Potili

Glemmer aldri denne fornøyelige historien. Slikt kunne jeg gjerne ha funnet på selv – for å ha det gøy. – En lykkelig boble-eier – ett eller annet sted i Norge, fant på, for moro skyld, å lakkere boblen sin i politiets farger (dengang) og male følgende tekst på dørene «POTILI» (altså ikke «POLITI», men «POTILI»). –

Han ble da, som forventet, stanset av noen sinte politimenn, som hevdet at det var ulovlig å kjøre rundt med en bil malt og merket som en politibil. Men mannen godtok ikke dette, pekte på teksten og gjorde oppmerksom på at det ikke sto «POLITI» på dørene, men noe annet. Han fikk medhold hos høyere instanser.

10204870011410380

Midnatts-klovnen

(Rapport fra drømmeland)

Jeg hadde mottatt hemmelig kunnskap om hvordan redde sykehuspasienter fra døden. Mine læremestere mintes jeg med takknemlighet. – Uten å bli sett, innhyllet i en usynligetskappe, måtte jeg, sminket som en klovn, snike meg inn på sykehuset ved midnattstid, finne frem til sykesengen, for der å vise mitt sanne klovneansikt. Hvis døden sto ved pasientens side, og det gjorde døden alltid – jeg mottok alltid pålitelige varsler – så ville mitt heslige klovneoppsyn skremme døden til de grader at døden ville flykte i vill panikk og ikke våge å vise seg i nærheten av denne pasienten på lange tider.

 

Humor-engelen Leseghiel

De fire erkeengler og deres egenart er godt kjent for de fleste, men det finnes også en egen engel for humor, som er mindre kjent. Og navnet er Leseghiel. Får man kontakt med denne er det fare for at man kan le seg ihjel, men det er jo ikke den værste måten å dø på. Det er ikke uten grunn at bibelen er så og si fri for humor, og det er ikke uten grunn at Leseghiel er en hemmeligholdt erke-engel – for humor er livsfarlig – men likevel – jeg bare elsker det – så jeg drister meg til å påkalle Leseghiel både titt og ofte – men jeg lever da fortsatt – til tross for mye latter.

10205127261321467

En «après vie» opplevelse

Av og til sitter jeg og dagdrømmer. Det blir nesten som å drømme om natten. Det hender historier kommer til meg. Denne gang, idag, kom en historie om et intervju for nyankomne til dødsriket, hvordan intervjuet kunne utspille seg. Her kommer et utdrag. Men jeg fortsetter nok å skrive på denne historien senere. Virker som om den kan være begynnelsen på noe:

Nå – hvordan var det da – livet som menneske på jord? Spesielt – svært spesielt, må jeg si. Hvordan vil du karakterisere det? Mmm – tjaa – enveiskjørt reise der tanker følelser og materielle strukturer møtes, enveiskjørt langs en tidsakse. Men det er jo bare en grov karakteristikk. Det var jo mye mer enn det. Det var en stor opplevelse egentlig.

Hva satt du spesielt pris på? At det var spennende først og fremst. Spenningen var tuftet på forestillingen om at mine kunnskaper var begrensede. Siden jeg ikke hadde noen facit for hånden, var jeg hele tiden spent på hva som ville skje, med meg, rundt meg, og med hele verden generelt. Den underlige forestilling om at jeg manglet noe var en følge av den førstnevnte forstilling. Dette førte til et drama der håp, lengsler og tilfredsstillelse danset ballett. Man blir virkelig revet med, men særlig behagelig er det ikke.

Noe annet jeg satte stor pris på var det som kalles humor. Humor er barn av et utvalg tanker og følelser. «Vinklinger» er et godt ord. Vinklinger, spesielle perspektiver, synsmåter som får kroppen til å riste i hikstende latterkuler. Å la seg lede av humoren inn i latterens verden er som å stoppe tiden, som å tre inn i et vidunderlig paradis. Men jeg skjønte aldri humorens vesen til bunns. Jeg mistenker at humoren er et levende vesen som lurer i kulissene, et vesen med en fantastisk og fengslende personlighet, som det går an å bli kjent med, som det går an å bli venner med. Skulle gjerne utforsket denne humoren grundigere. Kanskje jeg på tross av strevet kunne ønske meg enda et liv som menneske på jord. Kanskje jeg kunne finne ut av det?

 

Sigaren som han hev vunne

sigVi langt ute i februar, og påsken nærmet seg, med sang, påskeegg og kaniner. (Jeg har aldri riktig skjønt hva kaniner har med påsken å gjøre, men de er solid til stede). Jeg har vært med på mang en vakker påskefeiring i St Dominikus kirke på Majorstua, men det er en stund siden nå. Men uansett hva jeg er med på er min hukommelse alltid fiksert på humoristiske minner.

Vi sang mange vakre påskesalmer – og noen av dem var på nynorsk. Nynorsk er en vakker språkvariant, men jeg kan av og til misforstå med underlige og ytterst forvirrende tolkninger som resultat. I en påskesalme, som dreiet seg om Jesu lidelse og om hans seier på korset, sang vi i et vers noe om:

«sigaren som han hev vunne».

Jeg stusset over dette, ante jo ikke at Jesus røkte sigarer – heller ikke at han deltok på lotterier. Vel, Kjell Magne Bondevik røkte jo sigarer, så det var vel ikke regnet som så ille i kristne kretser, tenkte jeg. Og lotterier, det har man da til og med på bedehusene etter hva jeg har hørt.

Uansett – etter en vellykket oppstandelse måtte det jo ha smakt med en sigar, tenkte jeg. Det hadde han sannelig fortjent. Gjerne et glass whisky attpå til – det er jo ikke hver dag man bevitner slike mirakler. Men det var selvfølgelig feil oversatt fra nynorsk. «Seieren som han har vunnet», skulle det være, naturligvis.

Bartender, jeg?

Tja, jeg kan da noen miksetricks.

Påske-dram:
Legg en rosin i en tesil. La så en flaske 60% renne gjennom silen. Hvis fruktsmaken blir for markant, kan man droppe rosinen.

Dry Martini:
Gin og vermouth, Bør være så tørr som mulig, dvs minst mulig vermouth, bare en anelse, eller kanskje mindre enn det. Men man må ikke glemme at vermouthen er en viktig ingrediens. Uten den kan man ikke kalle det en martini. Så det beste er å shake gin’en i nærvær av en uåpnet flaske Noilly prat. Enda mer avansert – shake den uten annet enn en uåpnet flaske vermouth i tankene, (men selv om det er bare i tankene bør det være Noilly prat). – Og så må man ikke glemme å tilsette en oliven. Den er uhyre viktig for det endelige resultat. Da sier jeg bare skål.

 

Setersetersetra

eller Sætersætersætra (foreslått, men avvist). – Ja, det finnes faktisk et sted som heter det. Men det må da være en bakgrunn for navnevalget, tenker jeg. – Kanskje man bare ville gjøre det KLINKENDE KLART – at dette var en seter, i tilfelle noen skulle være det minste i tvil. – Men derved røper man jo, at det kan finnes grunner for å mene, at stedet ikke er en seter. Ellers hadde man vel ikke vært så påståelige gjennom navnevalget.

14238372_10207140611973975_5881861359691398529_n

Krefter – det finnes så mange slags

kraftDet snakkes mye om kvinnekraft, men det snakkes også om fiskekraft, om arbeidskraft, elektrisk kraft og om buljong, som er konsentrert kraft av kylling, fisk eller kjøtt. Hvilken kraft som egner seg best, avhenger helt av situasjonen. Noen krefter er skjulte, mens andre er helt åpenbare. Noen blir det gode supper av, mens andre påvirker samfunnet omkring oss, og noen er det farlig å berøre. Urkraft skal også være så bra. Jeg forsøkte å koke kraft av et gammelt lommeur, som jeg fant i en skuff. Vel – resultatet ble heller tynt, men det kan jo skyldes at det ikke var trukket opp