Hvordan takle vonde følelser?

De fleste vonde følelser går over, men det kan hende at noen blir sittende, og stadig dukker opp på ny. Hvordan kan man takle det? – Vel, som jeg har erfart, er det største problemet ikke følelsen, men ubehaget ved at den er der. Og ubehaget skyldes at man ikke aksepterer følelsen, at man stadig avviser den, sier: «Du skulle ikke ha vært her».

Jeg fikk et råd fra noen jeg møtte i drømmeland, akkurat på grensen til å våkne imorges. Noen sa til meg: «Vær glad for dine følelser, også de vonde følelsene. De viser deg at du lever, og at du er et menneske på jord. Det er noe å glede seg over og være takknemlig for».

Reklamer

Fiction eller non fiction?

Det har jeg lurt mye på. Når man skriver om sine drømmer, hva kan en bok som er en samling av drømmer kalles for, fiction eller non-fiction?

Selv om drømmene kan være fornøyelige eller fantastiske historier, selv om de har form av poesi, er en slik samling av drømmer jo ikke annet enn en reportasje om hva som er skjedd, hva man har observert i en annen virkelighet, i drømmeland.

Vel – man kan jo si at måten drømmene gjengis på kan være sterkt subjektiv. Men denne innvendingen er like gyldig for reportasjer i våkenland. Selv er jeg ikke så opptatt av sjanger og kategorisering, men folk flest er jo det, så jeg må jo prøve å finne ut av det.

Mine drømmer i bokform

Ja, endelig har jeg fått det til. Summen av 10 års arbeid er blitt til en e-bok med tittelen «Historier fra drømmeland». I går feiret jeg sammen med min kone Vibeke og vår venninne Anne. Jeg kommer nok ikke til å tjene penger på den, men jeg liker å dele, jeg liker å fortelle historier. Drømme-materielet har vært til stor glede for meg. Så jeg håper at også andre kan ha glede av det.

Cover

Complexio oppositorum

Motsetningenes forening – det er også en del av meningen med livet, i hvert fall for meg. Når jeg tenker over hva som er mine hjertesaker, hva jeg elsker å beskjeftige meg med, har det med slikt å gjøre – det å bringe himmelen ned på jorden, det å forene det rasjonelle og det irrasjonelle, virkeligheten og fantasien, det å skape en syntese mellom våkenland og drømmeland. Det er derfor jeg arbeider med å erobre drømmeland, forsøke å finne ut av hvordan naturlovene der fungerer, for å kunne dra nytte av det. Og det er derfor jeg ser etter det magiske i tilværelsen. Når jeg tenker tilbake, har det alltid vært slik for min del. Og jeg trenger ikke nødvendigvis å oppnå noe. Å arbeide med det er mål nok i seg selv.

Drømmer jeg? – eller er jeg våken?

Disse spørsmålene inngår i en metode for å lære seg «lucid dreaming», det å kunne vite at man drømmer mens man drømmer, slik at man kan delta mer bevisst. Måten de da brukes på er at man gjentar spørsmålet titt og ofte for seg selv. Når det er blitt en vel innarbeidet vane, vil man før eller senere stille seg de samme spørsmålene mens man drømmer – og da er sjansen stor for at man blir klar over at man drømmer  mens man drømmer.

Ja, for mitt vedkommende henger vanen i. Jeg klarer å drømme bevisst, og som regel klarer jeg å vekke meg selv for å skrive ned, hvis det skjer noe spennende eller spesielt fint i drømmeland. Men jeg kan bli bedre, så jeg holder fast ved min lille øvelse, tenker flere ganger om dagen: Drømmer jeg nå? – eller er jeg våken?

Inntil nylig har det vært ganske lett å konstatere at jeg befinner meg i våkenland når jeg er våken. Våkenland har vært lett å kjenne igjen. Men når jeg nå ser en fyr ved navn Donald Trump delta i den amerikanske valgkampen, når jeg ser at han har muligheter for å vinne, da blir jeg alvorlig i tvil. Det må være drømmeland jeg befinner meg i, i en merkelig form for mareritt. Men jeg forsøker å vekke meg selv, og til min store forundring får jeg det ikke til. Så merkelig – så rart. Vel, jeg klyper meg selv i armen. AU – det gjorde vondt.

dotmatrix-0011

Et godt råd fra drømmeland

(Rapport fra drømmeland)

I drømmeland fikk jeg noen gode råd for å få mere energi.

Alt jeg gjerne skulle fått orden på, og som jeg skammet meg over, alt rotet, det skulle jeg bare kvitte meg med. Deretter skulle jeg anskaffe én ting av gangen, bare det jeg virkelig trengte.

Dessuten var et nytt operativsystem, Linux Honkytonk rett rundt hjørnet, GRATIS til og med. Linux Honkytonk ville gjøre tilværelsen mye enklere.

Jeg våknet opp i god stemning og med et smil om munnen

lin

Tidsreise

(Rapport fra drømmeland)

I natt besøkte jeg Lambertseter 1960 og frydet meg over å se fortiden i klare, rene farger, kjenne luften og luktene slik de var da. Jeg traff noen gamle venner som jeg hadde vokst opp sammen med, og sa til dem: «Vet dere hva? – Jeg er kommet hit fra år 2014.»

Folk så på meg litt tvilende. «Jeg har reist via Slummerstrup», sa jeg. Ei lita jente tok til ordet og sa: «Men Slummerstrup, det er jo dansk for Drømmeland, det». Det viste seg at en av hennes foreldre var dansk, så derfor visste hun.