Universets hemmelighet

Universet: Jeg skal fortelle deg min hemmelighet
Mennesket: Ja?
Universet: (stillhet)
Mennesket: (målløst)

Reklamer

Tør du stå naken på torget?

Å stå naken på torget, tør du det? – Det er ikke kroppslig nakenhet jeg tenker på, men eksistensiell nakenhet, den man står igjen med når man kler av seg seg alle roller, hele sin personlige historie, alle spesielle evner og spesiell kunnskap man har tilegnet seg, alt som kan minne om tro eller overbevisning, livssyn og holdninger, all sminke eller fine klær hvis man har noen, alt som gjør deg spesiell.

Jeg har stilt spørsmålet til meg selv: Tør jeg stå naken på torget, prisgitt universet, prisgitt alle og enhver?

Det er ikke så lett å svare på det. Det ville kreve en total og uforbeholden tillit, en tillit man kun kan ha overfor noen som elsker en helt betingelsesløst. Finnes det slik kjærlighet noe sted? – Ja, jeg tror det. Mange ser et speilbilde av den i forhold til sin partner, overfor hvem man gjerne kan være naken.

Uansett om man er mann eller kvinne tror jeg man finner en slik betingelsesløs kjærlighet i det feminine aspekt av altet, hos gudinnen. Men det er vanskelig, om ikke umulig å finne noe som helst når man er avkledd enhver overbevisning eller livsholdning. Ut fra seg selv kan man kanskje aldri finne gudinnen. Men gudinnen kan alltid finne deg, gi seg til kjenne for deg, og fortelle deg, at i hennes øyne er du perfekt. Dette vil alltid være hennes brennende ønske, og med hennes styrke og kjærlighets-evner kan ingen kraft i verden hindre henne. Hun er heltinnen, den alltid seirende heltinne.

Til slutt deler hun med deg en hemmelighet, slik bestevenner deler sine hemmeligheter, og hennes hemmelighet, det er at du og hun alltid har vært ett, men at det kanskje var nødvendig for deg å stå naken på torget, for å kunne se det

———————

Noen sier altet, noen sier universet, andre sier Gud, i en eller annen variant. Kjært barn har mange navn. Selv har jeg et personlig forhold til det meste, og forholder meg helst til kreftene i personifisert form. Men det er meg. Andre foretrekker kanskje andre tilnærminger. Men jo dypere man går jo mer nærmer man seg kanskje den samme sannhet, bak alle ordene, bak alle forklaringsmodeller.

Pythagoras sin mysterieskole

På sine eldre dager startet den greske matematikeren og filosofen Pythagoras en mysterieskole for dem som ønsket å innvies i universets hemmeligheter og nå en høyere åndelig utvikling.

Etter å ha ventet i lang tid, mottok aspirantene sin første innvielse, som var hemmelig, og kun ment for dem som skulle innvies. Men vi lever jo i en tid da alt som har vært hemmelig, skal frem i lyset. Så man kjenner nå til hva Pythagoras sin innvielse til mysteriene besto av.

Og det var slik:
Pythagoras hvisket inn i aspirantens øre følgende ord:

«Vær din egen far. Vær din egen mor. Elsk deg selv med maskulin kjærlighet. Elsk deg selv med feminin kjærlighet.»

pyth

Jeg ser for meg feminin kjærlighet som omsorg. Pass på å kle deg godt mot kulden. Sørg for at du får den næring du trenger for å ha det godt. Sørg for å ha et rent og komfortabelt hjem, som du kan trives i. Fremhev det vakre i tilværelsen, ha det vakkert omkring deg, pynt med blomster.

Jeg ser for meg maskulin kjærlighet som støtte. Stå på. Kjemp for alt du har kjært. Jeg skal støtte deg og sørge for at det går bra. Jeg skal snakke med folk og tale din sak. Jeg skal sørge for at du lykkes i alt du bestemmer deg for å gjøre.

Summa summarum: Still opp for deg selv. Elsk deg selv på alle tenkelige vis. Så vil du også bli istand til å elske andre – for du kommer til å vite hva kjærlighet er.

Tenk, noe så vakkert. Det blir å erkjenne at vi er skapt i Guds bilde. Det blir å vekke til live det guddommelige i seg selv. Det blir å gå over fra å være et menneske til å være en guddommelig skikkelse.

 

Detail of Pythagoras with a tablet of ratios, numbers sacred to the Pythagoreans, from The School of Athens by Raphael. Vatican Palace, Rome, 1509.

Lofotens natur

Jeg møtte i drømme en venninne fra tiden i Rondane, Anne-Karin, som bor i Lofoten.

Hun sa til meg: Jeg skulle gjerne fortalt om den vakre naturen i Lofoten, men jeg kan ikke.Naturen der er så mye mer enn bare natur. Hvis jeg fortalte, ville den bli bare natur igjen. Det er som en vidunderlig bestevenninne-hemmelighet mellom meg og moder jord. Jeg kan ikke fortelle den til noen, for da ville det ikke være noen vidunderlig hemmelighet lenger.

 

Jaap, ostehandleren

(Rapport fra drømmeland)

Jeg erobret nytt terreng i natt – livet er fullt av overraskelser.

Gamle Jaap, ostehandleren, var en misantrop, trodde man. Men det var å dømme for hardt. Han var riktignok vrien og vanskelig, behersket ikke konversasjonens kunst, var ikke flink med mennesker, kunne virke sur og gretten, hadde alltid noen spydigheter på lur, men han var ikke direkte ond. –

Første gang jeg var innom var jeg ute etter en gammel Amsterdamer, en ost jeg ikke kjente, men hadde hørt så mye bra om. Vel. Jeg ble ekspedert temmelig raskt og uhøflig. Fem minutter senere sto jeg på gaten med et innpakket stykke ost og et dusin spydigheter som jeg fikk på kjøpet. –

Men jeg kom da tilbake, litt fascinert av alle de typer ost han hadde i sine hyller. Jeg bestemte meg for å smake meg gjennom hele hans utvalg. Vi kom i prat og fikk etterhvert svært god kontakt. Han skjønte at jeg var seriøs.

Jaap betrodde meg sine dypeste ostehandler-hemmelighter. I lagringstid lå nøkkelen, sa Jaap. La bare osten ligge. Den begynner å stinke. Den er kanskje bare å kaste, tenker man. Men så, på et bestemt tidspunkt, mykner osten, våkner til liv. Den nesten reiser seg for å gå. Den er blitt et levende vesen. Da, akkurat da, er osten god, like verdifull som diamanter, sjelfull, i stand til å endre ditt liv. –

Jeg fant ut etterhvert at Jaap ikke bare var en alminnelig handelsmann, men nærmest som en gud å regne hva angår utforskning av universet gjennom smak, og hvert møte, all tid jeg hadde sammen med Jaap i oste-butikken, var som en reise til fremmede planeter, en vill og spennende oppdagelsesferd innover i det ukjente.

 

Marlon Brando

(Rapport fra drømmeland)

En aldrende og syk Marlon Brando var sluppet ut fra fengsel (eller sykehus). Han så ut som sin rollefigur i den første Gudfaren-filmen. Nå var han uten venner og uten midler. Selv var jeg rik, og bestemte meg for å ta meg av ham. Jeg skaffet ham et trivelig sted å bo, klær og livsnødvendigheter, og folk som kunne ta seg av ham. Han fortjente dette, syntes jeg, så mye som han hadde gitt verden gjennom sin rolle-innsats.

 

Vi hadde utviklet et godt vennskap oss imellom. Ofte var jeg på besøk for å prate om løst og fast, og for å mimre om gamledager. En av disse kveldene, da vi satt der i stuen hans, med hvert vårt glass whisky på bordet, dristet jeg meg til å komme inn på dette med hans skuespillerkunst. Av respekt for ham hadde jeg nølt med å komme inn på dette, men før eller senere måtte jeg komme inn på det. Hans rollefigurer hadde vært så levende. Hvordan var det mulig å få det til? – Og han forklarte meg, han fortalte meg hvordan.

Det var ikke så vanskelig, sa han. Det var bare noen få hemmeligheter man måtte kjenne til. Og han fortalte meg sine hemmeligheter. En av hemmelighetene var: «Just be yourself».

Buddhas hemmelighet

 

Noen hemmeligheter skjuler ord. Andre hemmeligheter, skjuler ikke ord, men bare mening. Slike hemmeligheter kan man aldri få vite noe om uten gjennom den intuisjon som lar seg nære av sansene. En historie som illustrerer dette godt er historien om Buddha sin lotus-preken. Den lyder omtrent slik:

Buddha stod ved siden av en innsjø og skulle holde en preken for sine elever som var samlet der. Mens han ventet på at elevene skulle falle til ro, la han merke til en gyllen lotus som blomstret i gjørmete vann i like ved. Han trakk planten opp av vannet, hele planten, med blomst, lang stamme, og rot. Så holdt han den opp høyt, slik at alle elevene skulle kunne se den. I lang tid sto han der, sa ingenting, bare holdt lotus-planten opp, og så inn i sitt publikums tomme ansikter.

Plutselig smilte hans disippel, Mahakashyapa. Han hadde forstått. Hva hadde Mahakashyapa forstått? – Alle var nysgjerrige. I århundrer har folk slitt med spørsmålet: «Hva var det for slags visdom som Buddha hadde gitt til Mahakashyapa?»

Noen mente at roten, stammen, og blomst representerte de tre verdener: underverdenen, jord og himmel, og at Buddha formidlet til dem at han kunne holde all eksistens i sin hule hånd. Kanskje det?

For min del tror jeg folk tenker for mye. Hvis det var dette Buddha ville formidle, hadde han vel bare ha sagt det. Av og til kan visdom kun inntas gjennom sansene. Så plutselig forstår man. Man kan ikke sette ord på det. Det blir som en dyrebar hemmelighet. Setter man ord på det, forsvinner hemmeligheten, og man står igjen med ingenting. For det var ikke ord det dreiet seg om. Men man må vite om hemmeligheten. Om man ikke kan få den fortalt, så kan man kanskje få se den. Da vil den kanskje åpenbare seg, forutsatt at man ikke venter seg noe som kan uttrykkes i ord.