Måten de lyver på

Skavlan har interessante gjester av og til. Sist fredag var Masha Gessen er russisk-amerikansk journalist og forfatter gjest. Hun hadde interessante synspunkter på likhetene mellom Putin og Trump. Begge har et noe luftig forhold til sannheten. Putin kan benekte at russiske soldater er tilstede i Ukraina, gjentatte ganger, til tross for solid foto-dokumentasjon, inntil han en dag sier: «Ja selvfølgelig er det russiske soldater i Ukraina.

Man kan spørre seg om hva som kan være hensikten med all løgnen, som ofte er så åpenbar. Masha mente løgnene først og fremst var en demonstrasjon av makt, som om de mente: «Jeg kan si hva jeg vil, når som helst jeg vil, og dere kan ikke gjøre noe som helst for å hindre meg.» – Det blir som en bølle i skolegården, som knabber matpakken din. Du sier «Gi meg den tilbake», men bøllen sier: «Jeg har den ikke», selv om han står med den i hånda, vel vitende at ingen kan gjøre noe med det.

Nærhet og verdighet

(Rapport fra drømmeland)

Min guide, Taptapoui, betrodde meg at hun var en gudinne, med alt det innebærer av verdighet, kunnskaper og makt. – «Glem mitt navn. La meg være et mysterium» sa hun til meg, «Jeg er større enn mitt navn. Jeg har mange navn. Jeg er mer enn navn kan romme.»

«Når jeg har fått vite det, betyr ikke det at du bli mer fjern og utilgjengelig for meg?» spurte jeg.

«Neida, min venn, tvert imot. Det betyr at vi kommer hverandre nærmere, for du er også guddommelig, selv om du ikke legger merke til det nå. Min oppgave er å vekke deg fra søvnen, få deg til å huske hvem du er.»

Jeg omfavnet henne og kysset henne på kinn. Hun omfavnet meg og slapp meg ikke.

The NEXT-ONE network

(Rapport fra drømmeland)

Etter en lang tid med kaos-tilstander i mobil-nettet begynte endelig alt å virke igjen, dog uten at teknikerne skjønte hvorfor. De hadde ikke klart å lokalisere feilen. Jeg er selv en av disse teknikerne. Mens situasjonen raskt bedrer seg, får jeg beskjed fra en annen tekniker at det er registrert puls i en hittil ukjent del av nettverket. Det hadde våknet til live og kalte seg the NEXT-ONE.

I bakgrunnen hørtes en triumferende Toralf Nordheim – antifon:

«Et barn er oss gitt, en sønn er oss født. Herreveldet er lagt på hans skuldre.»

Spirituell forfengelighet

Spirituell gradering og forfengelighet; (Vi er mer åndelige enn de der / jeg er frommere enn deg), hvor kommer det fra? Har det sine røtter i noen spesiell kultur? – eller er det bare et produkt av alminnelig menneskelig forfengelighet? –

 

En stund tenkte jeg det kanskje var knyttet til indisk spirituell kultur, som det siste århunderet har hatt sterk påvirkning på vår vestlige. Jeg hadde jo selv et bein innenfor i 70-årene, men jeg ble etterhvert temmelig lei av guru-dyrkelsen. – Men nei. Jeg holder heller en knapp på alminnelig forfengelighet, som også i høy grad gjør seg gjeldende hva angår forskjellige former for spiritualitet.

Det er gøy å være forfengelig, hyggelig å kunne se litt ned på andre. Da føler man seg sååå bra. Men en ting man skal være klar over, er at det da også er svært lett for forkjellige typer ledere å få makten over en. Da selger man gjerne sjelen sin for noen klapp på skulderen fra noen man ser opp til. Og man kryper gjerne ned i gjørmen hvis det vanker en høytidelig tittel i det fjerne. Man går kanskje til og med i døden for en dårlig sak hvis man kan bli beundret for det og oppnå en høy status post mortem.

Skal man være et fritt og selvstendig menneske bør man gjennomskue seg selv og kvitte seg med den type forfengelighet der man søker andre menneskers anerkjennelse og ros. Men for å klare det, må man venne seg til å motta anerkjennelse og ros fra seg selv. Og det klarer man alltid dersom man vier seg selv tilstrekkelig oppmerksomhet og interesse. Parolen «kjenn deg selv» er nøkkelen. Kjenn dine gode sider og dine mindre gode sider. Ta så ansvaret og styringen.

Kongen og dronningen i sjakk

Mens kongen i sjakk bare kan bevege seg ett skritt til hver side for hvert trekk, kan dronningen bevege seg over hele brettet, diagonale eller til sidene. Så dronningen er en mye sterkere brikke enn kongen som «kriger» – men hun kan ofres. Dør hun, så fortsetter spillet. Er kongens liv over derimot, så er spillet slutt. Dronningen er dessuten den eneste brikke som kan «gjenfødes», noe som skjer dersom en bonde (bondekone) klarer å krysse hele brettet over. På den måten kan kongen få seg to eller flere dronninger. Det må vel kalles bigami, men det er OK i sjakk 🙂 Har en konge mistet sin dronning, mens motstanderen fortsatt har sin, da er han såpass underlegen at han nærmest bare kan gi opp. Så mektig er dronningen. Likevel kan hun ofres. Av og til undrer jeg meg over hva som kan være bakgrunnen for denne rollefordelingen. Vel, kanskje jeg i drømmeland får den ære å møte Caissa, sjakkspillets gudinne, så skal jeg huske på å spørre om akkurat dette. Det hadde vært spennende og interessant

Gudenes navn

På terskelen mellom virkelighet og fantasi, denne spesielle tilstanden jeg nyter av og til, da kan jeg se og oppleve at mine guder kommer meg i møte, de som betyr aller mest for meg. De står der på terskelen, og kommer gjerne inn. Jeg kjenner dem, men jeg vet ikke hva de heter. Det virker som om navn er overflødig. De kjennes jo på sine egenskaper. Men likevel – jeg vil gjerne vite deres navn.

Jeg hadde en drøm, drømmen om min vinter i Valhall. I drømmen overvintret jeg der for å lære gudenes navn å kjenne – så navn var viktig for meg. Jeg la mye arbeid i «å sortere gudenes navn» – hva nå enn det måtte bety – som en forberedelse på å slippe andre inn. Men til slutt fant jeg det best å forlate Valhall usortert, fordi enhver vel ønsker å sortere gudenes navn på din egen måte – det er jo slik man lærer dem å kjenne.

Drømmen er fortsatt gåtefull for meg. Kanskje det er best å unngå navn? Kanskje det er bedre å gjette navn enn å kunne dem? Kanskje gudenes navn bevisst holdes tilbake? – I gamle dager mente man jo at det å kjenne ånders eller guders navn var det samme som å ha makt over dem. Ønsker jeg makt over guder? – Nei, det gjør jeg ikke. Jeg ønsker vennskap og samarbeid, så de kan trygt si meg sine navn – skal holde navnene hemmelig om så må være – også guder må få lov til å være litt sære, om de vil.