Nattens drøm – Esoterisk geografi

I natt var det nytt semester i drømmeland (University of the Night), med nye fag. Nattens tema var esoterisk geografi, og det konkrete objekt for våre studier var Oslo-området.

Jeg hadde en studievenninne, som jeg kjente godt, uten å skjønne helt hvem hun var. Hun ga meg noe programvare, som jeg skulle installere på min Windows PC, og hun viste meg, gjennom syner, hva jeg måtte gjøre, og hvordan programvaren virket.

Som en forutsetning, måtte jeg plassere ut et sett merkelapper i terrenget. Jeg valgte meg ut noen steder, og plasserte merkelappene, antakelig ved hjelp av programvaren. Deretter måte jeg via en krystall koble meg til et fyrtårn, som sto oppe på et fjell. Oppe i dette fyrtårnet var en roterende mekanisme, som sendte usynlige stråler sveipende over terrenget.

Når jeg satte dette igang, la jeg merke til, fra vårt høye utsiktspunkt, at stedene i terrenget, der jeg hadde plassert merkelappene, lyste opp i sterke primær-farger. Hun fortalte meg, at hva som videre skulle skje, det kunne ikke hun fortelle meg, det måtte jeg selv få erfare, Så dro hun av gårde, og jeg sto alene igjen.

Hun hadde etterlatt sin PC. Den sorte PC-vesken hennes var merket med en stor, rød silkesløyfe på hanken, slik at hun lett kunne finne den igjen.

Det viste seg at den programvaren jeg hadde installert, ikke var installert på min PC, men på hennes. Så jeg lurte på: Var det meningen at jeg skulle låne hennes PC, og bruke den? – Jeg følte meg litt usikker, men antok at så var tilfelle, så jeg lot min egen PC stå igjen, mens jeg dro videre med hennes, spent på hva som videre skulle skje.

Krigskunst i vikingtiden

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var historie og temaet var krigskunst under viking-tiden.

Professoren gjorde oss oppmerksom på at vikingtiden tross alt var en fredelig tid. Men gikk nødig til kamp, sa han, ikke fordi motet manglet, men fordi man visste at krig sjelden lønnte seg. Gikk man først til krig var oftest magi med i bildet.

En vanlig magisk teknikk var den som kalles «speilsetting» eller «å sette speil blant fiender». – Virkningen var, fra den enkelte deltakers synsvinkel, at all stridsinnsats ble speilet, slik at hver enkelt stridende egentlig kjempet mot seg selv. Den grusomme ville møte grusomhet. Den nådeløse ville ikke finne nåde. Og på den annen side: Den fredfulle ville møte fred. Den løsningsorienterte ville bli møtt med løsninger.

Teorien omkring dette ble illustert med plansjer som viste struktur, posisjonering og energi-felter under kjente viking-slag. Magien ble forklart gjennom hvordan strukturer av psykisk energi formes og gis retning, og hvordan den kan låses til bestemte formål.

Fremgangsmåten var denne: Man ser kampen for seg, strekker ut sin hånd og uttaler ordene (med dyp overbevisning): «Jeg setter speil blant fiender – det er utført». – Så ser man for seg at det er gjort, og går så i strid, med de rette holdninger til striden, fordi man vet, at speilene også gjelder en selv.

 

Studietid

(University of the Night)

Tiden er så rar i drømmeland. Av og til kan undervisning som foregår over flere dager, være opplevd i løpet av noen sekunder idet men er i ferd med å våkne. Men skal man få noe ut av drømmene, og skal man få noe ut av studier ved nevnte institusjon, bør man bli seg bevisst hvordan naturlovene funger i drømmeland.

Tid og rom fungerer helt annerledes. Store avstander kan tilbakelegges uten at tid går med i det hele tatt, og kurs som strekker seg over flere dager, kan oppleves innenfor rammen av et minutt eller mindre (i våkenland-tid). Drømmeland er et forunderlig og magisk rike.

 

Nye venner

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Vi er på spesialstudium informasjonsteknologi og programmering. Det er nytt semester – nye elever – kartleggingsfase. På tide å finne ut hvem man vil mingle med, finne folk med felles interesser.

En annen gutt og jeg svermer omkring en meget spesiell kvinnelig student. Hun er en mester innen faget og vi vil gjerne lære av henne, finne ut av hvordan hun får til det hun gjør.

Idet hun reiser seg for å ta en strekk, benytter den andre fyren anledningen til å stenge henne ute fra systemet ved noen kjappe tastetrykk. Hun blir temmelig irritert, men fyren lover å slippe henne til igjen dersom hun lover å lære oss gutta hva hun kan.

Hun ler og går med på det, er glad for og respekterer vår interesse for det hun har som sin spesialitet. Så er vi da blitt en kameratgjeng som sammen utforsker de dypere sider av faget, blir mestere på et nivå som andre ikke engang aner eksistensen av.

 

Amenhotep

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var teologi og emnet var Jesu bønn, Fader Vår.

Bønnen avsluttes med ordet Amen, sa professoren, og Amen oversettes med ‘sannelig’, men hvis man undersøker originalskriftene med ultrafiolett lys finner man ut at fem bokstaver er radert bort. Det har opprinnelig stått Amenhotep. Så hos Matteus sluttet bønnen opprinnelig slik: «For riket er ditt, makten og æren i evighet, Amenhotep».

Dette beviser at den person Jesus kalte for Faderen, nærmere bestemt var Amenhotep, sannsynligvis farao Amenhotep som levde lang tid før Jesu tidsalder. Studier av det tidlige Egypt viser at farao Amenhotep var gjenstand for dyrkelse allerede på hans egen tid.

Vi står altså overfor en religiøs historieforfalskning av dimensjoner, og at sentrale sider av den kristne religion bygger på falske premisser. Man det er vanskelig å forestille seg at de kristne vil kunne tilpasse seg den nye virkelighet – til det vil nok dyrking av en egyptisk farao bli for eksotisk – konkluderte professoren.

My most live listener

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var engelsk historie, og emnet var kong Arthur og hans riddere. Blant studentene var også Sean Connery. Han var svært populær både blant professorer og studenter på grunn av sin skøyeraktige humor og sin oppfinnsomhet.

Ett av hans påfunn var å ri gjennom universitetsområdet maskert som ridder. Maskert som ridder og til hest var han høy som et hus. Jeg ropte opp til ham noen rosende ord om hans utkledning.

Professoren tok hans påfunn som et tegn på stor innlevelse i historien om kong Artur og hans riddere, så han smigret Sean Connery med betegnelsen «my most live listener».

Steinar Lem

(Rapport fra drømmeland)

Denne må vel kunne kalles en meta-drøm (en drøm om drømmer).
Vel – jeg drømte at jeg skulle ut å rusle en tur sammen med Steinar Lem, en fyr jeg kjente godt i gymnas og studietiden, som døde i 2009. – Han så det som sin oppgave å passe på meg, sa han – beskytte mitt liv. – Jeg lo litt og sa at det aldeles ikke var nødvendig å passe på meg. Så fortalte jeg ham forrige drøm – den jeg kalte «en hemmelig agent», og som jeg skrev ned for bare en times tid siden, som berørte samme tema, samt en beslektet drøm, som jeg hadde for noen år siden – den jeg kalte «teoretikere»: TEORETIKERE (Rapport fra drømmeland) Dette var en av disse drømmene i verseform, der noe bare leses opp for meg.
Disse drømmene finnes her i bloggen. Den som søker skal finne.

 

Sacrebleu-syndromet

(Rapport fra drømmeland)

 

Det var arrangert kliniske studier over tid av en sykdom kalt Sacrébleu-syndromet. Vi befant oss i en fransk småby. Jeg visste ikke helt hva det skulle dreie seg om inntil jeg så en kvinne kom syklende gatelangs i høy fart BAKLENGS. Selve sykkelen var konstruert slik at den var til å sykle baklengs på. Det som overrasket meg mest, var at sykkelen ikke engang var utstyrt med speil. Så hun kunne jo ikke se hvor hun syklet, om det var noen hindringer i veien, tenkte jeg.

Professoren forklarte oss studenter hvordan denne sykdommen egentlig artet seg, og ga oss en forklaring på hvorfor speil på denne personens sykkel ikke var nødvendig. – «Sacrebleu-syndromet», sa professoren, «er definert ved at sjelen er 180 grader feilplassert i legemet. Dette impliserer at det vi ser på som baksiden av et menneske, egentlig er forsiden, sett fra dette menneskets eget perspektiv.»

Jeg fikk anledning til å omgås en del mennesker som var merket av syndromet. De satt eller sto alltid med ryggen til meg mens vi snakket sammen, men jeg oppdaget at de skilte seg ut på andre måter enn bare det mest påfallende. De var enestående hyggelige og kloke, og det føltes som om de så dypt inn i sjelen min, selv om de vendte ryggen til meg mens vi snakket sammen.