Gjensyn med Rune Heivang

(Rapport fra drømmeland)

Var en tur nedover i Europa sammen med Vibeke for å oppleve hva Rune Heivang holdt på med for tiden. Det var mye folk der. Vi holdt til et slags buddhistisk tempel. Det var røde søyler over alt. Vi satt benket i en «ventekorridor». Munker kom forbi og serverte potetgull, store og runde. Jeg ville egentlig ikke ha, men det ble presset på meg.

Fra noen store pappesker ble det trukket opp noen røde plast-ting. Det var bare å forsyne seg. Jeg tok en og undersøkte den interressert. På den ene siden var noen fordypninger der man kunne trekke ut to typer fløyter (også i rød plast). Midt i var det en spalte der man fant en liten trykksak, der Rune hadde skrevet om øyeblikket, om nået. Brosjyren var på mange språk. På baksiden var en slags «scene», med tak, og jeg forsto at denne kunne brukes som et slags alter – der man kunne pynte med blomster og små figuriner hvis man ville.

En av Runes medhjelpere kom forbi, og han forklarte oss: «Nei, det mediteres ikke på mantraer lenger. Den tiden er over.» – «Å jasså, sier du det?», svarte jeg og understreket derpå at jeg mediterte på hva som helst jeg ville meditere på, uavhengig av hva andre mente.

Reklamer

Draculas endelikt

skjermbilde-2016-09-13-kl-21-28-24(Rapport fra drømmeland)

Tja, på morgenkvisten kom oppfølgeren til forrige drøm, der jeg måtte kjempe med grev Dracula. Da jeg våknet etter forrige drøm, var det et åpent spørsmål hvem som vant, men her kommer altså fortsettelsen, i min morgendrøm:

En ørkenby, føltes som det kunne vært i Nevada. En liten spøkelsesby, Western stil. I en bygning delte to firmaer plassen. Det var Rosie’s Motorsykkel-byrå, side om side med det kommunale notearkiv.

Jeg var innom notearkivet for å se etter sjelden gammel musikk for sopran på oppdrag av Vibeke. Det var på notearkivet jeg traff grev Dracula, som gravde i skuffene etter dramatisk orgelmusikk, Max Reger fortrinnsvis (Dracula var jo kjent som en dyktig organist).

Da han så meg ble det altså kamp mellom ham og meg, som skildret i forrige drøm. – Og hvordan gikk det? – Jo, jeg drepte ham, i selvforsvar. Og jeg dro hjem. Men som mordere flest – jeg måtte tilbake til «åstedet» for å se hva som skjedde der.

Jo, politietterforskning var igang, og utenfor huset støtte jeg på advokat Geir Lippestad, som gjerne ville ta på seg forsvarer-rollen i min sak, siden den var såpass interessant. Vel, jeg slo meg til ro med det, gikk inn i bygningen. Men denne gang svingte jeg til venstre, inn til Rosie’s motorsykkelbyrå, for å leie motorsykkel til Vibeke og meg, så vi kunne få oss noen forfriskende turer i det fri.