Drømmer i verseform

(Rapport fra drømmeland)

Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:

Kong Sigismund

Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.

En enkel hest

En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.

Steintrapp

Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.

Sverdfugl

En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.

Sovesofa

En sovesofa er grei å ha, 
men hva skal du gjøre 
når den en vakker dag våkner?

Slange fra paradis

Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !

Musvåk

Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!

Knuste sjelers natt

Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden 
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.

Frihet

Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.

Hvite slange

Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !

Gravemaskin

Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.

Månen

Stenen du kastet i brønnen – 
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.

Neptun

Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.

Orgel

Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.

Teoretikere

Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg – 
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !

Enhet

Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne

Sartiottchu, min venn

(Rapport fra drømmeland)

For noen år siden ble dette diktet lest opp for meg i drømme, mens jeg sov. Stemmen var dyp og mild. Det var Regenthals stemme. Jeg kommer stadig tilbake til Sartiottchu. Ordene lever i mitt hjerte og har virkning fremdeles:

Sartiottchu, min venn! Til deg satte jeg min lit.
Jeg ga deg friere tøyler enn andre.
Du satte stener i dalen. Med fargene blå og grønn og purpur satte du dem.
Slik lot du lyset av forfedrenes kjærlighet flomme –
for å tenne de linjepar som fører oss hjem.
Så toner da også ditt navn i våre hjerter
som ringer i vårblått vann.

Store dager kommer til deg. Du er konge over åtte land.
Med sannhet skal du rydde veier i ørkenen.
Til deg setter jeg min lit.

 

Og takk til gamle Odin

(Rapport fra drømmeland)

Jeg drømte altså at jeg skrev en slags «party-sang» til Tove, en venninne fra Bergen. En slik en som folk synger i selskaper. Vers etter vers. Plundret litt, men ble ferdig etterhvert. Men da jeg var ferdig kom det plutselig et vers til, som ikke jeg hadde pønsket ut, men i samme uhøytidelige stil. – Og det lød slik:

Og takk til gamle Odin
som henger på et tre.
For straks han finner runene,
så kommer han jo ned.

Ble så forbauset over dette siste verset, at jeg glemte alle de andre versene dessverre. Kanskje det skal bety at skal takke min berømte navnebror for inspirasjonen til å skrive? – Ja, det gjør jeg så gjerne. Et lite Odin-alter er kanskje ikke då dumt. Vil være glad for å ha en så gjev inspirator.

Håvamål uttrykker seg så mye bedre, og adskillig mer dramatisk.

Fra Håvamål («Runatal») – Odin sier:

Eg veit eg hekk på vindalt tre næter heile nie,
med geir-odd såra og gjeven Odin,
gjeven sjølv til meg sjølv
oppå det treet som ingen veit
kvar det av rotom renn.

Ikkje braud dei bar meg, og brygg ikkje;
ned eg nidstirde, to upp runer,
ropande tok dei, ned att der frå eg fall.

Men på tross av alvoret og dramatikken, kan det jo hende at også Gamleodin har sans for humor og en god posjon selvironi. Føler meg igrunnen overbevist om det. Man kan ane et glimt av underfundig humor i øyet som er igjen.

Stjernemannen

(Rapport fra drømmeland)

Av og til drømmer jeg at ord blir lest opp for meg. Dette var en slik drøm, stemningen var «himmelsk», og slik var ordene:

Denne mann tilhører stjernene
og stjernene tilhører ham
For han har ridd på lysets stråler
og favnet de store dyp

Denne mann tilhører tid
og evigheten tilhører ham
For han har krysset universets grenser
Han kjenner dimensjonene
og kaller dem ved navn

Han er den som synger sangene fra gammelt av
tonene som styrer stjerners og planeters gang
og får liv til å spire

Hans ord vitner om slutten på all lidelse
om lindring av all nød

Hans sang gir styrke
hans blikk gir trøst

For nå er tiden kommet
da alle porter skal åpnes
og jorden settes fri

Spøkelses-torget og De dødes kafé

(Rapport fra drømmeland)

Jeg la min vei nedom spøkelses-torget der sjelene vandrer i ring
Så slo jeg meg ned på de dødes kafé og så meg forundret omkring
Fra kjelleren kom det et underlig vesen som ville servere meg te.
Men teen var kjølig og jeg ville nødig forbli på så skummelt et sted.

Jeg brøytet meg vei mellom gjenferd og ånder til ute på gaten jeg stod
Så sto jeg en stund der og hev etter pusten før bort i fra torget jeg dro
Snart nøt jeg å vandre i lysere gater enn de jeg var kommet ifra
Med solskinn på hatten og varme i kroppen så syntes jeg livet var bra.

Men etter en stund syntes livet å kreve mer spenning, mystikk og «hallo»
Brått skiftet jeg retning, jeg ville jo leve. Tilbake til torget jeg dro.
Og spenningen grep meg, jeg kunne jo kjenne ar dette var stedet for meg.
Med teen på bordet og mørke omkring meg så hørte jeg noen si «hei»

Så tok jeg en neve og ristet den grundig var pussig å hilse på deg
Jeg var ikke vant til å hilse på gjenferd men følte at fyren var grei
Han himlet med øyne, han stammet og stotret og ga meg en viktig beskjed
Her på kaféen finner du bare de sjeler som ikke har fred

Men fred kan jeg gi deg, jeg svarte tilbake du trenger kun stole på meg
Et lys vil jeg skape, som du kan gå inn i til noen som venter på deg
Og ta med deg flere, det er bedre for dere som lever i skyggene her
å tre inn i lyset, der veien for dere en vei til himmelen er

Som uglen på øde strender

(Rapport fra drømmeland)

Jeg drømte engang at jeg hadde funnet ti ukjente David-salmer. Men jeg husket svært lite da jeg våknet, Det eneste jeg husker var denne halve setningen: «- som uglen på øde strender». Jeg syntes jo det var et underlig bilde. Ugler er jo ikke noen typisk strandfugl.

Det fullstendige verset kunne jo vært noe i nærheten av dette: «Som uglen på øde strender – lengter min sjel etter deg, o Gud». – Da hadde det blitt sånn passe davidsalme-aktig. Hehe – kanskje en bedre variant enn: «Som hjorten lengter etter rinnende bekker, slik lengter min sjel etter deg, o Gud». – Nei, nå må jeg ikke gå gamle David i næringa. – «Jodajoda, David, du er nok og forblir nok en større poet enn meg. Av og til leser jeg versene dine, og synes de er fantastiske.»

Ah – nå vet jeg hvor det kommer fra. Det var jo «nesten David». – I davidsalme 102, syvende vers kan man lese: «Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder». Mitt underbevisste hadde bare gjort en vri på det – men det var jo en festlig vri. – Så hvis man lurer på hvordan David egentlig så ut, er det bare å ta en titt på dette bildet av en pelikan. Omtrent slik så han ut – et fuglemenneske – eller en shapeshifter – hmm, imponerende.