Fiction eller non fiction?

Det har jeg lurt mye på. Når man skriver om sine drømmer, hva kan en bok som er en samling av drømmer kalles for, fiction eller non-fiction?

Selv om drømmene kan være fornøyelige eller fantastiske historier, selv om de har form av poesi, er en slik samling av drømmer jo ikke annet enn en reportasje om hva som er skjedd, hva man har observert i en annen virkelighet, i drømmeland.

Vel – man kan jo si at måten drømmene gjengis på kan være sterkt subjektiv. Men denne innvendingen er like gyldig for reportasjer i våkenland. Selv er jeg ikke så opptatt av sjanger og kategorisering, men folk flest er jo det, så jeg må jo prøve å finne ut av det.

Reklamer

Mine drømmer i bokform

Ja, endelig har jeg fått det til. Summen av 10 års arbeid er blitt til en e-bok med tittelen «Historier fra drømmeland». I går feiret jeg sammen med min kone Vibeke og vår venninne Anne. Jeg kommer nok ikke til å tjene penger på den, men jeg liker å dele, jeg liker å fortelle historier. Drømme-materielet har vært til stor glede for meg. Så jeg håper at også andre kan ha glede av det.

Cover

Drømmer i verseform

(Rapport fra drømmeland)

Ved tusenårs-skiftet skjedde det noe nytt med mine nattlige drømmer. Jeg mottok drømmer i verseform. Det var som om noen leste opp vers for meg. Noen drømmer av denne type var høytidelige, andre var ordspråk-aktige, og andre igjen var mer humoristiske. Siden mange av dem var temmelig korte, har jeg samlet noen av dem her:

Kong Sigismund

Kong Sigismund av Mosebrunn
han trådte ned i Alvelund
og slo en ring om hellig grunn.

En enkel hest

En enkel hest spiser havre.
En komplisert hest tenker seg om først.

Steintrapp

Tal vennlig til en steintrapp
og den vil føre deg oppover.
Se på den med mishag
og den vil holde deg nede.

Sverdfugl

En sverdfugl
har alltid redet
fullt av dolker.

Sovesofa

En sovesofa er grei å ha, 
men hva skal du gjøre 
når den en vakker dag våkner?

Slange fra paradis

Kom slange fra paradis !
Sno deg om mitt venstre ben,
så skal jeg sno meg om ditt høyre !

Musvåk

Sannheten er som en musvåk:
Den fortaper seg i festgleder
før den drar hjem
Den setter seg på høye gjerder
og sier: Du er min!

Knuste sjelers natt

Hva er det som stiger opp over byen?
Det er de knuste sjelers natt.
Jeg mangler blomster – men alt er stengt.
Da kjenner jeg duften av morgengry.
Dette er denne tiden 
da alle dører åpner seg –
og gatene fylles av rosenduft.

Frihet

Skulle verden settes fri idag –
med sølvpapir og diamanter på ;
Ville du ikke sette deg ned –
og brekke av en bit ;
Bare for at jeg – din gode venn –
skulle føle meg tilfreds.

Hvite slange

Brist, hvite slange !
Vit at hele vide verden smiler til deg !
Kom til meg på skapelsens dag !

Gravemaskin

Jeg er redd dere kommer opp
med en gravemaskin mellom tennene.
Det er ikke slik omsorg skal vises.
Det er ikke slik kjærlighet skal utøves.

Månen

Stenen du kastet i brønnen – 
er steget opp – og troner over skyene.
Det er månen – som lyser for deg om natten.

Neptun

Spiller de fotball på Neptun?
Er ikke det en gassplanet?
Vær ikke redd for det, lille venn.
Det er plass nok på tribunen.

Orgel

Hvem spiller orgel ved midnattstid?
Det er vinden mellom snedekte fjell.

Teoretikere

Det fins så mang slags teoretikere
En av dem er jeg – 
Jeg har en teori om deg :
At du er meg og jeg er deg !

Enhet

Det finnes kun ett menneske på jord
og dette mennesket ser på seg selv
gjennom tusen par øyne

dotmatrix-0003

Odin treffer Hekate

(Rapport fra drømmeland)

Når jeg er helt utslitt og og det ikke er filla igjen av meg, kommer det ofte trøstende og oppmuntrende drømmer, som får meg til å føle meg bedre.

I natt drømte jeg om gudinnen Hekate. Hun kom til meg i sin jomfru-skikkelse og ga meg en hemmelig gave. Jeg betalte henne 15 kroner. Hun ble rørt og glad.

hekateSå fortalte hun meg: «De sier jeg kommer i tre skikkelser – jomfru, mor, og gammel vis kvinne. Men dette er bare en del av sannheten. Jeg viser meg i tusen skikkelser, min venn, Jeg er i hemmelighet tilstede i enhver kvinne du møter – bare se nøye etter, så ser du meg.» Og tusen takk sier jeg, for fine drømmer. Føler meg bedre nå.

Ja det stemmer nok, det. Jeg har alltid sett etter gudinner, og finner dem ofte i kvinner jeg møter. Men det er ikke alltid disse kvinner ser gudinnen i seg selv. Og selv er jeg ofte for sjenert til å gjøre oppmerksom på den. Men jeg er alltid glad for at den er der.
 
Jeg var på gudinne-jakt da jeg innledet forholdet til Vibeke. I kontakt-forumet kalte hun seg til og med «Gudinnen», og det passet jo bra. Jeg lever med en gudinne, og trives så godt med det.

Eine kleine nachtmusik

Kom til å huske en bisarr opplevelse Vibeke og jeg hadde for noen år siden. –

Vibeke hadde fortalt meg om sine ungdomsdrømmer. Noe hun hadde drømt om var å reise til Stavern i åpen sportsbil for å overnatte på hotell Vasisioff.

OK, jeg kjøpte en sportsbil, en Toyota MR2, som jeg hadde i et par år. Så satte vi kursen for Stavern. Hadde bestilt rom på Vasilioff. Drømmer er til for å virkeliggjøres, tenkte jeg.

 

Vi suste ned mot ferjen i Moss for å ta den over til Horten. Mozart på stereoanlegget. Plutselig slo spilleren seg vrang og det ble «Eine kleine» på fullt volum. Jeg fikk ikke skrudd av, fikk ikke ut CD’en. Tok ut tenningen – det hjalp ikke. Men ferja skulle straks gå. Vi måtte innom luka og kjøpe billetter. Damen i luka så på oss som om vi var gale.

Jeg måtte brøle til damen i billettluka, totalt overdøvet av Mozart på stereoen. Kom oss ut på kaia. Kunne ikke kjøre ombord med Mozart dundrende på fullt volum.

Tok grep under dashbordet og rev ut noen ledninger. Puhh, det hjalp. Mozart gikk og la seg. Heldigvis var bilen fortsatt kjørbar, og vi kom oss ombord på ferja. Resten av turen gikk som en drøm

Putin-drømmene

Jeg vet ikke hvorfor Vladimir Putin stadig dukker opp i mine drømmer. Jeg er ikke noen tilhenger av ham: For meg virker han som en småkjeltring som tilfeldigvis har fått stor politisk makt. Men likevel, han dukker opp til stadighet, og vi er blitt venner etterhvert. Her kommer en oppsummering av Putin-drømmene:

I den første drømmen satt jeg bak et skrivebord og var sjefen hans. Putin kom inn og skulle forklare seg omkring noe galt han hadde gjort.

 

I neste drøm dro vi ut som et par «gutta på by’n» for å feste og ha det gøy.

I neste drøm sto jeg på en forlatt kjempestor terrasse og så utover mot en bred og folketom gate. Putin stirret stadig på klokken sin (en Patek Philippe) og virket nervøs og vanskelig å få kontakt med. Han kastet stadig blikk nedover gaten, som om han ventet på noe eller noen. Plutselig svingte han seg over terrassekanten og ble stående rett ut fra veggen, holdt seg bare fast i kanten med en hånd mens han med den andre skygget for øynene idet han speidet nedover gaten. Så svingte han seg tilbake over kanten. Jeg var skikkelig imponert. – Det var da litt av et akrobatisk kunststykke, sa jeg. – Putin sendte meg et skrått blikk smilte lurt og sa: Å, du skulle bare visst hva jeg egentlig er i stand til å gjøre. – Etterhvert skjønte jeg at han ventet på en militærparade som aldri kom. Plutselig mistet han tålmodigheten og sa: Jeg, nå gidder jeg ikke mer, la oss ta en tur på golfbanen. Så dro vi avsted. Da vi var kommet til golfbanen møtte vi ingen ringere enn Nikita Khrutshov, som nettopp hadde løpt seg en runde, kledd i shorts og med bar overkropp, et håndkle hengende over skuldrene. Men han virket sur og gretten, så Putin sa til meg: Nei, vi gidder ikke å snakke med han der, la oss heller gå videre.

Neste drøm. Denne gang traff jeg ham gatelangs i Moskva. Han gikk og luftet hunden sin, en diger, gul labrador. Men bikkja var ram til å trekke, så det var bikkja som strenet av gårde med Putin på slep. Bikkja trakk Putin inn på en kafé der jeg satt og drakk kaffe sammen med Vibeke, og siden Putin og jeg allerede kjente hverandre godt, spurte Putin om jeg kunne passe bikkja hans en stund. Og det ville jeg jo gjerne, Vibeke og jeg var jo glad i dyr og vi hadde jo selv tenkt på å anskaffe oss hund. Så dro Putin sin vei, og jeg så ikke noe mer til ham. – Vibeke og jeg dro ut av kaféen og gikk tur med hunden. Den trakk ikke, men oppførte seg helt eksemplarisk i vårt selskap. Vi får vel nesten finne Putin og levere den tilbake, sa jeg til Vibeke. Han kan jo være vanskelig å finne sa hun. La oss prøve Kreml, sa jeg. Om vi ikke finner ham selv, kan vi jo levere hunden til elskerinnen hans.

Og neste: Putin og jeg sto bak et gigantisk fly-show, som feiret passasjerflyvningens triumf i vårt århundre. Vi var begge piloter, og hadde mangt interessant å snakke om. Vi var på turer med passasjerfly-prototyper sammen med et rikt oppbud av pressefolk. På kvelden satt vi foran TV skjermen og så referat fra dagens begivenheter. Vi gratulerte hverandre, som om vi var medlemmer av teamet som hadde gjort passasjerflyvning mulig. Stemningen var triumferende og entusiastisk. Vi skålet i multelikør, som vi drakk av flate champagneglass. Vi hadde funnet ut at det var slike glass som egnet seg best til multelikør.
 Og så: Jeg var i Ukraina og ergret meg sterkt over all miseren som Putin hadde stelt i stand. Men siden vi kjente hverandre fra før av, måtte selvfølgelig Putin bortom meg for å slå av en prat, da vi traff hverandre på et marked. Jeg følte meg litt flau over å kjenne ham. Jeg forsøkte å si noe om situasjonen i Ukraina, men Putin virket helt fjern. Hodet hans var fylt opp med planer om å kjøpe noen motemerker, Emporio Armani og Tommy Hilfiger, for å finne frem til den internasjonale fiffen. «Skulle gjerne vært på håndleddet til folk flest», sa han.

Neste drøm:

I denne drømmen fremsto Putin som en slags mentor og oppdragsgiver. – Jeg var gjesteforeleser på Patrice Lumumba universitetet i Moskva etter forespørsel fra Putin. Min oppgave var også å rette semester-oppgaver. Jeg reagerte på at disse var skrevet på svart papir med hvitt blekk – minnet meg om arkene i fotoalbum, men minnet meg også om mafioso med svarte skjorter og hvitt slips. (Merket meg at Putin hadde hvit skjorte og blått slips.) – Jeg rettet oppgavene med rødt blekk – minnet meg om blod, – å rette oppgaver var som å såre mafia-medlemmer med kniv.
Jeg måtte en rask tur til England for å forelese for en gruppe studenter i Oxford, samtidig som jeg hadde kort frist med retting av semester-oppgavene fra universitetet i Moskva. Jeg drøftet med Putin hvordan jeg skulle tilrettelegge tiden for å rekke det hele. Han foreslo at jeg tok meg av semester-oppgavene når jeg var tilbake.
I Oxford hadde jeg et forberedende møte med et professor-kollegium, der det ble stilt klare krav om hvordan jeg skulle forelese. Forelesnings-salen hadde tre gotiske vinduer som var dekket med tynn stål-netting. Mine plansjer / illustrasjoner under forelesningene skulle festes i disse vinduene, på stål-nettingen. Stålnettingen var delvis ødelagt av rust og tidens tann, men dette ville bli ordnet i tide, sa de. Da tiden kom, var det ikke ordnet med, så jeg bestemte meg å gjøre det på mitt eget vis, ved å bruke veggene til illustrasjoner, og ikke vinduene.

Siste drøm (foreløpig): Det eneste jeg husker er at jeg jobbet i et lag av oppfinnere. Det var noen smarte løsninger vi hadde funnet, og det var Putin som hadde finansiert virksomheten. Han stakk innom titt og ofte, og så ut som på bildet.

Enda en, men den hadde jeg glemt. Men her er den altså:

Denne gang besøkte Putin Vibeke og meg som hadde familieselskap. Han hadde fått seg ny frakk, beige og fotsid, som slang rundt han, så vi kunne se grådressen under. Han hadde også fått spart til langt hår, beige, det også, tynt og pistrete og gredd bakover. Putin virket rastløs og litt utilpass – hadde tankene sine et helt annet sted – lurte på om vi hadde vodka. Men det hadde vi dessverre ikke. Så da lurte Putin på om noen av oss hadde lyst til å bli med «ut på byn».