Nattens drøm – Esoterisk geografi

I natt var det nytt semester i drømmeland (University of the Night), med nye fag. Nattens tema var esoterisk geografi, og det konkrete objekt for våre studier var Oslo-området.

Jeg hadde en studievenninne, som jeg kjente godt, uten å skjønne helt hvem hun var. Hun ga meg noe programvare, som jeg skulle installere på min Windows PC, og hun viste meg, gjennom syner, hva jeg måtte gjøre, og hvordan programvaren virket.

Som en forutsetning, måtte jeg plassere ut et sett merkelapper i terrenget. Jeg valgte meg ut noen steder, og plasserte merkelappene, antakelig ved hjelp av programvaren. Deretter måte jeg via en krystall koble meg til et fyrtårn, som sto oppe på et fjell. Oppe i dette fyrtårnet var en roterende mekanisme, som sendte usynlige stråler sveipende over terrenget.

Når jeg satte dette igang, la jeg merke til, fra vårt høye utsiktspunkt, at stedene i terrenget, der jeg hadde plassert merkelappene, lyste opp i sterke primær-farger. Hun fortalte meg, at hva som videre skulle skje, det kunne ikke hun fortelle meg, det måtte jeg selv få erfare, Så dro hun av gårde, og jeg sto alene igjen.

Hun hadde etterlatt sin PC. Den sorte PC-vesken hennes var merket med en stor, rød silkesløyfe på hanken, slik at hun lett kunne finne den igjen.

Det viste seg at den programvaren jeg hadde installert, ikke var installert på min PC, men på hennes. Så jeg lurte på: Var det meningen at jeg skulle låne hennes PC, og bruke den? – Jeg følte meg litt usikker, men antok at så var tilfelle, så jeg lot min egen PC stå igjen, mens jeg dro videre med hennes, spent på hva som videre skulle skje.

Karneval i Oslo

(Rapport fra drømmeland)

Jeg vanket i et miljø av magikere / shamaner, på hybler og i kjellere, i telt og i grotter. Noe var under planlegging – og snart slo det ut i full blomst – det var karneval i Oslo – med flotte kostymer og oppfinnsomme mekanismer.

Etterhvert skjønte jeg at alle «typene» som ble fremstilt, var modeller det skulle skrives om, råstoff til bøker –

(En detalj: I en av kjellerne hadde REMA1000 en kjellerbod med noen gamle vinflasker, en vinballong og noen støvete striesekker. En gammel rusten sykkel hadde de også der.)

 

Indianere i Oslo

(Rapport fra drømmeland)

Det var indianere i Oslo. Lurte på hvor de kom fra. Kanskje fra Indiana, hmmm, eller fra India. Jeg ble nå tatt opp som æres-indianer og skulle følge dem sydover. Stod ved honnørbrygga og ventet, men så viste det seg at de var på vei oppover Schweigaardsgate. Jeg trodde de ville bruke kanoer, men de dro til hest. Da jeg ble opptatt i stammen kunne jeg velge en gave. Jeg hadde jo valgt en hest, så da fikk jeg vel slenge meg på hesteryggen og ri etter.

 

Eirik Blodøks

(Rapport fra drømmeland)

Jeg kom fra Lillehammer, der jeg hadde vært til helsesjekk. Legen sa, da jeg dro: «Ja, du vet, vi har et helt spesielt helsemiljø her i Gudbrandsdalen.»

Da jeg kom til Oslo, fikk jeg høre at Øystein, en Chi Gong lærer jeg har gått hos, og Jens Bjørneboe samarbeidet om å få reist et minnesmerke over Eirik Blodøks.

Eirik hadde visstnok foretatt seg noe som fremdeles, den dag i dag, hadde store positive ringvirkninger for Norges befolkning. Jeg ble nysgjerrig og oppsøkte forskjellige biblioteker for å finne ut mer om denne viking-kongen.

Bestemte meg for å stikke innom Ida, en healer-venninne, for å høre hva hun mente om saken. I den forbindelse var det viktig å få nevnt at Beethoven og Schubert på en eller annen måte var involverte, på tross i at disse levde mye senere enn vikingtiden. Ida holdt til i det blå trehuset – biblioteket – i Drøbak.

Det var en eldre kvinne i blå morgenkåpe som åpnet. Hun virket litt forvirret. Jeg måtte forklare instendig at det var Ida jeg ville snakke med.

Ida´s kommentar var at jeg tilsynelatende fikk i meg nok citrin for tiden. Hun tok seg i det – det var en forsnakkelse. «Jeg mener sitron», sa hun.

Tante Nighty

(Rapport fra drømmeland)

En god venninne av meg ringte og var ganske oppgitt. Det hadde vært såpass mange gravskjendinger på kirkegården i Oslo. Det bekymret henne ganske mye. Hun følte det var nødvendig å dra til Oslo for å flytte på graven til hennes tante Nighty av den grunn.

Masala

(Rapport fra drømmeland)

Det var fest på slottet (slottet i Oslo) og jeg var blitt tildelt en oppgave. Det var mange barn tilstede. Jeg fikk en eske fylt med små isbjørner og bamser, alle sammen hvite, ca tre cm store, lagd av en slags isopor. Oppgaven min var å gå rundt, smile og være hyggelig, og å dele ut de små lekene til barna som var til stede. Og barn var det mange av. Slotts-festen var en slags barnas fest. Men barna var ikke særlig interessert i de små hvite lekesakene, så etterhvert ga jeg fra meg hele esken og fant meg heller noen hyggelige folk å prate med.

Jeg og et par venner forlot festen og dro ned på Grand Café. Mens vi sto der og skravlet, kom Märta Louise forbi sammen med et par venninner, og de satte seg ned i en salong noen meter fra oss. Vi overhørte en av venninnene si til Märtha Louise: «Vi hørte du hadde en søster som hette Masala?». Og Märta Louise svarte: «Jeg trodde ikke jeg hadde noen søster, men jeg hadde visst det likevel.» – Jeg sa til mine venner, men følget i kroken kunne vel ikke unngå å høre det: «Men Masala, det er jo en Siciliansk hetvin? – Det kan da ikke stemme at Märtha Louise har en søster som heter det?»

Etterhvert kom det oss for øre, at Märtha Louise hadde fått seg en ny kjærest, og at det ville forventes at denne nye kjæresten skulle stå frem og holde en offentlig tale under en gallamiddag på slottet.

Det ble visst på tide å ta kvelden. På vei hjem satt vi, som passasjerer, i en sort limousin med sotede vinduer. Sammen med oss på setene bak i bilen satt en eldre «hemmelige tjenester» fyr i mørk dress. Tilbakelenet og overlegen bemerket han: «Men uansett blir det jo JEG, som skal skrive talen.»

Jeg måtte vurdere om denne drømmen var «god nok» til at jeg skulle gidde å vekke meg selv for å skrive den ned. Jeg vet jo at gjør jeg ikke det, så ville den gå tapt for alltid. Jo – den var ikke «så værst», tenkte jeg. Dessuten kunne det jo være interessant å undersøke om Masala virkelig var en Siciliansk hetvin, – Så jeg vekket meg selv – sto opp – og satte meg ved Mac’en. Jeg fant fort ut at Masala – det var ingen vin, men en velkjent indisk krydderblanding (Garam Masala). Så gjensto det bare å skrive ned drømmen – og her er den.

Da jeg våknet, måtte jeg jo google litt for å finne ut av det, og jeg fant ut at masala er en indisk krydderblanding, men Marsala derimot ( med «r») er en Siciliansk hetvin. Så jeg var da inne på noe likevel.