Dette er et merkelig spørsmål, som om kunsten skal få deg til å tenke bestemte tanker. Jeg har alltid trodd at det dreide seg om å like eller ikke like. Det blir som musikk. Enten liker man den eller man liker den ikke. Dersom man ikke liker den, hjelper det lite å «forklare den». Det blir som å forklare en vits, eller som «humor-analyse» for å forløse latteren hos et krevende publikum. En forklaring min kjære far brukte, var: «Det er nok symbolsk.» – Ja, kanskje noen blir klokere av det, hvem vet?
Jeg glemmer aldri en utstilling på Høvikodden. Der var det på en hvit vegg utstilt 14 oljemalerier, kvadratiske, alle i lik størrelse, alle uinnrammede, og alle malt i ensfarget hvitt uten noen nyanser jeg kunne oppdage. Og tittelen på maleriene (som ofte er endel av kunstverket) var «Uten tittel nr.1», «Uten tittel nr.2» osv opp til det siste bildet som hadde tittelen «Uten tittel nr.14». Jeg syntes det var knakende festlig. Kunne godt tenkt meg å ha dem på veggen hjemme dersom jeg hadde hatt stor stue, men ville ikke vært villig til å betale stort mer enn for materialene. Var det kunst? – Ja, fordi de henger på Høvikodden, vil vel noen si. – Ja, fordi jeg liker dem, ville vel jeg ha sagt. Men for meg har ikke kunst med penger eller status å gjøre, men med opplevelse.
Odins Runer 