(Rapport fra drømmeland)
Jeg var sammen noen venner som så seg om etter en større leilighet på Frogner i Oslo. Idet jeg rundet hjørnet inn mot Frogner Plass, skiftet plutselig tiden, og jeg var på 1800-tallet.
På Frogner Plass var det et yrende liv. Der var bouquinister der, som i Paris. En kraftig kar arbeidet seg intenst gjennom bøkene for å finne en bok han mente jeg ønsket eller trengte. Og idet jeg fikk boken, var jeg plutselig tilbake i nåtiden.
Boken hadde tittelen «Histoire de la famille de Batz, tomus XVII» og var mer en eske enn en bok. Jeg åpnet den og fant blant annet et hefte med tittelen «Blazon de la famille de Batz» med oversikt over varianter av familiens våpenskjold samt et hefte som fortalte hvordan en Colonel de Batz mistet sitt maison particulière i Paris. Han hadde blitt ruinert som følge av bøter pålagt ham av et hotell han hadde besøkt. I hotell-reglementet hadde det stått en bestemmelse som snirklete formulert gikk ut på at det var strengt forbudt og belagt med bøter å utsondre visse kroppslige væsker mellom klokken 7 om morgenen og klokken 6 om kvelden. Den egentlige betydningen var et forbud mot å ha sex på dagtid innenfor hotellets vegger, hvilket altså denne Colonel de Batz hadde hatt. –
Vel. Jeg lukket boken (esken), måtte finne igjen mine venner. De så seg om i en kjempestor leilighet like ved. Det var så mange rom at man lett kunne gå seg vill, hvilket jeg gjorde. Så traff jeg de tidligere eierne. En av dem lignet til forveksling på kommisær Japp fra Sctland Yard, som man møter i Poirot-filmene. De var på vei ut.
Jeg sto ved en skjenk og lurte på hvordan jeg skulle komme meg ut, da en eldre, distingvert kvinne passerte. Hun ble nysgjerrig og lurte på hvilken bok jeg hadde. Jeg viste henne den, og tilbød henne å låne den på ubestemt tid. Vi kunne utveksle telefonnumre, så kunne en av oss ringe, hvis boken var lest eller påkrevd. Hun tok med seg boken og gikk, og jeg var lettet og glad for å slippe å dra på den.
Odins Runer 