Definisjonsmyndighet

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var nyansatt som IT-ansvarlig ved Nattbiblioteket. Jeg småpratet med sjefen (nattbibliotekaren) og hennes assistent, øste ut av meg kunnskap og anekdoter omkring mitt fag, som jeg elsket, og som like mye var en hobby som en jobb. Begge to virket som nyfrelste i forhold til alle de positive mulighetene, og kommenterte (sammen med meg) bedrevitende de som var skeptiske til faget og til IT generelt.

De forundret seg over noen pakker jeg hadde på bordet – pakker med enkle gjenstander som jeg skulle sende av gårde. Så jeg forklarte: Joda – jeg og mine venner, vi sender regelmessig gjenstander til sentralrådet for søkemotorer, som utgjør den øverste definisjonsmyndighet, som eksempler på hva ting er.

Enkelt forklart: Vi sender en kaffekopp, som eksempel på hva en kaffekopp er, hvordan den ser ut, og hvordan den føles. På den måten er vi med på å påvirke hvilke svar du vil få, når du foretar et søk mot de store søkemotorene, som for eksempel Google. Og på den måten er vi i ytterste konsekvens med på å definere selve virkeligheten.

Nattbibliotekaren og hennes assistent var fulle av beundring.