Jeg melder meg ut av alternativbevegelsen

Sånn. Det var det. Nå er det gjort. Det gikk jo greit.

Men hvorfor gjør du det,da?

Jo, jeg er lut lei av konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøring av media som jeg så ofte møter i dette miljøet. Man ser jo hva slikt fører til, at kunnskapsløse og uærlige tullinger blir politiske helter og får makt, slik det har skjedd i USA.

Skal du bare følge den brede flokk du, da?

Nei, jeg ønsker ikke å følge noen flokk, heller ikke alternativbevegelsen. Jeg vil gå mine egne veier, og lar meg ikke oppsluke av massebevegelser.

Drømmer i verseform

(Rapport fra drømmeland)

Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:

Kong Sigismund

Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.

En enkel hest

En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.

Steintrapp

Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.

Sverdfugl

En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.

Sovesofa

En sovesofa er grei å ha, 
men hva skal du gjøre 
når den en vakker dag våkner?

Slange fra paradis

Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !

Musvåk

Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!

Knuste sjelers natt

Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden 
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.

Frihet

Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.

Hvite slange

Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !

Gravemaskin

Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.

Månen

Stenen du kastet i brønnen – 
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.

Neptun

Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.

Orgel

Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.

Teoretikere

Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg – 
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !

Enhet

Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne

Spirituell forfengelighet

Spirituell gradering og forfengelighet; (Vi er mer åndelige enn de der / jeg er frommere enn deg), hvor kommer det fra? Har det sine røtter i noen spesiell kultur? – eller er det bare et produkt av alminnelig menneskelig forfengelighet? –

 

En stund tenkte jeg det kanskje var knyttet til indisk spirituell kultur, som det siste århunderet har hatt sterk påvirkning på vår vestlige. Jeg hadde jo selv et bein innenfor i 70-årene, men jeg ble etterhvert temmelig lei av guru-dyrkelsen. – Men nei. Jeg holder heller en knapp på alminnelig forfengelighet, som også i høy grad gjør seg gjeldende hva angår forskjellige former for spiritualitet.

Det er gøy å være forfengelig, hyggelig å kunne se litt ned på andre. Da føler man seg sååå bra. Men en ting man skal være klar over, er at det da også er svært lett for forkjellige typer ledere å få makten over en. Da selger man gjerne sjelen sin for noen klapp på skulderen fra noen man ser opp til. Og man kryper gjerne ned i gjørmen hvis det vanker en høytidelig tittel i det fjerne. Man går kanskje til og med i døden for en dårlig sak hvis man kan bli beundret for det og oppnå en høy status post mortem.

Skal man være et fritt og selvstendig menneske bør man gjennomskue seg selv og kvitte seg med den type forfengelighet der man søker andre menneskers anerkjennelse og ros. Men for å klare det, må man venne seg til å motta anerkjennelse og ros fra seg selv. Og det klarer man alltid dersom man vier seg selv tilstrekkelig oppmerksomhet og interesse. Parolen «kjenn deg selv» er nøkkelen. Kjenn dine gode sider og dine mindre gode sider. Ta så ansvaret og styringen.

Fremtiden

(Tankespinn)

Teknologiske gjennombrudd har gradvis endret vår verden. Vi har opplevd store endringer over tid. Selv har jeg opplevd gleden ved å delta i den demokratisering av informasjonsflyt som fremveksten av internett har stått for. På mange måter kan det sammenlignes med Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.

Men nå er tiden inne for nye gjennombrudd, og jeg stiller spørsmålet: Hva blir det neste? – For all del, la oss ikke henge oss opp i gamle gjennombrudd. Jeg tror veien går gjennom det man kaller virtuell virkelighet.

I fremtiden vil man få bøker man kan gå inn i, og oppleve som en deltaker. Forfattere vil kunne skape nye verdener, endog hele universer. Men slikt vil kreve en ny teknologi, uendelig mye raskere og kompleks en det vi til nå har vært vant med.

Jeg tror veien vil gå via biologiske computere og frem til computere av lys. Men da vil man ha passert uttrykket «computer». Selv utrykket «teknologi» vil være overskredet. Den erkjennelse man vil komme frem til, tror jeg, er at fantasien, og drømmer, også er en form for virkelighet, dog former for virkelighet med andre naturlover.

Slik vil man oppleve en utvidet forståelse av verden, og av hva det vil si å være menneske på jord. Og man vil våkne opp til en erkjennelse av hvilke påvirkningsmuligheter man har. Dette vil man finne i skjæringspunktet mellom de forskjellige virkeligheter.

Det vil medføre større frihet, men også større ansvar, kanskje nye former for ansvar. Nøkkelen vi ligge i forståelsen av hvordan de forskjellige virkeligheter påvirker hverandre. Ja dette var litt tankespinn på en tidlig morgen, for den som er interessert i denslags. Men det er jo jeg.

 

Naudr – nøkkelen til visdom

Runen Naudr handler om nød og mangel, men også om å bli fri fra det. Naudr handler om store prøvelser, men også om å mestre prøvelsene. Det er så rart med prøvelser. Man får ingen visdom uten. Odin fant ikke runene uten å henge i noen tid på et tre.

Så naudr står for meg som nøkkelen til visdom. Naudr er en sterk rune, og en spesielt vakker rune, en rune som betyr svært mye for meg. Å møte Naudr i sitt liv kan være et kall til visdom. Det er ikke lett å se stien. Det blir som å føres gjennom mørket av noen som vil en vel. Men man stritter imot og sier: «Det skulle ikke vært slik.» –

Det er nok først når man overgir seg, at man kan ane konturen av stien og vite at man er i gode hender. Tilsist kommer frihet fra nød og visdom vunnet i prosessen. Men friheten kan av og til være svært overraskende. Det har det vært for meg ihvertfall. Jeg tenker på alle de som sliter med store prøvelser i julen og ønsker dem alt godt på ferden – håper disse ordene kan gi litt trøst og styrke

Ordener med grads-system

Det finnes mange ordener som lokker med at de sitter på kunnskaper fra gammelt av, som man kan få innsikt i etterhvert. Jeg har også følt meg tiltrukket av slike, men den tid er forbi. – Å underordne seg en orden, ville for meg være å gi fra meg kraften min til andre.

Jeg vier meg heller til å være mesteren i mitt eget liv. Man andre må selvfølgelig gjøre som de føler best. En sak skal man være klar over dog – en rangordnet organisasjon vil ofte appellere til den enkeltes forfengelighet og derved oppnå makt over folk.

Man tilpasser seg gjerne, for å vinne sine overordnedes anerkjennelse, og mister kanskje av syne den sannhet man selv er bærer av. – Alle kunnskaper vil være tilgjengelig for alle uansett. Hjertet vet – det er bare å spørre sitt hjerte, så får du all den kunnskap og veiledning du trenger.

 

Det abstrakte maleriet

(Rapport fra drømmeland)

Jeg våknet opp helt tanketom. Hadde jeg drømt noe i natt? – Nei, jeg jeg trodde ikke det. Hmm – merkelig, tenkte jeg. Men så kom minnet om denne drømmen sigende, først nesten umerkelig, så sterkere, inntil minnet satt der, klart til å skrives ned.

Jeg ruslet omkring på Frogner (i Oslo). Skulle treffe venner. Og jeg traff dem. De hadde funnet et bilde til meg, et lyseblått, abstrakt oljemaleri. Dette maleriet vil gjøre deg godt, sa de. Og jeg skjønte hva de mente. Maleriet fikk meg til å føle meg fantastisk, føle en slags vidunderlig frihet, som om jeg hadde fått vinger. Jeg følte at bildet utstrålte fred og harmoni.

Det var en venn av mine venner, en franskmann ved navn Paul Denais, som hadde gitt meg sitt bilde, helt uten å kjenne meg. Jeg ville gjerne treffe denne vennlige franskmannen, så vi ruslet opp til der han bodde. Han sto utenfor, på fortauet. Han hadde en elegant fremtoning, lyseblå dress, litt utradisjonell. Jeg henvendte meg til ham på fransk, for å være høflig, takket ham for bildet, og så at jeg godt kunne betale for det. – Vel, vi måtte eventuelt komme tilbake til det senere, sa han, da bygningsarbeidere var i ferd med å ta ned en balkong, og da han var for opptatt med, i øyeblikket, å overvåke at dette gikk bra.

 

Sin sanne identitet

Det er mange som søker ny identitet, og ofte søker man ny identitet i gamle verdier, i gammel kultur, eller i forskjellige former for religion. Grunnen til at man gjør dette må være en følelse av at man mangler identitet, eller kanskje gjør man det bare av eventyrlyst.

Så er spørsmålet: Hva er egentlig identitet, og hvorfor trenger vi det så sterkt?

Identitet er kunnskap om hvem man er, ofte i sammenheng med hvilken type fellesskap og kultur man hører hjemme i. Mens noen søker til østlig visdom er det andre som søker til urkreftene i landet der man er født. Den senere tids utvikling har kanskje skjedd altfor raskt. Kanskje man har kastet ut barnet med badevannet? – Kanskje man har mistet noe underveis?

Ingen reise er så spennende og så vakker som reisen innover til kjernen av seg selv. Selv har jeg vært på reise i mange år, og mener vel at reisen er like viktig som målet, kanskje viktigere. Jeg er innstilt på å nyte hvert steg på veien. Men det endelige målet, hva kan det være? Jeg har gjort meg opp noen tanker om det.

For å nå et steg videre tror jeg det er viktig å skille mellom hva man har og hva man er. Man «er» ikke det man «har» – man er «den som har». Så alt man «har» burde kunne skrelles bort, som lagene på en løk. Det første laget i løken er kanskje tankene og følelsene som «man har». Det er så altfor lett å identifisere seg med disse. Dernest er det slike ting som evner, begavelse, yrke, bosted og sosial, kulturell tilhørighet.

Når man har skrelt bort alle lagene i løken, står man igjen med «ingenting» eller «fullstendig frihet» alt ettersom hvordan man ser på det. Men fra dette observatør-punkt dukker man påny ned i følelsene og tankenes verden, men da da ganske sikkert med nye spennende perspektiver. Er et slikt mål verdt å strebe etter? – Ja, i den grad frihet er noe å strebe etter, så er målet å finne sin sanne identitet absolutt noe å strebe etter. De som har vært der kan melde om en opplevelse av guddommelig klarhet og en følelse av kjærlig enhet med alt som er.