University of the Night – Gjensyn med urbygningen

Det er lenge siden jeg har hatt underlige drømmer å skrive ned. Igår kveld sendte jeg en bønn til nattbibliotekaren: Gi meg noe å lese i natt, noe jeg kan ha glede av å skrive ned.

Så , i nattens mulm og mørke, i drømmens vidunderlige verden dro jeg langs Karl Johan ned til Urbygningen på det gamle universitetet (Kong Fredriks) for å gjenoppleve minner fra den gang jeg leste jus der.

Jeg kjente jo Urbygningen ganske godt. Opp trappen og inn til venstre lå studentkontoret, der man fikk studiekort og leverte fra seg oppgaver. Jeg gikk inn dit og ble overrasket over hvor forskjellig alt var.

Innenfor døren til kontoret var det en smal passasje til høyre og til venstre, såpass trang at det var vanskelig å passere hverandre. Langs denne smale passasjen ruvet høye skranker som en vegg. På toppen av skrankene tronet kontorets funksjonærer. Disse hadde så mye å gjøre at de sjelden så ned i passasjen for å ta imot eventuelle henvendelser.

Det var en litt trykkende atmosfære der, så jeg returnerte til hallen, som var åpen og luftig som den alltid hadde vært. På den andre siden av hallen lå fakultetskontoret, som var mer for ansatte enn for studenter. Der inne var passasjen til begge sider enda trangere, men jeg var den eneste i passasjen, så det fikk vel gå. Det var de samme høye skrankene, men på toppen av disse satt dommere i sorte kapper og parykker. Alle sammen så forundret ned på meg. De lurte nok på hva jeg hadde der å gjøre.

Ja, det var godt å komme ut i friluft igjen. Jeg satte meg på universitetstrappen og tenkte: Du verden så stor forskjell det var mellom dagens fakultet og det fakultet der jeg engang fulgte forelesninger og deltok i kollokviegrupper. Jeg hadde store problemer med å forestille meg hvordan de nye ordningene kunne fungere.

LikerVis flere reaksjoner

KommenterDel

Ånden Tilmeddot

I nattens drøm gikk jeg i åndelære. En gammel mann foreleste om forskjellige ånder, og om hva disse åndene kunne hjelpe til med. «Ånden Tilmeddot», sa han, «er en vennlig ånd. Den er gammeldags høflig, åpner dørene for deg der du ferdes, bærer din bagasje hvis du har tungt å bære. Åpner også dører du aldri så, og leder deg gjennom saler du ikke ante eksistensen av.»

Tilmeddot og jeg vandrer gjennom en slik sal, og hun sier til meg: «Arkitektens mening med denne salen, var å skape et perfekt samspill mellom lys og mørke». – Jeg satte meg på en stol i mørket mellom to vinduer. «Hvorfor sitter du i skyggen?» spurte Tilmeddot. «Solen blir for sterk», svarte jeg, «men jeg får farge av solen, selv når jeg sitter i skyggen».

Nattens drøm – Esoterisk geografi

I natt var det nytt semester i drømmeland (University of the Night), med nye fag. Nattens tema var esoterisk geografi, og det konkrete objekt for våre studier var Oslo-området.

Jeg hadde en studievenninne, som jeg kjente godt, uten å skjønne helt hvem hun var. Hun ga meg noe programvare, som jeg skulle installere på min Windows PC, og hun viste meg, gjennom syner, hva jeg måtte gjøre, og hvordan programvaren virket.

Som en forutsetning, måtte jeg plassere ut et sett merkelapper i terrenget. Jeg valgte meg ut noen steder, og plasserte merkelappene, antakelig ved hjelp av programvaren. Deretter måte jeg via en krystall koble meg til et fyrtårn, som sto oppe på et fjell. Oppe i dette fyrtårnet var en roterende mekanisme, som sendte usynlige stråler sveipende over terrenget.

Når jeg satte dette igang, la jeg merke til, fra vårt høye utsiktspunkt, at stedene i terrenget, der jeg hadde plassert merkelappene, lyste opp i sterke primær-farger. Hun fortalte meg, at hva som videre skulle skje, det kunne ikke hun fortelle meg, det måtte jeg selv få erfare, Så dro hun av gårde, og jeg sto alene igjen.

Hun hadde etterlatt sin PC. Den sorte PC-vesken hennes var merket med en stor, rød silkesløyfe på hanken, slik at hun lett kunne finne den igjen.

Det viste seg at den programvaren jeg hadde installert, ikke var installert på min PC, men på hennes. Så jeg lurte på: Var det meningen at jeg skulle låne hennes PC, og bruke den? – Jeg følte meg litt usikker, men antok at så var tilfelle, så jeg lot min egen PC stå igjen, mens jeg dro videre med hennes, spent på hva som videre skulle skje.

Cryonite

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget er kjemi og emnet er farmakologi. Professoren skriver på tavlen mens han uttaler – med autoritet og sterk overbevisning:

«Cryonite is the most relaxing substance in the world. In fact, it gives a whole new meaning to the concept relaxation.»

Det var den samme professoren som i en tidligere drøm foreleste om metallet «Equilibrium».

Skolestart

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Det var skolestart. Jeg var én av fem elever. Vi var to menn og tre kvinner. Skolen var en slags feltagent-skole. Vi måtte kunne bevege oss sikkert og trygt i fiendtlig terreng, måtte kunne gjøre oss usynlige ved behov, kunne bli i ett med omgivelsene. Vi måtte kunne komme tett innpå hvem som helst, uansett hvor godt bevoktet de måtte være, og vi måtte kunne komme oss unna igjen, uansett hvilke sikkerhetstiltak vi måtte møte.

Mandatet vårt var å hindre krig, å løsne opp i alle konflikter mellom land, og mellom andre grupperinger. Vi var samlet i et gammelt klasserom. Om kort tid skulle vi kastes ut i det, enkeltvis bli plassert i konfliktområder og bli overlatt til oss selv for å kunne vise hva vi dugde til.

Jeg møtte mine fire medelever og følte enslags gjensynets glede. Og straks hver enkelt tok til ordet, frydet jeg meg over hvor dyktige og velegnet de var for sine oppgaver. Jeg var stolt av dem. Det var min type mennesker. Og jeg visste at de andre følte det samme.

Situasjonen minnet meg om det første møtet med mine «medstudenter» på shamansamlingene i Rondane. Jeg er fortsatt stolt over dere, folkens. Det er en stor glede å ha blitt kjent med dere. Og jeg vil alltid være her dersom dere trenger hjelp og støtte, eller bare noen å prate med.

Capstan-nøkkelen

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Jeg var på kurs igjen, sammen med en gruppe på ca 20 personer. Vi holdt til i et hus med sovesaler, stuer, spiserom og en hel del spesialrom for undervisning i forskjellige fag. Hver av oss hadde fått utdelt en nøkkel som skulle gå til de rom i bygningen der man hadde adgang.

Jeg reagerte på at min nøkkel så litt annerledes ut. Den funket bra, det var ikke det, men den så litt simplere ut, og den var merket med ordet «capstan». Jeg byttet den inn og fikk meg en mer vanlig nøkkel.

Men så fikk jeg høre, eller jeg forsto bare, at capstan-nøkkelen var en universal-nøkkel, som ga adgang til absolutt alle rom i bygningen. Og jeg skjønte at det var meningen jeg skulle ha nettopp denne nøkkelen. Så jeg måtte se meg omkring, for å finne den tilbake. I drømmen og etter at jeg hadde våknet lurte jeg på hva ordet «capstan» betydde. Så jeg googlet og fant ut at det var en mekanisme brukt på skip, en løftemekanisme som avbildet nedenfor.

Distribusjon

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Var på kurs igjen (i drømmeland). Lærte at all distribusjon må være personlig dersom den skal være god. Hvert menneske har sin egen måte å motta på. Derfor må det alltid gis på en personlig måte, også når det dreier seg om masse-distribusjon. Tror jeg skjønte det, og tror jeg har skjønt det en stund, men en påminnelse er det alltid fint å få. For meg skal det være «It’s personal, not just business» – som en omvendt mafia strategi.

 

Musikkteori

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Vi var samlet ca 20 elever rundt en morsom og inspirerende lærer som underviste oss om Brahms og Beethoven. Vi gjennomgikk de siste strykekvartettene til Beethoven, kalt «de gale strykekvartettene», blant annet opus 133 – «Grosse fuge». Som kjent var Beethoven døv da han komponerte disse, så han kunne ikke høre sin egen musikk annet enn i tankene. På slutten av sitt liv sprengte han noen grenser for hva musikk kunne være. Han ble mer og mer eksperimentell i sitt uttrykk, og voldsomt kraftfull. –

Det viste seg at Brahms også hadde slike sider. Vi ble presentert for noen av Brahms sine aller seneste verker.

Læreren (eller professoren om man vil) hadde hele tiden noen overraskelser på lur, noen gaver han ville dele ut til elevene. Han var så populær og så interessert selv, at undervisningen kunne foregå flere døgn i strekk. Når man ble for trett, sov man bare, det var helt greit det, mens undervisingen fortsatte. Noen ganger sov professoren, mens studentene diskuterte det de hadde lært. –

Det var en fin drøm. Tusen takk for inspirerende undervisning, sier jeg.

Krigskunst i vikingtiden

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var historie og temaet var krigskunst under viking-tiden.

Professoren gjorde oss oppmerksom på at vikingtiden tross alt var en fredelig tid. Men gikk nødig til kamp, sa han, ikke fordi motet manglet, men fordi man visste at krig sjelden lønnte seg. Gikk man først til krig var oftest magi med i bildet.

En vanlig magisk teknikk var den som kalles «speilsetting» eller «å sette speil blant fiender». – Virkningen var, fra den enkelte deltakers synsvinkel, at all stridsinnsats ble speilet, slik at hver enkelt stridende egentlig kjempet mot seg selv. Den grusomme ville møte grusomhet. Den nådeløse ville ikke finne nåde. Og på den annen side: Den fredfulle ville møte fred. Den løsningsorienterte ville bli møtt med løsninger.

Teorien omkring dette ble illustert med plansjer som viste struktur, posisjonering og energi-felter under kjente viking-slag. Magien ble forklart gjennom hvordan strukturer av psykisk energi formes og gis retning, og hvordan den kan låses til bestemte formål.

Fremgangsmåten var denne: Man ser kampen for seg, strekker ut sin hånd og uttaler ordene (med dyp overbevisning): «Jeg setter speil blant fiender – det er utført». – Så ser man for seg at det er gjort, og går så i strid, med de rette holdninger til striden, fordi man vet, at speilene også gjelder en selv.

 

Studietid

(University of the Night)

Tiden er så rar i drømmeland. Av og til kan undervisning som foregår over flere dager, være opplevd i løpet av noen sekunder idet men er i ferd med å våkne. Men skal man få noe ut av drømmene, og skal man få noe ut av studier ved nevnte institusjon, bør man bli seg bevisst hvordan naturlovene funger i drømmeland.

Tid og rom fungerer helt annerledes. Store avstander kan tilbakelegges uten at tid går med i det hele tatt, og kurs som strekker seg over flere dager, kan oppleves innenfor rammen av et minutt eller mindre (i våkenland-tid). Drømmeland er et forunderlig og magisk rike.