Drømmer i verseform

(Rapport fra drømmeland)

Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:

Kong Sigismund

Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.

En enkel hest

En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.

Steintrapp

Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.

Sverdfugl

En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.

Sovesofa

En sovesofa er grei å ha, 
men hva skal du gjøre 
når den en vakker dag våkner?

Slange fra paradis

Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !

Musvåk

Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!

Knuste sjelers natt

Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden 
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.

Frihet

Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.

Hvite slange

Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !

Gravemaskin

Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.

Månen

Stenen du kastet i brønnen – 
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.

Neptun

Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.

Orgel

Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.

Teoretikere

Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg – 
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !

Enhet

Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne

Konspirasjonsteori-konspirasjonen

Konspirasjonsteorier er spennende, men jeg har min egen vri på det. Man kan jo kalle det konspirasjonsteorier omkring konspirasjonsteorier. Og slik er den:

For å forstå verden idag er det viktig å innse at noen forsøker å påvirke deg gjennom å plante konspirasjonsteorier blant flest mulig mennesker, deg selv inkludert, slikt som giftige ideer om illuminati, chemtrails og HAARP i hodet ditt. De vil du skal tenke at noen er ute etter «å ta rotta på deg», og at det er ingenting du kan gjøre med det. Men i det minste så VET du.

For å gjøre dette lettere, belønner de deg, smigrer de deg,  gjennom å få deg til å føle deg blant de få som skjønner hvordan alt «virkelig» er. Du føler deg betydningsfull. Du føler deg «ovenpå» begivenhetenes gang. Du føler deg «opplyst». Og du får en følelse av at livet er spennende og meningsfullt. Endelig blir det mulig å forstå alt.

Det de vil oppnå ved dette er å ta fra deg motet, slik at du blir ute av stand til å gjøre noe fornuftig, å ta fra deg kreftene til å tenke selv, slik at de kan styre deg med sine tanker, og implantere frykt, slik at du blir et lydig redskap. Du skal tenke som massen, som de andre påvirkede, og samtidig tro du tenker annerledes enn massen (de andre).

Det er om å gjøre å definere en fiende, som du kan rette all misnøyen mot, en fiktiv fiende. På ett eller annet tidspunkt vil de påstå at de har en løsning på situasjonen, og denne løsningen vil som regel være voldelig.

Det er viktig å huske på at nazistenes jødeforfølgelser og massemord, startet med å plante konspirasjonsteorier blant folk, slik at man kunne kanalisere all frykt og alt hat i en bestemt retning, med katastrofale følger.

Samlingen. Seidfolk.

(Rapport fra drømmeland)

En stor mengde seidfolk, vismenn og vise kvinner, sjamaner var samlet på en høyde der man hadde vidt utsyn over landet. De var samlet stammevis under hvert sitt merke og hver sin talsmann / talskvinne.

Selv sto jeg i en flokk ledet av en kvinnelig sjaman som talskvinne. Jeg var blitt anvist plass, hadde fått vite hvor jeg skulle stå. Det var en solrik dag med klar himmel, men med sterk vind, som rusket oss i håret. Det lød støt i basuner, og en herold forkynte med høy stemme:

Vi er samlet her idag for å lese fra visdommens bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter. Ingen skal gå herfra idag uten visdom nok til å finne sin vei, kunnskap nok til å gjøre sine gjerninger. Deretter gikk ordet på omgang mellom stammenes talsmenn / talskvinner.

Den første tok til orde og sa: Så sier livets bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter:

Ingen kan lære uten å selv ha blitt lært
Ingen kan bringe fred uten selv å ha fått fred
Ingen kan drepe uten selv å ha blitt drept
Ingen kan lege uten selv å ha blitt leget

Det lød et støt i basunen, så kom en lyd som fra tusen par vinger, som en fugleflokk som lettet, og ordet gikk videre til neste talsmann / talskvinne:

Så sier livets bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter:

Ingen kan elske uten selv å ha blitt elsket
Ingen kan hate uten selv å ha blitt hatet
Ingen kan lytte uten selv å ha blitt lyttet til
Ingen kan seire uten selv å ha blitt beseiret

Det lød et nytt støt i basunen, så kom på ny en lyd som fra tusen par vinger, som en fugleflokk som lettet, og ordet gikk videre. Opplesningen varte i lang tid, som et endeløst litani, med hypnotisk virkning. Etterhvert forsvant verden omkring meg og jeg sovnet igjen.

De tre verdener

(Rapport fra drømmeland)

Jeg hadde noen kompliserte oppgaver å jobbe med. For å utføre disse, måtte jeg bevege meg mellom tre verdener, fordi jeg hadde forskjellige evner i hver verden, og jeg trengte alle disse evnene. En verden var komfortabel og god – én verden var full av smerte, og den tredje var full av frykt. Jeg kunne bevege meg fra én verden til en annen ved å løpe den i møte med hjertekraft og fokus.

Kirkenes Verdensråd

Verdensrådet i Kirkenes spiller en svært passiv rolle i dagens politiske bilde. Folk forventer vel egentlig at de skal komme med noen tips om hvordan verdens problemer skal løses. Men man hører lite fra den kanten.

 

Samtale med nattbibliotekaren

(Rapport fra drømmeland)

«Vi mannfolk vet svært lite om livet», var det siste jeg tenkte i går kveld før jeg sovnet. «Kvinner vet mer.» – På tide å gjøre noe med det. Så inatt la jeg veien innom nattbiblioteket, der jeg hadde en lang samtale med bibliotekaren (en kvinne, naturligvis).

Vi snakket om den store, mytiske litteraturen, om de hellige skrifter, og om hvorfor, hvordan de berørte oss så sterkt. De var lærebøker i livet, sa bibliotekaren.

Når man havner i denne verden står man over for så mange problemer, så stor usikkerhet, at det er et desperat behov for råd og veiledning. Hvordan navigerer man? – Hvordan løser man de utfordringer man stilles overfor? – Hvordan i all verden skal man klare seg? – Hvordan skal man finne mening? –

Og der kommer den etterlengtede kunnskapen, summen av menneskelige erfaringer og guddommelig veiledning – i form av den store litteraturen

 

Fremtiden

(Tankespinn)

Teknologiske gjennombrudd har gradvis endret vår verden. Vi har opplevd store endringer over tid. Selv har jeg opplevd gleden ved å delta i den demokratisering av informasjonsflyt som fremveksten av internett har stått for. På mange måter kan det sammenlignes med Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.

Men nå er tiden inne for nye gjennombrudd, og jeg stiller spørsmålet: Hva blir det neste? – For all del, la oss ikke henge oss opp i gamle gjennombrudd. Jeg tror veien går gjennom det man kaller virtuell virkelighet.

I fremtiden vil man få bøker man kan gå inn i, og oppleve som en deltaker. Forfattere vil kunne skape nye verdener, endog hele universer. Men slikt vil kreve en ny teknologi, uendelig mye raskere og kompleks en det vi til nå har vært vant med.

Jeg tror veien vil gå via biologiske computere og frem til computere av lys. Men da vil man ha passert uttrykket «computer». Selv utrykket «teknologi» vil være overskredet. Den erkjennelse man vil komme frem til, tror jeg, er at fantasien, og drømmer, også er en form for virkelighet, dog former for virkelighet med andre naturlover.

Slik vil man oppleve en utvidet forståelse av verden, og av hva det vil si å være menneske på jord. Og man vil våkne opp til en erkjennelse av hvilke påvirkningsmuligheter man har. Dette vil man finne i skjæringspunktet mellom de forskjellige virkeligheter.

Det vil medføre større frihet, men også større ansvar, kanskje nye former for ansvar. Nøkkelen vi ligge i forståelsen av hvordan de forskjellige virkeligheter påvirker hverandre. Ja dette var litt tankespinn på en tidlig morgen, for den som er interessert i denslags. Men det er jo jeg.

 

Å sovne er å dø litt

Å sovne er å dø litt – er det ikke det, da? – Man går frivillig inn i en tilstand av bevisstløshet. Man slukner helt. Begrepet «en dag i morgen» mister helt sin betydning, for noe slikt vet man ikke lenger noe om. Så kan det hende at man våkner opp i en verden som ligner på denne verden, men ikke helt. Jeg tenker da på den verden jeg kaller drømmeland. Mange er ikke klar over at de drømmer, så for dem vil da drømmeland i søvnen være den eneste verden de er klar over. Men når jeg drømmer, er jeg klar over at eg drømmer, og jeg er klar over at det også finnes en annen virkelighet, den man kaller våkenland, som jeg må bryte meg inn i, vekke meg selv opp til, for å få skrevet ned viktige begivenheter som jeg opplever i drømmeland. Å ferdes i drømmeland og samtidig være klar over at man drømmer, det oppleves rett og slett som fascinerende, og det er noe man faktisk kan trene seg opp til.

Admiralen

(Rapporter fra drømmeland)

Jeg satt på søndagstrappen utenfor Mykkeltveit gård, og skuet nedover dalen. Utsikten fra søndagstrappen var like vakker som alltid. Så kom det oppover gamleveien mot huset, en uniformert mann, flott mørkeblå uniform, rikelig med dekorasjoner. Og han kom mot meg med et strålende smil og utstrakte armer, for å omfavne meg som jeg var en gammel venn eller et kjært familiemedlem.

Det var en admiral som var kommet for å hilse på meg. Han hadde et velpleiet, mørkt skjegg og mørkt hår under uniformsluen. Det var noe spesielt med hans vennlige, smilende øyne. De var kullsorte, men skinte som stjerner, og det var som om jeg kunne se hele universet der inne. Jeg har tatt på meg min beste uniform, sa han, for å vise min oppriktighet. Jeg vil forandre verden, og ville be deg om hjelp, spørre deg om vi kunne gjøre det sammen. Og så dette strålende smilet. Jeg stilte meg åpen og ventet på hva mer han hadde å si.

Drømmen hadde en oppfølger. Jeg kaller den

Kontra-admiralen

Jeg møtte en kontra admiral (counter admiral). Da spurte jeg hva «counter» sto for. Han forklarte at det betød at han var imot voldelige løsninger («counter violence»). Han ville absolutt vise meg hva som skjedde «under overflaten», hvordan tiden ble til – fra øyeblikk til øyeblikk, Så ble jeg tilbudt jobb, spurt om jeg ville være med å forme tiden. «Klarer ikke lenger å jobbe med detaljer», svarte jeg. Men det var helt greit. Jeg kunne få arbeide med de store linjene. Det hørtes spennende ut, så jeg tok glad imot jobben 🙂 Så det er tydelig at en form for samarbeid er etablert.

Senior-nettverket

(Rapport fra drømmeland)

Endel gamle kolleger (eldre menn) ville gjerne ha meg med i sitt nettverk. – «De ville forandre verden», ble det sagt. Jeg hadde jo vært med i forskjellige nettverk tidligere, og hadde mine tanker om slikt. –

«Men vi har ubegrensede ressurser», ble det sagt. «For å oppnå det du ønsker trenger du penger, ganske mye penger, og det kan vi stille til disposisjon. Her har du noe startkapital», sa fyren, brettet opp lommeboka og ga meg en solid bunke med tusenlapper.

Det var ikke dårlig, tenkte jeg. Det må jo også bety at jeg er verdt en god del tillit i deres øyne. Vi ruslet oppover mot Frogner / Majorstua der de disponerte noen hemmelige lokaler. Gatene vi passerte minnet mer og mer om gatene i Paris. Vi passerte flotte barer og hyggelige restauranter der vi gikk.