Religion som hjelpemiddel

Jeg har selv vært dypt religiøs, men jeg er det ikke lenger. Men når jeg var det, var det nødvendig for meg på min reise. Jeg tror at religion kan hjelpe søkende mennesker fremover i deres søken etter Gud, det absolutte, det høyeste gode, universet, eller hva man nå måtte kalle det – «du som er uten navn, og du som har tusen navn».

Idag trenger jeg ikke religionen og troen mer, da det er mulig for meg å erfare med min kropp, med mitt sinn, med mine sanser, det som jeg så lenge søkte etter. Det er blitt temmelig mange etterhvert, som kan dette. Men det er også temmelig mange, som fortsatt trenger religion. Det er naturlig å respektere dette og legge til rette for at folk kan få praktisere sin religion på en god måte.

 

Jeg våknet opp en dag til en skjønn, liten historie om Buddha, som kom til meg via en epost fra Heritage Witchcraft Academy. Og slik var historien: En mann er strandet på den ene siden av en stri elv. Der han står, er det stor fare og usikkerhet – men på den andre siden av elven, der er det trygt. Men det finnes ingen bro eller ferge. Så mannen samler trestykker, blader og kvister, og bygger seg en flåte solid nok til å ta ham over til den andre bredden. Ved å ligge på flåten og bruke armene til å padle, krysser han elva og kommer seg over til den siden der det er trygt å være.

Buddha stiller så munkene sine et spørsmål: «Hvordan ville dere synes det var om mannen, etter å ha krysset over elven sa til seg selv: «Denne flåten har tjent meg så godt, så jeg fester den på ryggen min og bærer den med meg videre?»

Munkene svarte at det ikke ville være fornuftig å klamre seg til flåten på en slik måte.

Buddha fortsetter: «Hva om han la fra seg flåten i takknemlighet, tenker at denne flåten har tjent ham godt, men at den ikke lenger er i bruk, og at han derfor kan legge den fra seg?» Munkene svarte at dette ville være riktig holdning.

Buddha avsluttet med å si: «Slik er det også med min lære. Den er som en flåte til å krysse over med – Ikke til å holde fast ved etterpå.»

Uenig med Buddha? – Tja – den eneste innvendingen jeg kan finne, er denne: Dersom en metode har tjent en vel, vil man vel ivre etter å fortelle om denne metoden til andre som gjerne vil krysse over? Men innvendingen holder ikke likevel. Når man er kommet seg trygt over, vil man oftest innse at hvert menneske har sin egen vei å gå, og at alt vil være i de beste hender uansett.