Tidene forandrer seg. De fineste tingene er allerede sagt. Det som engang var nytt og spennende er blitt gammel kunnskap. Når noen forteller meg om vonde følelser har jeg alltid vært rede til å gi gode råd. Men en innsikt kom til meg her om dagen; De gode rådene er allerede velkjent. I stedet for å bidra med gode råd, si det som folk allerede vet, er det bedre at jeg bidrar med et lyttende hjerte. Har man noe å si, så trenger man å bli hørt, og det å lytte skikkelig, det er kanskje det beste bidrag man kan gi. Aktiv lytting, fra hjertet, er viktig. Det er som en salve som kan dempe smerter og få sår til å gro. Å lytte er å være til stede for noen. I stedet for å bidra med tanker, vil jeg heller bli bedre til simpelt hen å være til stede. Det vil være mitt nyttårs-forsett dette året. Tanker og idéer kan kanskje lindre noe , men det finnes noe dypere og viktigere enn tanker.
Stikkord: healing
Å leve med en guide
Min guide, Taptapoui – den tiende september kom hun til meg i en drøm, fulgt av to tjenere. Så nå har jeg kjent henne i to uker. Og hva er mine erfaringer så langt?
Jo, hun er varmhjertet og generøs, men hun lar seg ikke styre. Hun har sin egen agenda, og hun hjelper meg på sin måte. Hun kommer ikke når jeg vil, men når jeg trenger henne. Jeg kan tenke mye på henne, og hun er fjern. Men så kan jeg holde på med andre ting, og så er hun plutselig der.
Taptapoui: Hei Odin, jeg har noe å si deg.
Odin: Hyggelig å treffe deg igjen.
Taptapoui: Du er anspent. Jeg skal løse opp.
Odin: Tusen takk, du. – Jeg har noen spørsmål.
Taptapoui: La oss vente til i kveld. Akkurat nå skal du bare slappe av og motta.
Så kjenner jeg en mild varme spre seg fra mageregionen, over brystet og ut til området omkring skuldrene. Det er svært behagelig og avslappende.
Odin: Blir jeg helt frisk nå?
Taptapoui: Du får det bedre, min venn.
Odin: Så fint. Takk skal du ha. – Så snakkes vi senere i kveld da?
Taptapoui: Jeg er hos deg, min venn, og drar ikke før vi har snakket.
Jeg lar La Dame de Brassempuy personifisere min guide, Taptapoui.
La Dame – originalen står på Louvre i Paris, og er en kvinnestatuett, 23000 år gammel.
Båndkutting-ritualet
Båndkuttings-ritualet – hva er det?
Båndkutting er et lite rituale, en guidet meditasjon, der man nyttiggjør seg det faktum at kroppen ikke vet forskjellen mellom fantasi og virkelighet. For de som stusser på dette, er det nok å minne om hva man kjenner i spyttkjertlene hvis man i fantasien tar en solid jafs av en sitron. Man kan kalle det anvendt psykologi hvis man vil, eller man kan kalle det for heksekunst. Det spiller i grunnen ingen rolle. Hovedsaken er at det virker, og det vil man merke at det gjør. Mange har overvunnet store hindringer i sitt liv ved hjelp av dette.
For hvem kan det brukes?
Båndkutting er et rituale som brukes dersom noen har negative bindinger til et annet menneske, og ønsker å komme fri fra disse bindingene. Problemet kan være at man blir dominert av noen, at det noen man ikke tør å møte, at man konstant synes synd på noen, at man føler seg manipulert av noen, eller at noen man omgås tapper en for krefter uten at man vet hvorfor. Å kutte bånd er ikke det samme som «å ta avstand fra». Ektefeller eller kjærester kan godt gjennomføre et båndkuttings-rituale seg imellom, for ritualet løsner kun de negative, forstyrrende bindinger. Når disse er løsnet, blir samværet mer utvungent og naturlig.
Hvordan gjennomføres det?
Båndkutting er en guidet meditasjon i tre faser – der klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. – Det er viktig at klienten slapper godt av, blir så dypt avspent som mulig. Dyp avslapning grenser inn på tilstanden hypnotisk transe. Det er en tilstand der fantasiens verden blir ganske levende, en tilstand mellom virkelighet og drøm der de indre bilder blir sterke. Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Og det er en tilstand der man er lett å påvirke, hvilket er ønskelig i en situasjon som denne. Foretar man båndkutting på seg selv, blir det som en slags selvhypnose. Jo dypere avslapning, jo lettere blir det. Derfor er det tilrådelig å bruke den tid som trenges for å komme inn i en dypt avspent tilstand – Så over til selve gjennomføringen.
Første fase er gjensidig tilgivelse.
Klienten ser for seg den det skal brytes negative bånd i forhold til. Hvis det er du selv som er klienten: Ta det med ro, slapp godt av. Prøv å se for deg vedkommende du skal bryte bånd med. Legg merke til personlighet, utstråling hos vedkommende. – Still så et spørsmål: Alt vondt jeg har gjort deg – jeg kjenner kanskje ikke til alt – men du vet vel hva som har såret deg – kan du tilgi meg det?
Som regel vil vedkommende tilgi. Men dersom det skulle oppstå problemer, kall på vedkommendes høyere selv, be om at han skal forstå hva tilgivelse innebærer. Tilgivelse er å sette seg selv fri. Tilgivelsen kommer, før eller senere. Når du har fått tilgivelse, kan du gå videre.
Forestill deg så at vedkommende spør deg selv om du kan tilgi. Kan du det? Kjenn etter. Har du problemer, så be om en hjertets forståelse av hva tilgivelse egentlig innebærer, hva det vil si å tilgi, hvordan det føles. Når du har gitt tilgivelse, kan du gå videre.
Andre fase er gjensidig tilbakeføring av energier.
I alle relasjoner, så utveksles det energier. Alle kjenner vel uttrykket: «Jeg har gitt hele min sjel». I annen fase forstiller man seg den andre, og ber om å få tilbake den energi, de sjels-biter av deg som sitter hos vedkommende. For vedkommende er det jo bare fremmedelementer, men for deg er det selve livsenergien. Du ser vedkommende samtykke og du ser for deg strømmer av energi som flyter fra ham renses i lyset og går tilbake til deg. Ta deg god tid. Føl hvordan energien og velværet vokser.
Så forestiller man seg at den andre ber deg om å gi tilbake den energi du bærer på, som ikke egentlig er din, for bare er fremmedelementer hos deg, men som for vedkommende er selve livsenergien. Du sier gladelig takk, slipper energiene fri og ser for deg at de flyter ut av deg og tilbake til vedkommende. Legg merke til hvordan både du selv og den andre fylles med velvære og energi.
Tredje fase er kutting av de usynlige følelsesmessige bånd
som går fra kropp til kropp, fra chakra til chakra. Ta deg god tid til å føle båndene som går mellom dere, fra ditt rot-chakra til vedkommendes, fra ditt hjerte-chakra til vedkommendes, og likedan for alle chakraene.
Forestill deg at du i din høyre hånd har en magisk kniv. Det magiske ved den er at den kan skjære over ethvert bånd, uansett hvor seigt og sterkt det måtte være. Se for deg at du i din venstre hånd holder en strålende, lys og vakker magisk diamant. Det magiske ved den er at den kan lege og forsegle ethvert sår, uansett hvor stort og dypt det måtte være. Med disse (fantasi-)våpen i hende er du klar til å kutte bånd, til å oppløse alle negative bindinger.
Det er klienten som fører kniven. Hvis du selv er klienten, er det du selv som fører kniven, med din høyre hånd, og du selv som fører diamanten, med din venstre. – Begynn med nederste chakra og arbeid deg oppover. Båndet som går inn til ditt rot-chakra, kutt det med kniven helt inntil huden. Se så for deg at båndet løsner, flagrer bort og går i oppløsning. Før så diamanten inn mot kutt-stedet, slik at eventuelt sår leges og forsegles.
Etter å ha arbeidet seg oppover gjennom de syv chakraer, kan klienten tillate seg å puste ut, føle på friheten.
Og hva så?
Man føler kanskje, etter å ha gjennomgått ritualet, en viss frihet. Men det kan hende man likevel tviler på effekten. – For å teste dette, kan man gå inn i fantasien på ny, for å se vedkommende for seg. Føles det ubehagelig nå? – Nei, det gjør antakelig ikke det. – Men den store testen kommer når man skal møte vedkommende i «den virkelige verden». Det er gjerne her man opplever for alvor hvor sterke virkningene av båndkuttings-ritualet har vært. Mange blir ganske forbløffet over hva de da opplever – hvor uanstrengt, sikkert og trygt man kan omgås den andre.
Klebe-ånder, det kan være lønnsomt
Så en Chaplin-film engang. Chaplin leverte og monterte vindusglass. Hans kompanjong «småen» gikk foran og knuste rutene, slik at Chaplin fikk et godt inntektsgrunnlag. Ser paralleller mellom denne historien og visse typer spirituell praksis.
Kjenner til en fyr som holder kurs om sjele-vedheng / klebe-ånder, om hvordan avdøde hvileløse sjeler kleber seg fast i din aura. Og hvis man kjenner veeeldig godt etter, kan det hende man kjenner noe.
Så etter kurset har alle deltakerne et desperat behov for å bli kvitt klebe-åndene. Men da kan kursholderen tilby private healing-sesjoner for å hjelpe til med dette og inntektsgrunnlaget er godt utvidet.
Lignende eksempler er mange, men det mest alminnelige finner man kanskje i alminnelig religiøsitet, der noen først forklarer deg at du er håpløst fortapt, for deretter å love deg en redning, hvis du bare gjør som de vil. Da har de skikkelig taket på deg.
Det kan være en fordel å gjennomskue slike fremgangsmåter. Din kraft er din egen. Vern om den og ikke gi den bort til første og beste tilfeldig forbispaserende.
Eirik Blodøks
(Rapport fra drømmeland)
Jeg kom fra Lillehammer, der jeg hadde vært til helsesjekk. Legen sa, da jeg dro: «Ja, du vet, vi har et helt spesielt helsemiljø her i Gudbrandsdalen.»
Da jeg kom til Oslo, fikk jeg høre at Øystein, en Chi Gong lærer jeg har gått hos, og Jens Bjørneboe samarbeidet om å få reist et minnesmerke over Eirik Blodøks.
Eirik hadde visstnok foretatt seg noe som fremdeles, den dag i dag, hadde store positive ringvirkninger for Norges befolkning. Jeg ble nysgjerrig og oppsøkte forskjellige biblioteker for å finne ut mer om denne viking-kongen.
Bestemte meg for å stikke innom Ida, en healer-venninne, for å høre hva hun mente om saken. I den forbindelse var det viktig å få nevnt at Beethoven og Schubert på en eller annen måte var involverte, på tross i at disse levde mye senere enn vikingtiden. Ida holdt til i det blå trehuset – biblioteket – i Drøbak.
Det var en eldre kvinne i blå morgenkåpe som åpnet. Hun virket litt forvirret. Jeg måtte forklare instendig at det var Ida jeg ville snakke med.
Ida´s kommentar var at jeg tilsynelatende fikk i meg nok citrin for tiden. Hun tok seg i det – det var en forsnakkelse. «Jeg mener sitron», sa hun.
Midnatts-klovnen
(Rapport fra drømmeland)
Jeg hadde mottatt hemmelig kunnskap om hvordan redde sykehuspasienter fra døden. Mine læremestere mintes jeg med takknemlighet. – Uten å bli sett, innhyllet i en usynligetskappe, måtte jeg, sminket som en klovn, snike meg inn på sykehuset ved midnattstid, finne frem til sykesengen, for der å vise mitt sanne klovneansikt. Hvis døden sto ved pasientens side, og det gjorde døden alltid – jeg mottok alltid pålitelige varsler – så ville mitt heslige klovneoppsyn skremme døden til de grader at døden ville flykte i vill panikk og ikke våge å vise seg i nærheten av denne pasienten på lange tider.
Runen Is i mitt liv
Runen Is kom til meg på slutten av 1999. Alt stanset opp, jeg kunne ikke lenger fungere skikkelig i min jobb. Jeg klarte ikke alt det jeg hadde klart tidligere, Det begynte med en autoimmun sykdom og endte etterhvert opp i en slags kronisk utmattelsestilstand.
Men jeg skjønte etterhvert (etter noen år), at for meg var runen Is en healing-rune, en bærer av transformasjon og en læremester. Den tvang meg til å stanse opp, til å se på mitt liv, og til å ta noen valg. Når noen dører lukker seg, åpner seg andre, som kan gi ny retning og nye perpektiver. –
Av og til må man stanse opp for å kunne komme videre. Av og til må man lukke øynene for å se klart. Tilsist lærte runen meg å stanse tiden, slik at jeg til enhver tid skulle ha evigheten i eie og fri adgang til gleden.
Med lukkede øyne ser jeg på runen Is og føler meg takknemlig. – «Du kom når jeg trengte deg mest. Men nå skilles våre veier for en stund inntil vi ser hverandre igjen når vi skal»
Placebo – the real thing
Jeg så et spennede TV-program igår, en vitenskapelig undersøkelse omkring placebo ble vist. Og det kunne bevises at placebo faktisk virket. Med placebo tenker vi på piller, men det ble også vist eksperimenter med «placebo-operasjoner». Kirurgene åpnet opp og lot som om de gjorde noe, Deretter sydde de igjen. Og pasienten? – Jo, pasienten ble frisk. Man kunne se det på røntgenbilder at positive forandringer var skjedd. –
Placebo virker ikke alltid, men såpass ofte at betydningen er signifikant. Så placebo er ikke «bare» – placebo virker – ingen tvil om det. – Men jeg synes noe mangler i forskningen. Man må stille seg spørsmålet «Hvorfor virker det?» Stiller man seg et slikt spørsmål, vil man før eller senere måtte konkludere vitenskapelig med at healing også faktisk virker, ikke alltid, men ofte, såpass ofte at det er signifikant.
Jeg ville foretrekke at man trakk healing inn fremfor å holde på placebo. Placebo er på en måte løgnaktig. Slik føles det ihvertfall for meg. Jeg antar at placebo vil miste sin virkning dersom pasienten idet han tar pillen får vite at det er en placebo-pille. – Men healing derimot, healing er ikke løgn.
Jeg har møtt mange healere i mitt liv, men jeg har faktisk aldri møtt noen healer som bevisst lyver, som er ute etter å lure noen. Alle healere jeg har møtt har hatt tro på sine evner og sett på det som en prosess i sannhet. Skeptikere kan si at healing ikke alltid virker, men det kan man faktisk også si om skolemedisin. Det virker ikke alltid det heller.
Både placebo og healing trekker veksler på troens mirakuløse kraft. Hvis man er overbevist om at noe virker, ikke bare i tankene, men også dypt ned i det ubevisste, vil kroppen reagere med å reparere seg selv. Kroppen ser ingen forskjell mellom fantasi og virkelighet. Det er lett å demonstrere. Bare forestill deg at du biter i en saftig sitron, så vil kjertlene reagere. – I idrettsmedisin har man også kunnet konstatere at å «løpe i fantasien» faktisk utvikler musklene og forbedrer prestasjoner.
Jeg ser frem til at det vil komme gjenombrudd i tradisjonell vitenskap på dette feltet, og til at grensene mellom vitenskap og magi vil mykes opp. Magi var en gang regnet som vitenskap, og magi vil kanskje oppleve en renessanse og påny ble regnet som en vitenskap. Magi bygger også på erfaringer, og er empirisk på sitt vis.
Effekten av healing
Mitt hovedproblem har hele tiden siden årtusenskiftet vært min kroniske tretthet. Et beslektet problem har vel vært misnøye og dårlig selvbilde. Siden legene ikke kunne hjelpe, var det vel naturlig at jeg forsøkte forskjellige former for healing. Det gikk så langt at jeg tok forskjellige former for healer-kursing selv, i håp om å kunne overvinne sykdommen.
Men ble jeg frisk? – Å neida, det ble jeg ikke, tenkte jeg. Men det hadde da vært en spennende reise uansett. Jeg har aldri møtt noen healier som ikke var oppriktige og trodde på det de holdt på med. Selv mistet jeg vel heller aldri troen på at healing virket. Men jeg var nødt til å undersøke nærmere om det var skjedd noe med meg i det hele tatt. og om det var noe jeg kunne følge opp. Kanskje jeg hadde misforstått helt hva healing gikk ut på.
Det har vært en langvarig prosess som har strukket seg over flere år. Forandringene har gått så sakte at det har vært vanskelig å se dem klart, men hvis jeg sammenligner meg selv nå med meg selv for noen år tilbake, er det skjedd vesentlige endringer – og endringene har å gjøre med å akseptere meg selv som jeg er, og å akseptere virkeligheten som den er.
Selv om min sykdom – kronisk tretthets-syndrom – fortsatt er der, så plager den meg ikke så mye lenger. Jeg klarer å ha et godt liv på tross av den. Og når jeg ser tilbake på veien jeg har gått, har adskillige nye dører åpnet seg, og jeg er blitt bedre istand til å se de mirakuløse sider ved naturen og verden omkring meg.
Det hjelper lite å motta healing hvis man ikke tror på det, og jeg tror på det i den grad at jeg ikke trenger mer healing i dette liv. Og når det gjelder kursing, sier jeg til meg selv: Jeg er ferdig på skolen. Nå er det på tide å bruke det jeg har lært. – Jeg er en healer, men jeg har bare en klient, og det er meg selv. Og jeg skal sørge for at jeg har det bra. Men medisinsk hjelp tar jeg gjerne imot – i den grad det finnes. Å søke hjelp hos gode leger har å gjøre med mitt forsett om å sørge for at jeg har det bra. Og finnes det hjelpemidler, så benytter jeg meg av dem.
Healing
«FIKS MEG !!!» sa jeg. Jeg har mottatt mye healing i mitt liv. I perioder så jeg på healere omtrent som guder og forventet at de kunne gjøre undere med én gang, ihvertfall i løpet av tre ganger. Selv kunne jeg ligge på benken og si: «Fiks meg !!!» – og bli svært skuffet hvis de ikke fikset meg. Men til slutt møtte jeg en vis mann som sa: «Fiks deg selv !!!». Jeg ble vel litt sur med en gang, men det var et av de bedre råd jeg har fått. Jeg har fulgt det, og har erfart at man får all den hjelpen man måtte trenge underveis, og at det ikke har noen hast. Det er igrunnen reisen som er det viktigste, og jeg har lært meg å nyte turen.
Odins Runer 