Fifty jars of light

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var historie og temaet var Egypt.

Det ble undervist om Egypt i tiden da pyramidene i Giza ble bygd. Undervisningen foregikk på engelsk. Professoren brakte oss med sine ord tilbake til Egypt, der vi fikk stifte bekjentskap med en helt spesiell yrkesgruppe, noen høyt respekterte spesialister.

Spesialistene, som ble kalt «kongemakere», hadde et godt utvalg av teknikker for å bygge opp et menneske på det åndelige plan. En av teknikkene de brukte ble kalt «fifty jars of light».

Det ble brukt tekniske hjelpemidler. Vi ble fortalt om hva det var, om fremstillings-prosessen, og om hvordan det ble brukt. Etter at jeg våknet husket jeg ikke i detalj noe særlig om denne teknikken, men jeg har en følelse av at jeg har lært noe likevel.

 

Equilibrium

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var uorganisk kjemi og temaet var metaller.
Professoren skrev på tavlen mens han sa:

«Equilibrium is the strongest metal in the world. – It has the power to restore truth».

Han snakket engelsk med tysk aksent. Det finnes ikke noe slikt metall i våkenland, men det finnes altså i drømmeland. Så i drømmeland kan man bruke dette metallet til å gjenopprette sannheten. – Kjekt å vite.

(Equilibrium er forøvrig et latinsk ord som betyr «likevekt» / «balanse»).

 

 

Elevers potensiale

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Jeg er ikke lenger bare student ved University of The Night – jeg har fått jobb der. Hipp Hurra. Riktignok bare en assistent-jobb, kanskje bare en sommerjobb, men likevel. Jeg syntes det var stas å få jobbe ved slik en ærverdig institusjon.

Faget var pedagogikk og emnet var viktigheten av å se elevers potensial. Jeg var sammen med endel skolelærere som fikk videreutdanning ved institusjonen. Min oppgave var todelt. For det første skulle jeg å ta meg av lærerstudentene på et mer privat og personlig plan, være med dem ut i pausene, prate med dem både gruppevis og enkeltvis, for å finne ut hvordan de selv hadde det og hva de fikk ut av undervisningen. For det annet skulle jeg ha samtaler med professorene, for å komme med innspill om hvordan undervisningen kunne forbedres og tilpasses studentene slik at disse fikk mer ut av undervisningen.

Det viste seg etterhvert at hovedblokkeringen for en god og effektiv undervisning var noen professorers manglende evne til å se sine elevers potensiale, hvilke muligheter som lå latent i deres sinn. Noen professorer syntes elevene var kjedelige og uinteressante. Selv hadde jeg opplevd det totalt motsatte i min omgang med dem, hvilket jeg forsøkte å formidle. Elevene var ofte usikre og plaget av manglende selvsikkerhet, men de var som dype brønner og deres potensiale skinte igjennom. Man kunne se det på dem, hvor vakre mennesker de var og hvor vidunderlig det ville være å se dem blomstre.

Ved min gjennomgang håpet jeg at samtlige professorer også ville kunne se dette potensiale i sine elever og bli inspirert av det. Da ville deres undervisning ikke bare bli teori, men i tillegg et levende eksempel på hva god undervisning kunne være. Jeg var hundre prosent overbevist om at de ville forstå dette, alle sammen, og at kvaliteten på professorenes undervisning ville heve seg noen hakk. Ved eksempelets makt ville da også lærerstudentene heves noen hakk med hensyn til deres egen undervisning når de etterhvert returnerte til deres egne undervisningsinstituasjoner.

 

Gråtens barn

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var kunsthistorie. Emnet var Chagalls akvareller.

Professoren spurte retorisk: Hva er hemmeligheten bak den spesielle glød man finner i Chagalls akvareller? – Jo det skal jeg fortelle dere nå, og dere er de første som får vite. –

Chagall samlet sine tårer på flaske og brukte tårevann når han malte. Penselen var alltid fyllt med tårer når den strøk over de tørre blokkene med vannfarge. Dette er den egentlige bakgrunnen til at Chagalls akvareller blant innvidde kalles for «gråtens barn». For uten tårer kunne han ikke male. Tårene var kilden til hans kunst.

Nye venner

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Vi er på spesialstudium informasjonsteknologi og programmering. Det er nytt semester – nye elever – kartleggingsfase. På tide å finne ut hvem man vil mingle med, finne folk med felles interesser.

En annen gutt og jeg svermer omkring en meget spesiell kvinnelig student. Hun er en mester innen faget og vi vil gjerne lære av henne, finne ut av hvordan hun får til det hun gjør.

Idet hun reiser seg for å ta en strekk, benytter den andre fyren anledningen til å stenge henne ute fra systemet ved noen kjappe tastetrykk. Hun blir temmelig irritert, men fyren lover å slippe henne til igjen dersom hun lover å lære oss gutta hva hun kan.

Hun ler og går med på det, er glad for og respekterer vår interesse for det hun har som sin spesialitet. Så er vi da blitt en kameratgjeng som sammen utforsker de dypere sider av faget, blir mestere på et nivå som andre ikke engang aner eksistensen av.

 

Menorah 11:11

(Rapport fra drømmeland)
(Ubiversity of the Night)

Da jeg bestemte meg for å skrive ned denne drømmen, som jeg hadde inatt, så jeg på klokken, og merket meg at den var 11:11. Det må vel bety at det er viktig å få den skrevet ned.

Vel det var en av disse universitetsdrømmene igjen (Université de la Nuït). Professoren viste oss en plansje lignenede bildet nedenfor, en syvarmet lysestake. Så spurte han oss om hva en slik lysestake ble kalt. Jeg sa at den kalles «Menorah» og er et hellig symbol i den jødiske religion. Originalen skal ha stått i Salomos tempel.

Professoren korrigerte meg. «Nei», sa han, «en slik lysestake kalles simpelthen «en syvarmet lysestake». «Hmm», tenkte jeg. «Det var et svært så «matter og fact svar». Meningen må nok være: «Ikke gjør ting mer kompliserte enn de er».

 

Diminutiv

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Yippi. Tilbake i seriedrømmene jeg kaller Nattuniversitetet. Denne gang var faget Skandinaviske Språk og temaet var Dimininutiv (kjælenavnsformen av personnavn).

Professoren brukte pekestokken der han pekte mot tavla og forklarte.

«I de skandinaviske språk», sa han, «forekom diminutiv mer i det svenske enn i det norske språk. Det er også verdt å merke seg, at det er en form som utelukkende viser seg i forbindelse med guttenavn, mannsnavn. Her ser dere noen eksempler på svensk bruk av diminutiv.» Han pekte på en tabell på tavlen:

Nils – Nisse
Michael – Micke
Lars – Lasse
Bo – Bosse
Per – Pelle
Karl – Kalle.

Norsk diminutiv er fattigere, da det ikke kan brukes på så mange av den totale mengden navn. Det kjennetegnes ved en tilføyelse av -mann eller -emann til stammen.

Eksemler: (han pekte)

Jens – Jensemann
Hans – Hansemann
Per – Peremann

En digresjon: «Noen navn blir oversatt fra et Skandinavisk land til et annet», forklarte professoren. «Det norske navnet Øystein blir til navnet Östen i Sverige. I den svenske formen kan enkelte adjektiv føyd til navnet skape misforståelser. Man kan si «snälla Östen», «goda Östen», men ikke «fjärran Östen».

Amenhotep

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var teologi og emnet var Jesu bønn, Fader Vår.

Bønnen avsluttes med ordet Amen, sa professoren, og Amen oversettes med ‘sannelig’, men hvis man undersøker originalskriftene med ultrafiolett lys finner man ut at fem bokstaver er radert bort. Det har opprinnelig stått Amenhotep. Så hos Matteus sluttet bønnen opprinnelig slik: «For riket er ditt, makten og æren i evighet, Amenhotep».

Dette beviser at den person Jesus kalte for Faderen, nærmere bestemt var Amenhotep, sannsynligvis farao Amenhotep som levde lang tid før Jesu tidsalder. Studier av det tidlige Egypt viser at farao Amenhotep var gjenstand for dyrkelse allerede på hans egen tid.

Vi står altså overfor en religiøs historieforfalskning av dimensjoner, og at sentrale sider av den kristne religion bygger på falske premisser. Man det er vanskelig å forestille seg at de kristne vil kunne tilpasse seg den nye virkelighet – til det vil nok dyrking av en egyptisk farao bli for eksotisk – konkluderte professoren.

My most live listener

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var engelsk historie, og emnet var kong Arthur og hans riddere. Blant studentene var også Sean Connery. Han var svært populær både blant professorer og studenter på grunn av sin skøyeraktige humor og sin oppfinnsomhet.

Ett av hans påfunn var å ri gjennom universitetsområdet maskert som ridder. Maskert som ridder og til hest var han høy som et hus. Jeg ropte opp til ham noen rosende ord om hans utkledning.

Professoren tok hans påfunn som et tegn på stor innlevelse i historien om kong Artur og hans riddere, så han smigret Sean Connery med betegnelsen «my most live listener».

Sammensatte mennesker

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Semesteret var ferdig, og jeg ble sendt hjem på ferie sammen med tusenvis av andre studenter. Universitetet var bygd omkring toppen av en pyramide av ufattelige dimensjoner. Så det var lang vei ned. men vi tok det som en sport, å svinge oss nedover trappe- og stillas-systemene. Da jeg var kommet ned passerte jeg langs parken nedenfor gamle Deichmanns hovedbibliotek. Biblioteket, som i min barndom hadde virket så stort og mektig, virket nå så lite og ubetydelig. Jeg ble nesten litt skuffet.

På en benk i parken var fire personer i ferd med å lage en slags forestilling. De så på meg og smilte i det jeg nærmet meg. «Se, der kommer det noen. Dette blir gøy dere.» – De var alle sammen i ferd med å sette seg sammen. Der lå løse kroppsdeler innpakket i gjennomsiktig plastikk. En hyggelig dame hadde fått skrudd på seg et bein og revet av plastikken omkring det, men manglet fortsatt det andre beinet fra leggen og ned.

Jeg gikk bort til dem for å slå av en prat. – «Jasså – dere er i ferd med å få av dere plastikken, ser jeg.» – «Er du ferdig alt, du da» svarte en blid og trivelig kar. – «Ja, og nå har jeg ferie», sa jeg, «så jeg må vel se til å komme meg videre.» Jeg ønsket de fire en god dag og ruslet avsted.