University of the Night – Gjensyn med urbygningen

Det er lenge siden jeg har hatt underlige drømmer å skrive ned. Igår kveld sendte jeg en bønn til nattbibliotekaren: Gi meg noe å lese i natt, noe jeg kan ha glede av å skrive ned.

Så , i nattens mulm og mørke, i drømmens vidunderlige verden dro jeg langs Karl Johan ned til Urbygningen på det gamle universitetet (Kong Fredriks) for å gjenoppleve minner fra den gang jeg leste jus der.

Jeg kjente jo Urbygningen ganske godt. Opp trappen og inn til venstre lå studentkontoret, der man fikk studiekort og leverte fra seg oppgaver. Jeg gikk inn dit og ble overrasket over hvor forskjellig alt var.

Innenfor døren til kontoret var det en smal passasje til høyre og til venstre, såpass trang at det var vanskelig å passere hverandre. Langs denne smale passasjen ruvet høye skranker som en vegg. På toppen av skrankene tronet kontorets funksjonærer. Disse hadde så mye å gjøre at de sjelden så ned i passasjen for å ta imot eventuelle henvendelser.

Det var en litt trykkende atmosfære der, så jeg returnerte til hallen, som var åpen og luftig som den alltid hadde vært. På den andre siden av hallen lå fakultetskontoret, som var mer for ansatte enn for studenter. Der inne var passasjen til begge sider enda trangere, men jeg var den eneste i passasjen, så det fikk vel gå. Det var de samme høye skrankene, men på toppen av disse satt dommere i sorte kapper og parykker. Alle sammen så forundret ned på meg. De lurte nok på hva jeg hadde der å gjøre.

Ja, det var godt å komme ut i friluft igjen. Jeg satte meg på universitetstrappen og tenkte: Du verden så stor forskjell det var mellom dagens fakultet og det fakultet der jeg engang fulgte forelesninger og deltok i kollokviegrupper. Jeg hadde store problemer med å forestille meg hvordan de nye ordningene kunne fungere.

Terje Odin Mykkeltveit sitt bilde.
LikerVis flere reaksjoner

Kommenter

Reklamer

Ånden Tilmeddot

I nattens drøm gikk jeg i åndelære. En gammel mann foreleste om forskjellige ånder, og om hva disse åndene kunne hjelpe til med. «Ånden Tilmeddot», sa han, «er en vennlig ånd. Den er gammeldags høflig, åpner dørene for deg der du ferdes, bærer din bagasje hvis du har tungt å bære. Åpner også dører du aldri så, og leder deg gjennom saler du ikke ante eksistensen av.»

Tilmeddot og jeg vandrer gjennom en slik sal, og hun sier til meg: «Arkitektens mening med denne salen, var å skape et perfekt samspill mellom lys og mørke». – Jeg satte meg på en stol i mørket mellom to vinduer. «Hvorfor sitter du i skyggen?» spurte Tilmeddot. «Solen blir for sterk», svarte jeg, «men jeg får farge av solen, selv når jeg sitter i skyggen».

Urbane filurer

Jeg hadde så mange drømmer i natt, og noen av dem var jo fornøyelige. Urban hipster som jeg var, besøkte jeg en superkul kafé, for å drikke barista-tilberedt latte. Ved et bord like i nærheten satt to andre kule fyrer, kanskje enda mer urbane enn meg. De spurte om å få låne spaserstokken min, da den så så kul ut.

Jeg gikk for å hente meg enda en latte, men da jeg kom tilbake var såvel de kule fyrene, samt spaserstokken min borte. I stedet hadde de lagt igjen to tynne og ødelagte stokker av dårlig kvalitet.

For noen kjeltringer, tenkte jeg. Dette viser at man ikke alltid kan stole på folk, selv om de ser aldri så kule ut. – Men med sterke intensjoner og kraftig virkende magi, reverserte jeg situasjonen, slik at stokken min var hos meg igjen, og de elendige stokkene de hadde etterlatt ville være hos dem. Til pass for dem, tenkte jeg. – Svart magi, kanskje, men rettferdig.

Sheriffen av Texas

Jada, jeg har en del av det, telefonvegring, ekstremt introvert som jeg er, men i nattens drøm bestemte jeg for å gjøre noe ved det. Så jeg ringte noen jeg aldri ville ha funnet på å ringe, jeg ringte sheriffen i Texas, bare for å tøye mine grenser.

Jeg sa noe om at jeg var faglig interessert i forskjellene mellom amerikansk statlig og federal lovgivning, og at jeg tenkte at han, som sheriff kanskje kunne gi meg noen svar. Joda, det kunne han, og det ble en fornuftig samtale ut av det.

Nattens drøm – Esoterisk geografi

I natt var det nytt semester i drømmeland (University of the Night), med nye fag. Nattens tema var esoterisk geografi, og det konkrete objekt for våre studier var Oslo-området.

Jeg hadde en studievenninne, som jeg kjente godt, uten å skjønne helt hvem hun var. Hun ga meg noe programvare, som jeg skulle installere på min Windows PC, og hun viste meg, gjennom syner, hva jeg måtte gjøre, og hvordan programvaren virket.

Som en forutsetning, måtte jeg plassere ut et sett merkelapper i terrenget. Jeg valgte meg ut noen steder, og plasserte merkelappene, antakelig ved hjelp av programvaren. Deretter måte jeg via en krystall koble meg til et fyrtårn, som sto oppe på et fjell. Oppe i dette fyrtårnet var en roterende mekanisme, som sendte usynlige stråler sveipende over terrenget.

Når jeg satte dette igang, la jeg merke til, fra vårt høye utsiktspunkt, at stedene i terrenget, der jeg hadde plassert merkelappene, lyste opp i sterke primær-farger. Hun fortalte meg, at hva som videre skulle skje, det kunne ikke hun fortelle meg, det måtte jeg selv få erfare, Så dro hun av gårde, og jeg sto alene igjen.

PBHun hadde etterlatt sin PC. Den sorte PC-vesken hennes var merket med en stor, rød silkesløyfe på hanken, slik at hun lett kunne finne den igjen.

Det viste seg at den programvaren jeg hadde installert, ikke var installert på min PC, men på hennes. Så jeg lurte på: Var det meningen at jeg skulle låne hennes PC, og bruke den? – Jeg følte meg litt usikker, men antok at så var tilfelle, så jeg lot min egen PC stå igjen, mens jeg dro videre med hennes, spent på hva som videre skulle skje.

Selv-plagiat – en underlig forbrytelse

Selvplagiat er definert ved at man i forbrytersk hensikt utgir seg for å være seg selv for ved dette å tilrane seg rettigheter som man allerede har.

Definisjonen dukket opp i en av mine drømmer. Du verden så festlige de kan være av og til.

Akkurat nå kom jeg til å tolke litt, hvilket jeg sjelden gjør. Ved å være seg selv, ved å være sitt dypere selv, ved å kjenne seg selv i dybden, vil man kunne avdekke skjulte evner, som bare har ligget der latent, for å vekke dem til live og derved utvide sitt eget kompetanse- og myndighets-område. Om det er tillatt nå, var det kanskje en forbrytelse i middelalderen. Man risikerte forskjellige former for straff.