Hvordan står det til med Gud?

Vi har en religiøs høytid bak oss, og det kan jo være naturlig å stille seg det spørsmålet. Jeg har mine tanker om dette:

Min oppfatning er at gudsbildet utvikler seg og modnes over tid. Det feminine aspekt er på vei inn. Det vil nok dukke opp helt nye gudsbilder etterhvert, tilpasset dagens spirituelle følsomhet.

Jeg tror at underkastelse tilhører en forgangen tid. Man vil se på guder og gudinner som venner og hjelpere, som man er fortrolige med, fordi de representerer de dypere lag av oss selv, og guden, gudene vil kunne hjelpe oss å vinne nye innsikter.

Det er fint å drømme om hvordan en god gud, gudinne skal være, men det ligger i guders natur å overgå alt vi kan forestille oss, men slik er det jo også med menneskets dypere lag. Men nettopp ved å gå dypere enn tankene kan, vil vi kunne komme videre.

Det vil være viktig at religionen er levende, dynamisk og personlig, og at den ikke stivner i dogmatiske bøker og fastfrosne oppfatninger.

Jeg håper og tror at religion kan spille en positiv og inspirende rolle i tiden som kommer

Reklamer

Tid og evighet

Noen tenker at evighet, det er et uendelig tidsrom. Jeg opplever det annerledes. Jeg oppfatter det synonymt med «tid og tidløshet». I tidløshet er alle øyeblikkene samlet, fra historiens begynnelse til det tidspunkt der alle mål er nådd, alle ønsker oppfyllt. Tiden er en horisontal akse i tilværelsen, som strekker seg fra fortid og inn i fremtiden. I den vertikale aksen, tidløsheten (evigheten) finnes det høyeste høye, fylt av glede og fryd, og den dypeste avgrunn der vi finner næring og kraft. De to aksene har et skjæringspunkt, som ligger i opplevelsen av nået, det øyeblikk vi befinner oss i. Begge akser er like nødvendige og like verdifulle. Når tiden blir for slitsom kan vi finne hvile og styrke i nået, i det tidløse. Og når det tidløse blir for statisk og vi lengter etter det store eventyret, kan det bare oppleves langs tidsaksen. For å kunne leve et godt og inspirerende liv må man kunne bevege seg langs begge akser. Det tror jeg er noe av meningen med livet.

 

Å leve flere liv i ett liv

Jeg har sterkt på følelsen å ha levd flere liv i dette livet. Jeg tenker tilbake på de forskjellige perioder av livet mitt, og synes jeg har forandret meg så mye fra periode til periode at det ser ut som om jeg har vært vidt forskjellige personer, fem forskjellige hvis ikke mer. Jeg ser tilbake, og føler at jeg kjenner dem godt. Men jeg har lite til felles med dem.

Jeg har snakket med flere som føler det samme. Kanskje det er slik at utviklingen speedes opp, så vi som mennesker skal komme frem til et spesielt mål litt raskere. Det føles godt å se frem til en god fremtid, da allting blir enda bedre. Man må bare ikke glemme at man på én måte allerede er ved målet, og at paradiset på jord alltid er tilgjengelig. Man finner det ved å være tilstede i øyeblikket og ved å akseptere alt som det er.

dotmatrix-0012

Fremtiden

(Tankespinn)

Teknologiske gjennombrudd har gradvis endret vår verden. Vi har opplevd store endringer over tid. Selv har jeg opplevd gleden ved å delta i den demokratisering av informasjonsflyt som fremveksten av internett har stått for. På mange måter kan det sammenlignes med Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.

Men nå er tiden inne for nye gjennombrudd, og jeg stiller spørsmålet: Hva blir det neste? – For all del, la oss ikke henge oss opp i gamle gjennombrudd. Jeg tror veien går gjennom det man kaller virtuell virkelighet.

I fremtiden vil man få bøker man kan gå inn i, og oppleve som en deltaker. Forfattere vil kunne skape nye verdener, endog hele universer. Men slikt vil kreve en ny teknologi, uendelig mye raskere og kompleks en det vi til nå har vært vant med.

Jeg tror veien vil gå via biologiske computere og frem til computere av lys. Men da vil man ha passert uttrykket «computer». Selv utrykket «teknologi» vil være overskredet. Den erkjennelse man vil komme frem til, tror jeg, er at fantasien, og drømmer, også er en form for virkelighet, dog former for virkelighet med andre naturlover.

Slik vil man oppleve en utvidet forståelse av verden, og av hva det vil si å være menneske på jord. Og man vil våkne opp til en erkjennelse av hvilke påvirkningsmuligheter man har. Dette vil man finne i skjæringspunktet mellom de forskjellige virkeligheter.

Det vil medføre større frihet, men også større ansvar, kanskje nye former for ansvar. Nøkkelen vi ligge i forståelsen av hvordan de forskjellige virkeligheter påvirker hverandre. Ja dette var litt tankespinn på en tidlig morgen, for den som er interessert i denslags. Men det er jo jeg.

 

Selv-plagiat

I scence fiction er allting mulig. La oss nå si at jeg tok en tur til fremtiden. Vel fremme stikker jeg innom et bibliotek og finner en bok som jeg selv har skrevet kort tid etter at jeg dro til fremtiden. Siden jeg har fotografisk hukommelse, så memorerer jeg meget nøye bokens innhold. Og så reiser jeg tilbake til nåtiden.

Etter å ha fått summet meg, drukket en kaffe eller to, setter jeg meg ned og skriver en bok basert på mine notater fra min ferdige bok som jeg hadde tilgang til i fremtiden. Da går bokens tilblivelse i ring, og man kan spørre seg: Hvem i huleste skrev boken?

I biblioteket sto den under mitt navn, men jeg hadde jo bare skrevet den av. Kunne det være noe som heter selvplagiat? – Isåfall er det blitt innført et nytt fornøyelig begrep. Selvplagiat måtte defineres som: «I forbrytersk hensikt å ha utgitt seg for å være seg selv, for derved å tilrane seg fordeler som en selv allerede hadde».