Rett som det er, skjer det ting som vi har behov for å forklare. Jeg tenker nå spesielt på naturfenomener, gjerne dramatiske sådanne. Hvilke forklaringer som blir brukt har variert opp gjennom tidene avhengig av kunnskap og virkelighetssyn. I vår tid er det den naturvitenskapelige forklaringsmodell som dominerer. I vikingtiden så man kanskje dine guders lynne og aktiviteter som en forklaring.
Det som kjennetegner vår tid, slik jeg ser det, er at virkelighetsforståelsen blant folk er blitt mye mer rikholdig og variert. Man omfavner gjerne naturvitenskapen, men har ikke lenger noen klokkertro på at den kan forklare alt. Man antar nok, og det med rette, at vitenskapen om noen år vil vite adskillig mer enn idag, og at dagens vitenskapelige skråsikkerhet, i fremtiden kanskje vil møte noen overbærende smil. – Dermed står man fritt til å velge andre forklaringsmodeller, enten som et supplement, eller som et alternativ.
Det som er fascinerende, synes jeg, er at forskjellige forklaringsmodeller godt kan stilles ved siden av hverandre uten å være i opposisjon, men snarere som forskjellige vinklinger på et fenomen. Et typisk eksempel på dette er bibelens skapelsesberetning stilt opp mot Darwins teorier om menneskehetens tilblivelse. I en periode ble dette sett på som en konflikt der man måtte velge enten / eller. Men i dagens samfunn kan disse synsmåter leve godt sammen selv hos et enkeltindivid.
Det er fullt mulig å betrakte Darwins teorier som viktige og sikkert riktige samtidig som man synes det samme om bibelens beretninger. Det er mulig dersom man ser på Darwins forklaring som en biologisk forklaringsmodell, mens bibelens forklaring ses på som en spirituell / religiøs forklaringsmodell der en skapers rolle i dette legges vekt på. Det kan være to sider av samme sak.
Men en forklaringsmodell er kun en forklaringsmodell. Selv tviholder jeg ikke på noen av dem, men stiller meg åpen. Jeg kan godt leke med forskjellige forklaringsmodeller, men det forblir en lek.
Odins Runer 