
og får liv til å spire

Hans ord vitner om slutten på all lidelse
om lindring av all nød

Hans sang gir styrke
hans blikk gir trøst

For nå er tiden kommet
da alle porter skal åpnes
og jorden settes fri

6b80bd3bba7102efee7283847e1004cc-d3abffp

Bygg-konsulenten

(Rapport fra drømmeland)

 

Jeg sto på byggeplassen med drømmende øyne og lot stemninger strømme gjennom meg. Så ble jeg kalt inn til «sjefen», som var en sympatisk kvinne på min alder. «Så hyggelig», tenkte jeg, men da jeg traff henne, ga hun meg kjeft. «Hvordan kan du tillate deg?», kjeftet hun, «å la biskopen vente en hel formiddag? Hva er det du driver med, egentlig?» –

Først ble jeg irritert, men så skjønte jeg at noen hadde kjeftet på henne, og at dette gjorde henne så fortvilet at hun bare måtte ta ut frustrasjonen på noen annen. Så jeg valgte å gi henne en skikkelig forklaring. Og jeg forklarte meg slik:

Jeg hadde tenkt slik: Det var viktigere at biskopen fikk den beste og grundigste rådgivning enn at han fikk den raskeste rådgivning. Når jeg vurderer et byggverk, tar jeg også med de åndelige aspekter, og jeg ser mye som ikke alle andre ser. Jeg risikerer jo, at biskopen ikke vil skjønne den fulle rekkevidde av mine råd, men uansett vil jeg da ha bidratt med det beste jeg kan, og hvis han skulle forstå, vil det være fantastisk. Men hvis jeg skulle gi ham raske og overflatiske råd? – Vel, da vil han helt sikkert forstå alt jeg sier, men informasjonen vil være ufullstendig og mindre god. Så konklusjonen blir: Jeg måtte ta sjansen på at biskopen ville kunne forstå, og jeg måtte ta meg god tid. Det var viktigere at han fikk god rådgivning, enn at han fikk rask rådgivning.