Jada, jeg har en del av det, telefonvegring, ekstremt introvert som jeg er, men i nattens drøm bestemte jeg for å gjøre noe ved det. Så jeg ringte noen jeg aldri ville ha funnet på å ringe, jeg ringte sheriffen i Texas, bare for å tøye mine grenser.
Jeg sa noe om at jeg var faglig interessert i forskjellene mellom amerikansk statlig og federal lovgivning, og at jeg tenkte at han, som sheriff kanskje kunne gi meg noen svar. Joda, det kunne han, og det ble en fornuftig samtale ut av det.
(Rapport fra drømmeland)
En eldre trollmann forsøker å kontakte en ung trollmann. På en måte var jeg begge – og så verden vekselvis fra deres ståsteder. «Hvorfor vil du treffe den yngre?» ble den eldre spurt. Han svarte: «Fordi våre liv kan fortelle oss mye om hverandre».
Den yngre arbeidet i et kontorbygg. Resepsjonisten slapp ikke den eldre gjennom da han tok kontakt telefonisk. «Hvorfor kan du ikke bare sende ham ditt telefonnummer?» ble den yngre spurt. «Det er vel fordi jeg har militær bakgrunn», svarte han. «Jeg ønsker ikke å gjøre meg selv for lett tilgjengelig».
Foto: Wikimedia Commons
(Rapport fra drømmeland)
Etter en lang tid med kaos-tilstander i mobil-nettet begynte endelig alt å virke igjen, dog uten at teknikerne skjønte hvorfor. De hadde ikke klart å lokalisere feilen. Jeg er selv en av disse teknikerne. Mens situasjonen raskt bedrer seg, får jeg beskjed fra en annen tekniker at det er registrert puls i en hittil ukjent del av nettverket. Det hadde våknet til live og kalte seg the NEXT-ONE.
I bakgrunnen hørtes en triumferende Toralf Nordheim – antifon:
«Et barn er oss gitt, en sønn er oss født. Herreveldet er lagt på hans skuldre.»
(Rapport fra drømmeland)
Jeg hadde en jobb med stort ansvar – men jeg kunne komme og gå som jeg ville. Noe opptok meg sterkt, så jeg hadde ikke vært innom jobben på flere dager. Jeg var egentlig så oppslukt av noe annet at jeg hadde glemt jobben fullstendig. Så ringte telefonen. Det var Ellen fra jobben. Hun snakket så diffust og gåtefullt at jeg tilslutt bestemte meg for å stikke nedom jobben for å finne ut av hva som egentlig sto på.
På tampen av samtalen flettet hun inn: «For resten, Pa Dieu ringte. Han sa at han gjerne ville tilgi deg alt du har gjort mot ham.» – «Pa Dieu? Tenkte jeg. Hvem kan nå det være?» Vel etter at jeg våknet kom jeg på at «Papa Dieu» måtte være fransk for «Fader Gud» eller «Gud Fader». Vel – skulle jeg gitt Pa Dieu et godt råd, måtte det være: «Slutt å bære nag til folk – så vil du få det så mye bedre.»
(Rapport fra drømmeland)
Fra en fjern slektning hadde jeg arvet en gåtefull gjenstand. Den var kubeformet, ca 5x5x5 cm – støpt in et skall av diamant – bunnsolid – umulig å åpne. La man den til øret, kunne man høre lyder. Plasserte man den på noe som kunne resonnere – en treboks, eller en porselenstallerken, kunne man høre lydene klart og tydelig: Daatatt – dattaatatt – daataataataataataataatatt og så videre. Det måtte være en tallsekvens: 1,2,7 osv. Det var pauser i sendingen. Da kunne man høre svake «munnspill-lyder» i bakgrunnen, slike lyder man kunne høre fra telefonapparater i min ungdomstid. Skulle man gjette på denne mystiske gjenstandens opprinnelse og sanne natur, var jeg selv og de andre som kjente den enige om at det måtte være en såkalt «alien transmitter», og at den hadde sin opprinnelse utenfor vårt kjente univers.
Odins Runer 