Mine drømmer i bokform

Ja, endelig har jeg fått det til. Summen av 10 års arbeid er blitt til en e-bok med tittelen «Historier fra drømmeland». I går feiret jeg sammen med min kone Vibeke og vår venninne Anne. Jeg kommer nok ikke til å tjene penger på den, men jeg liker å dele, jeg liker å fortelle historier. Drømme-materielet har vært til stor glede for meg. Så jeg håper at også andre kan ha glede av det.

Cover

Reklamer

Skriftlig kloroform

Jeg kom da så langt som til at avsluttende eksamen sto for døren før jeg brøt med jus-studiet, da mer interessante muligheter dukket opp. Og det var godt, for faget interesserte meg lite. Jeg var jo blitt godt kjent med «juridiske personer», som den notoriske Peder Ås, Lars Holm og Marte Kirkerud, som til stadighet var involvert i rettslike tvister, men tenkte vel: «Hvorfor kan de ikke bare slappe av og nyte livet».

Jeg nøt jo livet jeg også, på mitt vis, med preklusivet proklama om halsen nøt jeg boller med rosiner og prejudikater, hvoretter jeg tørket meg om munnen med negative eller positive servitutter. Jeg abbonerte på Rettstidende, Rettens gang, og Julenissens venner, slik det sømmet seg en god student. (Jussens venner, var det visst).

Og jeg stiftet bekjentskap med den kraftigste sovemedisin jeg har kjent til, rene knock-out middelet, nemlig Magnus Aarbakkes bok: Skatt på Inntekt. Boka var som skriftlig kloroform. Jeg falt garantert i søvn hver gang, etter bare en side eller to. Jeg har fremdeles et eksemplar av boka på mitt nattbord. Skulle jeg ha problemer med å sovne, så er det bare å ta boka fatt. Da går det på ekspressfart inn i drømmeland, og jeg våkner forvirret neste dag, lurer på hva som traff meg, men så ser jeg boka på gulvet og skjønner.

Jeg tenkte at hvis jeg etterhvert skulle få barn, ville jeg lese for dem fra «Skatt på inntekt» ved leggetid, på sengekanten. Da ville de garantert sovne med en gang.

Boka koster bare litt over hundrelappen, og varer i årevis – trenger ikke å fornyes, så det er en god investering for folk med søvnproblemer. Anbefales på det varmeste

Elin Ørjasæter

(Rapport fra drømmeland)

Elin Ørjasæter. – Tja, hvem er nå det? – Vel, i natt drømte jeg at jeg på biblioteket lånte to bøker, Elin Ørjasæters selvbiografi og første bind av hennes samlede verker, et ganske tykt første bind – begge bøker innbundet i hvitt glanset papir. Så da jeg hadde våknet måtte jeg jo google litt, og nå vet jeg hvem Elin Ørjasæter er.

Samlingen. Seidfolk.

(Rapport fra drømmeland)

En stor mengde seidfolk, vismenn og vise kvinner, sjamaner var samlet på en høyde der man hadde vidt utsyn over landet. De var samlet stammevis under hvert sitt merke og hver sin talsmann / talskvinne.

Selv sto jeg i en flokk ledet av en kvinnelig sjaman som talskvinne. Jeg var blitt anvist plass, hadde fått vite hvor jeg skulle stå. Det var en solrik dag med klar himmel, men med sterk vind, som rusket oss i håret. Det lød støt i basuner, og en herold forkynte med høy stemme:

Vi er samlet her idag for å lese fra visdommens bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter. Ingen skal gå herfra idag uten visdom nok til å finne sin vei, kunnskap nok til å gjøre sine gjerninger. Deretter gikk ordet på omgang mellom stammenes talsmenn / talskvinner.

Den første tok til orde og sa: Så sier livets bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter:

Ingen kan lære uten å selv ha blitt lært
Ingen kan bringe fred uten selv å ha fått fred
Ingen kan drepe uten selv å ha blitt drept
Ingen kan lege uten selv å ha blitt leget

Det lød et støt i basunen, så kom en lyd som fra tusen par vinger, som en fugleflokk som lettet, og ordet gikk videre til neste talsmann / talskvinne:

Så sier livets bok, boken vi alle bærer dypt i våre hjerter:

Ingen kan elske uten selv å ha blitt elsket
Ingen kan hate uten selv å ha blitt hatet
Ingen kan lytte uten selv å ha blitt lyttet til
Ingen kan seire uten selv å ha blitt beseiret

Det lød et nytt støt i basunen, så kom på ny en lyd som fra tusen par vinger, som en fugleflokk som lettet, og ordet gikk videre. Opplesningen varte i lang tid, som et endeløst litani, med hypnotisk virkning. Etterhvert forsvant verden omkring meg og jeg sovnet igjen.

dotmatrix-0009

Som endrer ditt liv

(Rapport fra drømmeland)

På et loppemarked, fant jeg noen tidsskrifter og en bok med stoff som fascinerte meg så dypt at jeg bare måtte finne ut noe mer. Det var en ny renessanseforfatter, sprenglærd og fabulerende. Dette er en forfatter, tenkte jeg, som kommer til å forandre mitt liv. Det føltes som starten på et nytt eventyr i livet. Og jeg ville bare kaste meg ut i det.

 

Å drømme seg en bok

Å finne en bestemt forfatter som man ikke visste om fra før, en bestemt bok som man aldri har hørt om ut ifra en drøm – er det mulig? – Joda, det ser ut til å være mulig det. Jeg har selv opplevd det og undres stadig.

For noen år tilbake hadde jeg en drøm litt utenom det vanlige, Jeg drømte at jeg var i en travel storby – det kunne vel vært Manhattan, New York. Og der traff jeg en forfatter ved navn Tao Lin. Han så ut til å være kineser. Han skulle absolutt vise meg noe – dro meg med gjennom gatene og inn på et kontor. Der trakk han frem en bok med gusjegrønt omslag og sa til meg: «Denne boken her – det er noe for deg – den burde du lese.

Jeg vekket meg selv for å skrive den ned, slik jeg pleier. Så googlet jeg etter en forfatter ved navn Tao Lin og fant ham jaggumeg. Jeg fant til og med frem til en bok med gusjegrønt omslag som han har skrevet.

Så jeg bestilte den og fikk den tilsendt. Her ligger den – på skrivebordet foran meg – og jeg har ennå ikke fått lest den. Den type utbrenthet jeg sliter med gjør det tungt å lese romaner og tiden er ennå ikke kommet for meg til å lese denne, men jeg føler meg trygg på at tiden vil komme.

06a74d5c3aa1959e7bd10e382070ace0

Selv-plagiat

I scence fiction er allting mulig. La oss nå si at jeg tok en tur til fremtiden. Vel fremme stikker jeg innom et bibliotek og finner en bok som jeg selv har skrevet kort tid etter at jeg dro til fremtiden. Siden jeg har fotografisk hukommelse, så memorerer jeg meget nøye bokens innhold. Og så reiser jeg tilbake til nåtiden.

Etter å ha fått summet meg, drukket en kaffe eller to, setter jeg meg ned og skriver en bok basert på mine notater fra min ferdige bok som jeg hadde tilgang til i fremtiden. Da går bokens tilblivelse i ring, og man kan spørre seg: Hvem i huleste skrev boken?

I biblioteket sto den under mitt navn, men jeg hadde jo bare skrevet den av. Kunne det være noe som heter selvplagiat? – Isåfall er det blitt innført et nytt fornøyelig begrep. Selvplagiat måtte defineres som: «I forbrytersk hensikt å ha utgitt seg for å være seg selv, for derved å tilrane seg fordeler som en selv allerede hadde».