Den stygge, onde heksa

Ja, rundt Halloween er hun populær, den gamle, stygge, onde heksa. Hun skal vel være mest mulig skremmende, for å være bra. Folk liker å bli skremt litt. – Men hun minner svært lite om hekser jeg har møtt. De jeg har møtt har vært blide og hyggelige, vært opptatt av å hjelpe mennesker med å få det bedre med seg selv. Så jeg har lurt på: Hvorfor har hekser tradisjonelt vært fremstilt som stygge og onde?

Vel, jeg mistenker at det skyldes en århundrer gammel svertekampanje fra kirkens side, et forsøk på demonisering av mennesker som ble sett på som en trussel, da de sto frem som selvstendige og uavhengige i forhold til kirken, som en slags konkurrent. Og denne kampanjen er så rotfestet i vår kultur at den er blitt stående.

Men jeg tror det vil endre seg i vår tid. Jeg tror folk etterhvert vil få øynene opp for at hekser er ganske alminnelige mennesker, ikke ondere enn folk flest, kanskje litt mindre til og med, da de ofte har jobbet mye med seg selv, ikke feilfrie, men stort sett hyggelige og godhjertede, til nytte og glede for samfunnet.

Hvis du lengter etter å finne noe større enn deg selv?

Da er det på tide å finne sjelen din. Den er mye større enn deg selv. Den bevisste delen av vårt sinn, den er bare som toppen av et isfjell. Under overflaten og ned i dypet ligger den viktigste og største delen av deg, mye større og mektigere enn du aner.

Desinformasjon som politisk virkemiddel

Jeg er blittt stilt spørsmål om hvorfor konspirasjonsteorier dukker opp, hva som kan være bakgrunnen for det.

Vel, når man føler seg usikker, risikerer man å bli manipulert og utnyttet til politiske formål. Personlig tror jeg noen har plantet konspirasjonsteorier blant folk for å påvirke folks holdninger i den hensikt å fremme politiske agendaer. Desinformasjon har vært et kjent virkemiddel til alle tider. Det var konspirasjons-teorier som banet vei for forfølgelsen av jøder på 40-tallet.

Skal man forsøke å danne seg et bilde av hvem som nå står bak, må man se hvem som har størst politisk nytte av holdningsendringene man ser. Og det ser for mag ut som om det er russland som har størst nytte av det, gjennom svekkingen av USA, så det skulle ikke forundre meg om Russland står bak. Konspirasjonsteorier er også svært utbredt blant islamister, og også der er USA den store stygge ulven. Hvem har nytte av det? kan man spørre seg.

Når man føler seg usikker gjelder det å holde hodet kalt og hjertet varmt. Ved å lytte til sitt hjerte, styrer man lettere unna krefter med negativ agenda. Da kan man legge vekt mer på hva man er for, heller enn på hva man er imot.

Det kan være fint å kjenne på sin frykt, og være klar over at frykt ofte kan skape aggressivitet og vold, direkte eller indirekte. En fin måte å takle frykten på er å se på alt det gode som skjer for å nå frem til en visshet om at vi lever i et intelligent univers som har omsorg for oss.

Jeg melder meg ut av alternativbevegelsen

Sånn. Det var det. Nå er det gjort. Det gikk jo greit.

Men hvorfor gjør du det,da?

Jo, jeg er lut lei av konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøring av media som jeg så ofte møter i dette miljøet. Man ser jo hva slikt fører til, at kunnskapsløse og uærlige tullinger blir politiske helter og får makt, slik det har skjedd i USA.

Skal du bare følge den brede flokk du, da?

Nei, jeg ønsker ikke å følge noen flokk, heller ikke alternativbevegelsen. Jeg vil gå mine egne veier, og lar meg ikke oppsluke av massebevegelser.

Den gang ingen kom på besøk

En gang jeg bodde alene på en hytte, opplevde jeg at ingen kom på besøk. Ingen banket på døra og jeg slapp ingen inn. Ingen satte seg i sofaen. Jeg bød ingen på kaffe, og ingen drakk svart kaffe med velbehag. Ingen fortalte muntre historier og ingen lo av hjertens lyst. Etter fire timer ble ingen sliten og ingen ville gå. Jeg fulgte ingen til døra og takket ingen for besøket. Ingen ønsket meg alt godt og tok farvel. Jeg så ingen rusle ned mot veien, der ingen satte seg inn i en bil og kjørte av gårde. Skjedde det noe i det hele tatt? – Hm, nei jeg tror ikke det – men likevel ble det en historie ut av det, merkelig nok.

 

Depresjon er en streng læremester

Depresjon er jo en folkesykdom. Temmelig mange, eller kanskje de fleste har vel opplevd depresjon i løpet av sitt liv, også jeg. Men jeg er da kommet meg helskinnet gjennom.

Noe jeg syntes det var godt å bli oppmerksom på, var at depresjon ikke er en tilstand, men en prosess. Det er en vandring i mørke. Man beveger seg, men man ser det ikke. Og til slutt kommer man opp et annet sted enn der man gikk inn.

Jeg har merket det på meg selv, og jeg har merket det på andre, at når man kommer opp igjen, er man forandret på et vis. Man er blitt mer moden, og har fått med seg en særegen form for visdom, som kan være til nytte ikke bare for en selv, men også for andre. Man er blitt litt dypere i sjelen. Og man kan trekke på ressurser ukjent for mange. Jeg er glad i ordtaket som lyder slik: «Hvis man skal finne frem den virkelig gode vinen, kan det hende man må ta seg en tur ned i den aller dypeste kjelleren.

Det er vel ingen som går inn i depresjonen frivillig. Man blir bragt dit, av naturen, av den menneskelige natur. Men det er min faste overbevisning at naturen, kosmos, universet er intelligent og vil oss vel, at vi er omgitt av kjærlighet hele tiden, selv om det ikke alltid er lett å se. Men når man først er der, ved terskelen til den mørkeste av kjellere og må gå ned, er det godt om man kan gi seg over i tro på at noen holder en i hånden og fører en trygt gjennom.

Det er visse ting, vidunderlige ting, som man kun kan lære i mørke. Så hvis du først har havnet i kjellergangen, se det som en velsignelse i stedet for en forbannelse, for det er en vei til visdom. Jeg drømte en gang et vers, som sier noe om dette, og jeg opplever at verset stadig rommer mer for meg. Det er som et lite frø som fortsatt spirer, og når det blomstrer skal jeg dele ut. Slik var verset:

Det gode lys
skinner kun i mørke
der andre lys
ikke slipper til.

Kun i den dypeste natt
finner du lys nok
til å se deg selv
slik du virkelig er.

Det gode lys
er det eneste lys
som kan vise deg sjelen din
og lede deg trygt
på veien hjem.

Mine tanker går nå til deg som i øyeblikket sliter med depresjon. Jeg vet hvor vanskelig det kan være. Men jeg ønsker deg lykke til på reisen og håper den ikke blir altfor lang og strevsom. Du vil bli tatt godt vare på underveis. Husk at det er en prosess og ikke en tilstand. Jeg gleder meg til du kommer opp igjen, med den gode vinen i dine armer.

Skjønnheten i ritualer

Jeg har alltid følt meg trukket mot ritualer av forskjellig slag, fordi jeg synes det er så ubeskrivelig vakkert. Og jeg har tenkt mye over hvorfor det er slik. Jeg tro det har noe å gjøre med at man i ritualer er tilstedeværende på en helt spesiell måte. Ritualet er der og da, og man trer ut av tids-strømmen, inn i øyeblikkets magiske verden.

Jeg har også tenkt at hvis man er mer til stede i dagliglivets små og store gjøremål, mer oppmerksom på hva man gjør her og nå, kan hele livet bli til et slags rituale, og man vil kunne oppleve den samme skjønnheten i alt man gjør. Det er noe jeg forsøker å praktisere, og det er noe som har gjort mitt liv rikere.

Jeg vil anbefale alle å prøve det samme. Når du vasker opp, konsentrer deg om det. Ikke tenk på andre ting, men bruk sansene på det du holder på med, lukter, syn og følelsen i hendene. – Når du tar deg en kopp kaffe, gjør det som om det var en japansk te-seremoni. Hell opp kaffen, og legg nøye merke til hvordan kommen fylles, hvordan det lukter. Legg merke til koppen du løfter mot dine lepper, hvordan den er å holde i. Og til sist, legg nøye merke til hvordan kaffen smaker, og hvordan det føles å drikke den.

Photo: Charles Haynes

Et ryddig alter – et ryddig sinn

Jeg har vært ekstremt sliten i en periode, og det har vært mye rot omkring meg. Men jeg husker jo, jeg vet jo så godt, at mitt alter gjenspeiler mitt sinn, at et ryddig alter gir ro i sinnet. Så jeg jobber med meg selv ved å jobbe med mitt alter. Et ryddig alter gir ro, balanse og orden i sinnet.

Kanskje jeg kan inspirere andre til en lignende praksis. Bygg et alter omkring ditt hjerte, omkring det du skatter høyest i ditt liv og i ditt univers. På den måten får du muligheten til å nærme deg det, til å influere det og til å samstemme deg med dine høyeste idealer, slik at ditt hjerte slår i takt med jordens, og universets hjerte.

Mine drømmer i bokform

Ja, endelig har jeg fått det til. Summen av 10 års arbeid er blitt til en e-bok med tittelen «Historier fra drømmeland». I går feiret jeg sammen med min kone Vibeke og vår venninne Anne. Jeg kommer nok ikke til å tjene penger på den, men jeg liker å dele, jeg liker å fortelle historier. Drømme-materielet har vært til stor glede for meg. Så jeg håper at også andre kan ha glede av det.