Velsignelse og forbannelse

Velsignet er den som velsigner – og forbannet er den som forbanner

Hvor har jeg hørt disse ordene? – Tror det må være naturen selv som har hvisket dem i mitt øre. Det har å gjøre med å ta ansvaret for sine uttrykte følelser. Det er alltid mange følelser og tanker som svever rundt. Det er først når man identifiserer seg med dem og uttrykker dem, at man gjør dem til sine. Og hvilke følelser man identifiserer seg med, det vil prege hele ens vesen. Så den som velsigner vil være full av velsignelser, mens den som forbanner vil være full av forbannelser.

Mange tenker at velsignelser og forbannelser har en virkning. Det kan godt hende det, men det har først og fremst en visning på en selv. Derfor er det riktig, og viktig, alltid å ta ansvar for de følelser man velger å identifisere seg med.

Jeg hørte engang en historie om en liten, gammel dame som levde i en liten fransk landsby. Hun kjedet seg, og syntes livet var meningsløst, men så plutselig tok hun på seg en oppgave, som hun trivdes med, og som gjorde hennes liv fullt av mening. Hver morgen sto hun opp, spiste sin petit déjeuner. Så gikk hun ut i landsbyen, og i tankene velsignet hun alle hun møtte, såvel mennesker som dyr. Og jeg ser henne for meg som et lykkelig menneske, full av velsignelser. Hennes hjerte var velsignet, og det var nok noe alle og enhver kunne merke