Noen tenker at evighet, det er et uendelig tidsrom. Jeg opplever det annerledes. Jeg oppfatter det synonymt med «tid og tidløshet». I tidløshet er alle øyeblikkene samlet, fra historiens begynnelse til det tidspunkt der alle mål er nådd, alle ønsker oppfyllt. Tiden er en horisontal akse i tilværelsen, som strekker seg fra fortid og inn i fremtiden. I den vertikale aksen, tidløsheten (evigheten) finnes det høyeste høye, fylt av glede og fryd, og den dypeste avgrunn der vi finner næring og kraft. De to aksene har et skjæringspunkt, som ligger i opplevelsen av nået, det øyeblikk vi befinner oss i. Begge akser er like nødvendige og like verdifulle. Når tiden blir for slitsom kan vi finne hvile og styrke i nået, i det tidløse. Og når det tidløse blir for statisk og vi lengter etter det store eventyret, kan det bare oppleves langs tidsaksen. For å kunne leve et godt og inspirerende liv må man kunne bevege seg langs begge akser. Det tror jeg er noe av meningen med livet.
Odins Runer 