Jeg drømte en natt at Chagall’s akvareller ble kalt «gråtens barn», da de ble til ved at Chagall vetet sin akvarell-pensel med tårer da han malte dem.
Jeg tenkte – dette måtte kunne være en fin trøst for de som gråter: Ta frem akvarell skrinet – samle dine tårer i penselen, stryk den mot fargene og mal. Gråt så mye du kan. Jo mere du gråter, jo vakrere blir sluttresultatet. Når bildet er ferdig, er sorgen lindret. Kanskje kommer den tilbake, men da kommer det kanskje tårer nok til enda et bilde. Bildene blir dine egne «gråtens barn». Jeg tror nok de vil få en særegen glød, slik Chagall sine akvareller hadde. Lykke til med sorgen. Måtte du finne lindring, og måtte tårene bære frukter.
Det har vært perioder i livet da jeg selv har grått mye. Leit, synes jeg, at jeg ikke allerede da, hadde fått denne drømmen som en veiledning.
Mange mennesker sier: «Ikke gråt». Det sier aldri jeg. Det finnes intet rensemiddel så godt som tårer. Så jeg sier heller: «Gråt så mye du kan». Tårer er kjærlighet i flytende form.
Odins Runer 