(Rapport fra drømmeland)
Jeg var i en italiensk storby for å forske på påskens egentlige betydning. En fugl satte meg på sporet av en glemt, av kirken undertrykt sekt fra middelalderen. Denne fuglen sang en spesiell variant av påskehymnen Stabat Mater. I stedet for «Stabat mater dolorosa» (om Maria som står med sorg i hjertet ved Jesu kors), sang de noe annet: «Stabat mater peligrosa» (om den farlige mor).
I denne sekten var det Maria som var mysteriets kjerne, ikke Jesus. Da Maria sto ved Jesu kors, ble hun så fyllt med kraft at hun grep inn og endret virkeligheten, slik at Jesu korfestelse fra da av aldri hadde funnet sted. De som var vitne til dette, tok til å dyrke Maria som en mirakelkvinne med makt over tid, historie og virkelighet.
Ved et tilfelle kom jeg over et manuskript med «Stabat mater peligrosa», men jeg mistet det, husket ikke lenger hvor. Jeg søkte ved å spørre meg frem blant katolske prester i Vatikanet, men de var skeptiske. Det var jo så vanlig for tiden, sa de, å søke alternative tolkninger av Maria-skikkelsen. Det var en trend som de ikke ønsket å støtte. Men uten at de var klar over det, var det nettopp disse realiteter som var årsaken til Maria’s høye status innen den katolske kirke.
Odins Runer 