På kurs hos Brage

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var på forskjellige typer kurs en natt. Jeg trente Chi Gong med min Chi Gong lærer Øystein.

Ved siden av dette kurset var jeg på et kurs i «noe annet» der en eldre mann med skjegg underviste. – I dette kurset resiterte vi runesanger, fokusert på vindens element. Plutselig forandret læreren seg, virket med ett mye eldre, men samtidig sterkere. Stemmen hans ble dypere og mer intens. «Det dere gjør, gjør det dypere og mer grundig», sa han. Og: «Effekten blir sterkere dersom runesangene hviskes. De skal hviskes så lavt at det ikke kan høres av noen.»

Så var jeg tilbake på QiGong trening med Øystein. Han blunket muntert til meg og sa: «Så du har vært på kurs hos den gamle guden Brage, du?» Jeg var vant til at Øystein så mer enn de fleste, så jeg tok det som en bekreftelse.

En hemmelig form for yoga

(Rapport fra drømmeland)

I drømmen var jeg på kurs, denne gang et kurs i en hemmelig form for yoga som hadde som mål å utvikle evnen til å beherske de fire elementer, – vind, vann, ild og jord – ved bruk av stemmen.

Lærerens navn var Adamiel Moronen. Jeg forlot kurset i lys og lett stemning sammen med noen andre, blant annet et elegant eldre par fra Albir, Ben og Mimi Dix. Vi skiltes og skulle hjem, hver til vårt.

Selv fulgte jeg en naturvei nedover en åsrygg. Naturen var overnaturlig vakker. Nedover i lia satt det ørner over alt, vakre ørner av alle slag.

 

Klebe-ånder, det kan være lønnsomt

Så en Chaplin-film engang. Chaplin leverte og monterte vindusglass. Hans kompanjong «småen» gikk foran og knuste rutene, slik at Chaplin fikk et godt inntektsgrunnlag. Ser paralleller mellom denne historien og visse typer spirituell praksis.

Kjenner til en fyr som holder kurs om sjele-vedheng / klebe-ånder, om hvordan avdøde hvileløse sjeler kleber seg fast i din aura. Og hvis man kjenner veeeldig godt etter, kan det hende man kjenner noe.

Så etter kurset har alle deltakerne et desperat behov for å bli kvitt klebe-åndene. Men da kan kursholderen tilby private healing-sesjoner for å hjelpe til med dette og inntektsgrunnlaget er godt utvidet.

Lignende eksempler er mange, men det mest alminnelige finner man kanskje i alminnelig religiøsitet, der noen først forklarer deg at du er håpløst fortapt, for deretter å love deg en redning, hvis du bare gjør som de vil. Da har de skikkelig taket på deg.

Det kan være en fordel å gjennomskue slike fremgangsmåter. Din kraft er din egen. Vern om den og ikke gi den bort til første og beste tilfeldig forbispaserende.

Capstan-nøkkelen

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Jeg var på kurs igjen, sammen med en gruppe på ca 20 personer. Vi holdt til i et hus med sovesaler, stuer, spiserom og en hel del spesialrom for undervisning i forskjellige fag. Hver av oss hadde fått utdelt en nøkkel som skulle gå til de rom i bygningen der man hadde adgang.

Jeg reagerte på at min nøkkel så litt annerledes ut. Den funket bra, det var ikke det, men den så litt simplere ut, og den var merket med ordet «capstan». Jeg byttet den inn og fikk meg en mer vanlig nøkkel.

Men så fikk jeg høre, eller jeg forsto bare, at capstan-nøkkelen var en universal-nøkkel, som ga adgang til absolutt alle rom i bygningen. Og jeg skjønte at det var meningen jeg skulle ha nettopp denne nøkkelen. Så jeg måtte se meg omkring, for å finne den tilbake. I drømmen og etter at jeg hadde våknet lurte jeg på hva ordet «capstan» betydde. Så jeg googlet og fant ut at det var en mekanisme brukt på skip, en løftemekanisme som avbildet nedenfor.

Distribusjon

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Var på kurs igjen (i drømmeland). Lærte at all distribusjon må være personlig dersom den skal være god. Hvert menneske har sin egen måte å motta på. Derfor må det alltid gis på en personlig måte, også når det dreier seg om masse-distribusjon. Tror jeg skjønte det, og tror jeg har skjønt det en stund, men en påminnelse er det alltid fint å få. For meg skal det være «It’s personal, not just business» – som en omvendt mafia strategi.

 

Effekten av healing

Mitt hovedproblem har hele tiden siden årtusenskiftet vært min kroniske tretthet. Et beslektet problem har vel vært misnøye og dårlig selvbilde. Siden legene ikke kunne hjelpe, var det vel naturlig at jeg forsøkte forskjellige former for healing. Det gikk så langt at jeg tok forskjellige former for healer-kursing selv, i håp om å kunne overvinne sykdommen.

Men ble jeg frisk? – Å neida, det ble jeg ikke, tenkte jeg. Men det hadde da vært en spennende reise uansett. Jeg har aldri møtt noen healier som ikke var oppriktige og trodde på det de holdt på med. Selv mistet jeg vel heller aldri troen på at healing virket. Men jeg var nødt til å undersøke nærmere om det var skjedd noe med meg i det hele tatt. og om det var noe jeg kunne følge opp. Kanskje jeg hadde misforstått helt hva healing gikk ut på.

Det har vært en langvarig prosess som har strukket seg over flere år. Forandringene har gått så sakte at det har vært vanskelig å se dem klart, men hvis jeg sammenligner meg selv nå med meg selv for noen år tilbake, er det skjedd vesentlige endringer – og endringene har å gjøre med å akseptere meg selv som jeg er, og å akseptere virkeligheten som den er.

Selv om min sykdom – kronisk tretthets-syndrom – fortsatt er der, så plager den meg ikke så mye lenger. Jeg klarer å ha et godt liv på tross av den. Og når jeg ser tilbake på veien jeg har gått, har adskillige nye dører åpnet seg, og jeg er blitt bedre istand til å se de mirakuløse sider ved naturen og verden omkring meg.

Det hjelper lite å motta healing hvis man ikke tror på det, og jeg tror på det i den grad at jeg ikke trenger mer healing i dette liv. Og når det gjelder kursing, sier jeg til meg selv: Jeg er ferdig på skolen. Nå er det på tide å bruke det jeg har lært. – Jeg er en healer, men jeg har bare en klient, og det er meg selv. Og jeg skal sørge for at jeg har det bra. Men medisinsk hjelp tar jeg gjerne imot – i den grad det finnes. Å søke hjelp hos gode leger har å gjøre med mitt forsett om å sørge for at jeg har det bra. Og finnes det hjelpemidler, så benytter jeg meg av dem.