Portrettsamlingen

(Rapport fra drømmeland)

Ja nå sitter jeg her igjen, og skriver ned nattens drømmer. Jeg sto opp midt på natten, bare for å skrive ned noen stikkord, men her kommer altså den siste, som jeg hadde like før jeg våknet.

Jeg var med Vibeke til en foto-høyskole der hun en gang i tiden hadde gått. Hun skulle hente en stor boks med legendariske portrettfotografier hun hadde tatt. Skolen hadde brukt dem som eksempler i undervisningen av nye fotografer, men nå var tiden til å ta dem tilbake. Vi tok med boksen hjem, åpnet den, og så gjennom fotografiene. Det var portretter i svart-hvitt, mest et kvinnehode, stirrende rett fremover. Det samme bildet i tusenvis av eksemplarer, men med litt forskjellige ansiktsuttrykk for hvert bilde. Det som virkelig var merkelig med bildene, og som beviste at Vibeke var en mesterfotograf, en fotograf utenom det vanlige, var at portrettene hadde direkte inflytelse på det elektriske systemet i huset. Mens vi bladde i portrettene ble stuelyset slått av og på, Ovner og radioer – TV, alt ble slått av og på – og TVkanalene skiftet av seg selv. Portrettene var vakre og virkningsfulle.